tirsdag 28. mai 2013

Vendehals - en rar fugl!






Den er som regel vanskelig å studere på nært hold. Men får vi den i handa, forstår vi hvorfor den heter nettopp vendehals: den snur og vrir på hodet/halsen - for å skremme, sikkert, men det er egentlig bare komisk - for oss i hvert fall! Her er et lite studium.
 

Litt smått og godt


Syngende vendehals
Jeg prøver meg stadig fram med foto'n - og dette er noe av det jeg fikk "fanga" en dag på hytta.
Gulerle hunn. Ikke så fargesterk
 men flott likevel
Gulerle hann (Såerle)





Brunnakke hann
 
Buskskvett hann
Linerle hann
 













Noe annet enn fugl...


Nytt fotoutstyr = nye muligheter. Når jeg er på farten, dukker det jo opp litt liv nå og da, og noen ganger får jeg også trykket på utløserknappen i tide. Her er noen få dyrebilder: elg, rev og hare, vanlige arter i Trysilskogen, men like artig hver gang jeg ser dem.





Slagugle og lappugle "i boks"!


Til tross for det jeg vil kalle et magert smågnagerår her i Trysil, så er jeg så heldig i år ha begge disse store flotte uglene i fuglekasser/plattinger! Den 23. mai i år ble en virkelig merkedag for en fuglemann da begge disse artene ble funnet - slagugle for andre gang (hadde også i 2011) og lappugle for første gang!! Fantastisk moro, nå har jeg fått lønn for "strevet" med kassesnekring og -oppsetting gjennom en årrekke. Noen flottere arter å jobbe med i den sammenheng fins ikke her i landet, og nå har jeg altså fått det til! Og dette er forøvrig bare et oppgangsår - før 2014 som bør bli toppåret for smågnagere i denne syklusen...

tirsdag 21. mai 2013

      Men også i år har vi store ugler i skogen!


Lappugla hekker i Hedmark i år også! Visstnok i større antall enn noen gang(!) En fantastisk fugl, eksotisk og ekte, en smak av russisk taiga. Bildet er tatt nå nylig... (digiscoping: kompaktkamera og teleskop)



                          Perleuglekasse-sjekk





Det meldes om bra med mus og ugler fra andre steder i Hedmark - men her på berget er det mer "så som så". Fra midt i mai har jeg undersøkt de fleste av kassene mine, i hvert fall over 50, og bare tre perleugler har kikka ut av kassa, og en av et hulltre, da jeg skrapa på trestammen. Ganske dårlig altså.

 Men det er selvfølgelig artig hver gang det er noe liv å oppdage. Det er et oppgangsår for smågnagere, og fortsetter det videre utover sommeren og høsten, kan det bli spennende etter hvert...






søndag 5. mai 2013

       Fugl og fisk på hytta - fortsatt vinter!




 Det snør og snør, og skaran bærer meg fortsatt i begynnelsen av mai!! Likevel dukker den ene fuglearten etter den andre opp i Drevdalen. Jeg er der stadig, og prøver å få med meg det meste...
En varsler prøvde å ta en av finkene som satt i nettet på forplassen - men måtte sjøl til pers! "Slakter" kalles den, og den er nesten farlig å hiolde i handa, for den river og sliter med det sterke nebbet.
Rødstjert, en afrikatrekker, burde egentlig vente til snø og is forvant. Men denne flott hannen, årets første, trosset de vanskelig forholdene.

To bjørkefink hanner, ser veldig forskjellig ut, men det er fordi de er kommet litt ulikt i bremfellingen; det grå skal slites vekk slik at hodet blir glinsende svart. Det er ikke så mye av denne enda; flokkene er fortsatt nede i lavlandet.
Men grønnsisiken er flott nå, og som i fjor ser det ut til at det er en bra bestand av denne arten.




 


                                                                          
 
Svarttrosten må også ty til mat på fuglebrettet så tidlig på våren. De er særlig glad i frukt, så jeg legger ut en del epler. Her er ei hoe.

Ellers er det sett både enkeltbekkasin, skogsnipe, myrhauk, vendehals, sivspurv og flere som ikke kan livnære seg på utlagt mat. Disse har fortsatt en tøff tilværelse i snøhaugen...





Og så ble det litt fisk.... første gang jeg har prøvd å fiske med stang og spinner med ski på beina!

Endelig en skikkelig

"fjørhana-leik"!



Da jeg fikk tilbud om å få benytte kamuflasjen til Rune Moen på tiurleiken "hans", måtte jeg jo gripe sjansen. Dette var natt til 2. mai, og vær og føre var optimale. Jeg var på plass i teltet ved 20-tida, og tiurene slo seg inn på leiken i mørkningen, med litt knepping for å vise rivalene at de var på plass og klar til morraspillet. Ei rugde, årets først for min del, pistret over meg like før det ble helt mørkt - og da begynte ei perleugle like ved... Den holdt det gående, med små avbrudd, til langt utpå morgenkvisten.

Og i skumringen begynte tiur-spillet, forsiktig først, så fullt spill. Ei røy eller to var også å høre kakle. Hanene var spredt over et større område, et stykke unna meg, og det var lite egentlig fart over sakene de første par timene. De gikk bare og spilte for seg sjøl. Jeg kunne se eller høre minst 6 tiurer.

Men så ble det litt mer liv; det smalt i vinger (og nebb) da to haner møtte til kamp, dessverre litt langt unna eller bak teltet... Likevel var jo dette akkurat det jeg var kommet for å oppleve! Og en av de sentrale hanene kom etter hvert rimelig nær meg - i godt lys slik at jeg fikk se det flotte fargespillet i fjærdrakta og de blodrøde "øyebrynene". Veldig flott!

Samtidig hørte jeg orrhaner i spill et stykke unna, noen  traner trompeterte stadig, og en svartspett stommet kraftig og lenge på ei tørrfuru like ved leiken. Det var ikke stille et minutt i løpet av hele natta og morgenen. En opplevelse som ga mersmak!