mandag 28. november 2016

Spurvehauken slår til



Vi forer småfuglene året rundt. Det vet de fastboende godt, og de får stadig følge av noen tilfeldige gjester som ellers bare streifer omkring. Særlig på høsten kommer det mye fugl innom for å proviantere under veis eller før de forlater våre trakter for en stund.

Men det er jo ikke helt ufarlig å besøke slike faste spisesteder. For der det stadig er "småfugl", kommer det også større fugler - som ikke er ute etter solsikkefrø!


Spurvehauken slår til når man minst venter det; å angripe som lyn fra klar himmel er jo taktikken dens.

I mellom ser vi hauken, kanskje bare i farten på bomtur gjennom hagen fordi en meis hadde oppdaget den og fikk varslet resten av flokken, eller vi aner at den er i nærheten fordi vi hører intens varsling og fuglene enten forsvinner eller stivner der de sitter.


Denne flotte hannen så vi flere ganger. Men det var jo ekstra stas da den slo en pilfink og satte seg med byttet midt på plenen bare noen få meter fra stuevinduet!

Vi fikk virkelig studere hauken, som spiste seg mett - før den forsvant med restene.










Så lenge skjærene var i flertall og hauken satt rolig, demonstrerte de at de ikke var det minste redde. Men da hauken gjorde et utfall, skvatt de unna - ei kort stund.

Pilfink er god mat!





En dag fikk vi studert den på enda nærmere hold. Vi hadde sett at den var ringmerket før, og nå fant vi ut at den var merket av en annen i Trysil RG ikke så langt unna.








  Ingen spøk å bli utsatt for nebb og klør av denne karen. Vi kan bare tenke oss hvordan en småfugl kjenner det...

                        Sommermerking

Vi ringmerker fugl året rundt. På våren og sommeren er det de som hekker i fuglekassene våre, som blir prioritert, men vi begynner også så smått "høstfangsten" allerede i juli, med nett på forplass eller med lokkelyd i krattet. Flere av "sommerfuglene", f.eks. løvsanger, begynner trekket allerede midt i måneden, og skal vi få med oss disse artene, må vi begynne tidlig - i mens andre arter, som tårnfalk, fortsatt kan ha unger i redene.
Kjernebiter








I år ble det egentlig ganske moderat med slik sommeraktivitet. Men en kjernebiter var det morsomt å få nærkontakt med. Dette er en art som er ganske ny i Trysil. Den er blitt sett nå og da i mange år, men det er først de siste ti åra eller så at arten blir registrert årlig.







Ringdue
Enda "nyere" på forplassene, er ringdua. Ja, den er ikke egentlig noen nykommer, men de siste to, tre åra har visst duebestanden eksplodert! Eller kanskje det bare er slik at ringduene nå først har forstått at solsikkefrø er godt(?) For både hjemme og på hytta "støvsuger" ringduene forplassen for frø. Greit nok hjemme der vi kan legge ut mat hver dag - og samtidig "gi duene reisepass", altså jage dem unna når vi syns de har fått nok!

Men når vi drar fra hytta, forstår duene at kysten er klar så snart de ser baklysene på bilen vår, og festen er i gang(!) Vanskelig å holde en bra bestand av småfugl ved hytta, når duene har overtatt plassen. Særlig går det ut over bjørkefink og andre finkefugler som helst finner maten på bakken. Dyrt blir det også! "Noe" må gjøres med dette...

Hagesanger
Gråsisik hann










Ellers ble det altså bare sporadisk fangst og merking i sommer. Forhåpentligvis blir det bedre utover høsten når hovedtrekket sørover er i gang...




                             Tid for tårnfalk


Første del av juli er en travel tid for oss, for da har tårnfalken som regel merkestore unger. Vi begynner ofte i slutten av juni, og de seineste kullene er "klare" en måned seinere. Ingen lengre ferietur for oss på den tiden altså!

Ungene vi merker, er fra 6-7 dager gamle og til de er flyvedyktige i en alder av ca 30 dager. Helst prøver vi å besøke kassene da ungene er 2-3 uker gamle. Det betyr at vi må ta et par rundturer for å få med oss alle kullene.

"Dårlig smågnagerår, sa du? Det har jeg ikke sett noe til!"


2016 var jo et heller dårlig smågnager-år.


Likevel var det over 50 par som gikk til hekking i våre kasser, og vi merka litt over 200 unger i disse. Det var litt færre enn i 2015 (- og veldig mye færre enn i toppårene, f.eks i 2011).

Mange falkepar klarte altså å finne nok mat tross alt. De er noen fabelaktige jegere. Tårnfalken trenger mus for å fostre opp unger, men sper på med insekter, firfisler og småfugl.



fredag 25. november 2016


Dvergfalk 

i kunstig rede

Hvert år pleier vi å få hekking av dvergfalk i ett eller flere av våre kunstige reder satt opp nettopp med tanke på denne arten. 
Vi fant to hekkinger i 2016.





Dvergfalken bygger ikke rede selv og er altså avhengig i å finne reder laget av andre fugler, f.eks. kråke eller våk. Den liker litt åpent landskap, og det er mange områder i Trysil der den ser ut til å trives, enten det er i mosaikken av myrer og skogtapper eller ved vann og dyrka mark. Forutsetningen er likevel først og fremst at det må være et rimelig rikt liv av byttedyr, nemlig småfugl.

Kråka kan også hekke på slike steder, og det drar falken nytte av  - året etter. Men det er ikke spesielt mye kråke i Trysilskogen - så det er faktisk hjelp i våre kunstige reder. Et "klatretre" som står litt for seg selv eller i en skogkrull, er et bra sted å sette opp et kunstig "kråkerede", og gjerne så høyt i toppen som mulig, men med litt greinverk omkring som ly og skjul.





Vi har funnet opptil 5 unger hos dvergfalken, men i år var det bare 2+3 unger. 

Det var et veldig dårlig år for småfuglene i 2015, og det førte nok til at det var færre hekkende par av flere arter denne sesongen. Derfor var det bra at dvergfalken i det hele tatt gikk til hekking. 

Men de parene som prøvde, opplevde en gunstig sommer siden mange fuglearter fikk sine ungekull på vingene - og altså kunne bli mat for dvergfalken(!)  







                 Noen dyr vi møtte på i sommer













torsdag 24. november 2016

                                  Vandrefalk



Vi hadde venta i flere år på at vandrefalken skulle hekke i "vårt område". Og da den først kom, var det ikke bare en tilfeldig hekking, men nesten årlig.
Det er ett av vårens høydepunkter å få være med og sjekke om falken er der og hvordan stoda er på reirhylla.

Første besøk i slutten av juni viste at det var hekking - men ungene var for små for merking. Falken hadde begynt hekkingen litt seinere enn tidligere år.



Så da tok vi en ny tur ti dager seinere - da ungene var store nok. Vi merker med spesielle ringer som del av "Prosjekt Vandrefalk".



Rune var "klatrer" begge gangene. Ingen vanskelig klatring, men det er laangt ned fra redehylla!










Det var tre unger, som det har vært de fleste årene.
Veiing og måling for å sjekke kondisjon og kjønn, hører med til prosedyren.











Og så er det fint å få holde i og virkelig studere disse flotte fuglene!

Gråfluesnapper

Det hender vi finner reir av gråfluesnapper, helst i nisjer i trær eller på noen små "hyller" på bygninger, men også i åpne fuglekasser.

I år fant vi tre slike hekkinger.