mandag 14. juli 2014

Enda mere viltkamera-bruk
- på fiskeørnredet vi bygde
 
 
Veldig spennende å hente bildebrikka fra det viltkameraet som sto oppe i et par måneder ved vårt nybygde fiskeørnrede... Masse "tomme" bilder de første ukene, bare utløst av vinden - men så en dag i slutten av april så var fiskeørna på redet!! Og den kom tilbake stadig den neste måneden. Noen hekking var det likevel dessverre ikke å registrere da vi henta minnebrikka mot slutten av mai...
 
 
 
Men det hadde vært annet liv på redet i løpet av noen uker i april-mai.
Bl.a. en fjellvåk - faktisk nesten en sjeldenhet i Trysil de siste åra.
 
Fjellvåk
 
Fugl som vanligvis hekker i kvistreder i trær, tiltrekkes nok av en såpass stor "kvisthaug" som et "fiskeørnrede", om det så er menneskelaga. Likevel litt overraskende at tre falkearter var på besøk. Dvergfalk kan forresten faktisk hekke i slike reder en sjelden gang.
 
Dvergfalk
 
Og tårnfalken tar gjerne, som dvergfalken, i bruk kvistreder, særlig dem som er bygd av kråka. Flere besøk av denne falken gjennom våren viste at den nok hekka i nærheten - kanskje i ei kasse satt opp for tårnfalk(?)
 
Tårnfalk hann
 
Mest overraskende var nok lerkefalk.
Bare ett eneste hekkeforsøk er dokumentert i kommunen gjennom åra(!) Og selv om den sikkert hekker år om annet i Trysil, blir det bare gjort sporadiske observasjoner.
Men på redet vårt var den altså noen ganger. Hekker den i et kråkerede i nærheten, tro?
 
Lerkefalk
 
 
Rødstjert og varsler lurte kanskje på hva dette var - uten at det trolig var av særlig interesse...
 
Varsler
 
Et morsomt viltkamera-prosjekt! Ga mersmak, kommer til å bli gjentatt seinere år!
 
 
 
 
 
 
 
 
Viltkamera
på slaguglekasser og
                redeplattinger                
                                                                    
 
Fort gjort å summere opp resultatene fra viltkameraene vi satte opp på tre redeplattinger - egentlig mynta på lappugle... For vi så ikke snurten av noen ugler, bare en og annen trost og annen småfugl - som denne kjøttmeisen som sikkert lurte fælt på hva dette var for slas doning høyt oppe i ei gran... Og ikke ble det hekking i noen av de andre plattingene heller. Bedre lykke neste år altså, når det gjelder akkurat disse borti 100 plattingene.


Også ved to av slaguglekassene våre prøvde vi å få registrert om det skulle komme innom ei stor ugle gjennom ettervinteren og våren. Og det gjorde det jo forsåvidt: Slagugla (hannen?) var på inspeksjon to ganger - men noen hekking ble det ikke. Hoa som hekka i denne kassa i 2013 hadde stukket av med en annen "fyr" 2-3 kilometer unna...

Slagugle i flyhullet på den samme kassa det var hekking i i 2013
 - men som altså viste seg å forbli tom i 2014...

Men tårnfalken er en trofast kassefugl i Trysil - også i slaguglekasser. Riktignok ble det ingen hekking likevel akkurat her (fordi slagugla hevda revir her?). Men i flere slike store kasser i det samme området og andre steder i kommunen,
 fikk falken fram fine ungekull.
 
 
 
 
 
Viltkamera - på utlagt åte
 
 
 
 
Artigst å ta bilder med "vanlig kamera", ja. Men å bruke viltkamera er også spennende. Vi prøvde flere slike på ettervinteren og våren  - med litt blanda resultater, kanskje - men likevel absolutt vellykka som prøveprosjekt.
Vi fikk tak i fallvilt - noen rådyr og en elgkalv - og fant det vi håpa skulle være en fin plass, i høyereliggende skogstrakter i Trysil. Egentlig håpa vi på at det skulle gi muligheter for fotgrafering allerede nå i våres. Men så ble det i stedet til at vi prioriterte å teste om selve åteplassen virkelig tiltrakk seg noe spennende - med tanke på fotoprosjekter neste vinter. Kan være greit å venne viltet til at det fins mat å få, over en lengre periode, uten mulige forstyrrelser fra vår side.
 
Og etter hvert dukka det opp den ene arten etter den andre - nesten alt vi hadde håpa på! Kråkefugl, lavskrike, nøtteskrike og kråker, var først på pletten. Ravnen var som ventet adskillig mer forsiktig, men kom frampå den også. Og så kom kongeørna! Ikke lang ventetid på denne heller. Og den var der mye, både tidlig og seint og midt på dagen.
 






 
 
 
 
 
Også måren var frampå noen ganger, dvs. noen netter. En urolig fyr, vanskelig å få gode bilder av med infrarødt lys og forholdsvis lang lukkertid.
 
 
 
 
Og så kom reven. Den mest forsiktige og mistenksomme av de dyra/fuglene som besøkte åtet. Helst kom den i ly av nattemørket. Den så ut til å registrere, og mislike, den infrarøde blitzen.
 
En veldig sjelden gang kom reven på åtet også i dagslys.
 
 
Men den arten vi virkelig håpa på, var jerven. Og den kom! Først litt forsiktig på natta. Så til alle døgnets tider. Det gikk hardt ut over åtet; det ble fort delt opp og spist eller tatt med (og gjemt et annet sted?) selv om vi hadde tjora skrottene fast etter alle kunstens regler, med ståltråd og kjetting. I blant var den på plass allerede natta etter at vi hadde vært der og lagt ut en ny rådyrskrott! Moro med en så eksklusiv art! Den var stadig på bildebrikka så lenge det var mat å finne utover ettervinteren.

 
  
 
 
 
Vi gleder oss til neste sesong.
Da håper vi det skal gå an å få noen "ordentlige" bilder av dette flotte dyret!