fredag 9. desember 2016

               Vinterlagring i "fryseboksen"




Mange fuglearter lagrer mat når det er overskudd av det. Og noen fant opp "fryseboks-prinsippet" lenge før vi mennesker visste hva en fryser var, f.eks. spurveugla. De benytter seg av hulltrær eller oppsatte fuglekasser av gunstig størrelse, og bruker høsten til å fylle opp med ferskmat om den er tilgjengelig - og henter den igjen når/om det skulle bli smalhans utpå vinteren.







Det sier mye om forekomsten av smågnagere i skogen om man studerer innholdet i noen slike "frysere". Noen år er det lite eller ingen mus å lagre, bare småfugl, for spurveugla er en ram småfugljeger. Men helst tar den mus. Det er mer mat i slike.

Og denne høsten kan det se ut som om musene er på frammarsj igjen etter flere magre år. Men etter det vi fant ut ved å sjekke ca 60 kasser som kan passe spurveugla, var det veldig ujevnt med mat. Vi gleder oss likevel over de positive tegn som var å finne. For det var tildels mye mus og forholdsvis lite fugl. Over 60 byttedyr i ei kasse, var jo bra!



I tillegg til flere musearter var det ganske mye spissmus.

Og av fugl fant vi mest meiser, faktisk var alle de lokale meiseartene representert: mest granmeis og kjøttmeis i tillegg til blåmeis, svartmeis, toppmeis, stjertmeis og spettmeis pluss fuglekonge og en rødvingetrost.

Men altså, egentlig ikke så mye fugl totalt sett. Det tegner bra med tanke på våren: kanskje det er såpass med smågnagere at det faktisk blir en del uglehekkinger igjen(?) Det er noen år siden sist.
Vi går i hvert fall vinteren rimelig lyst i møte sammen med spurveugla!

Rognebærspisere


Det var tildels veldig bra med rognebær denne høsten. Forresten var det mye bær (skogsbær) av alle slag. Det er jo "mat for mons"! Dvs først og fremst er det mat for diverse troster, men også for sidensvansen - om det er noe bær igjen til dem når de kommer seinhøstes... Dessuten er bær også føde for bl.a. mus både på høsten og som vintermat under snøen.

Ettersom høsten skred fram og rognebæra så ut til å være modne - og vi så at trosten forsynte seg av skogsbær - så håpet vi at denne gangen så kom kanskje sidensvansen først til matfatet(?)


Men, nei da, plutselig var det trost, særlig gråtrost over alt der det fantes rogn, også i trærne som kanter vegene, midt blant folk og trafikk, og som trosten ofte nøler med å ta. Det tok ikke veldig lenge før trærne var så godt som tomme.














Og så kom sidensvansen! Akkurat som normalt altså, like etter at trosten hadde tatt det aller meste... Det betydde at vi så bare noen småflokker som satt i noen hagebærbusker og ellers fløy omkring eller satt på lystråden, før de forsvant.




















Vi hamstra rognebær i god tid og hengte ut ved huset. Og det kom jo noen slengere både av gråtrost og sidensvans, men vi hadde egentlig bær til langt flere...

Kanskje det kommer noen flere bærspisere i løpet av vinteren?


torsdag 8. desember 2016


                         Høstfugl i nettet


Aktiviteten vår om høsten på fuglefronten er bl.a. å ringmerke fugl som samles for å trekke vekk fra Trysil, eller som trekker gjennom området - og de som ser ut til å bestemme seg for å bli her i vinter. Enda i mens det er unger i redene hos noen arter, som f.eks. tårnfalk, så begynner høsten for andre, dvs. allerede i juli.

Så tidlig kom vi ikke i gang, det ble egentlig bare sporadisk fangst med lyd i krattet på hytta, noe som ofte gir mange forskjellige arter som resultat og med mat som lokkemiddel der og hjemme.
Men seinhøstes var vi bra aktive på forplassen ved huset, med fangst flere økter i uka.

Her er noen bilder av noen av de artene vi kom borti i høst, ikke helt i kronologisk rekkefølge, men noen fra forplass og noen fra krattet.


Blåstrupe. Opptrer i lavlandet som regel fra midt i august.


Gjerdesmett, bare sporadisk forekomst, gjerne litt utpå høsten.

Bjørkefink hunn med innslag av hvite fjær, veldig uvanlig.
Arten kan være vanlig på forplassene, ikke så mange i høst.















VI fanga en liten flokk med stjertmeis, sikkert en
hel familie. Kanskje den peneste fuglen vi var
borti i høst!






Arnhild med en varsler.
Ingen forplassfugl, men likevel
er det der vi oftest fanger den.
Dette er jo en slags rovfugl som
jakter på bl.a. småfugl...
En skikkelig "biter!


Det er kjent at granmeis som lever overveiende på solsikkefrø, kan slite overnebbet. Men det skjer tydeligvis også med andre meiser. Her er både kjøttmeis og svartmeis. Nebbet vokser som normalt når fuglene går over til mer normal føde.



En kort periode i november dukka det opp bra med dompap på fuglematen  - etter at den hadde vært nærmest fraværende mesteparten av høsten. Tegn tyder på at de ikke kom "ut av skogen".
Ved en invasjon av dompap for noen år siden (2004) hørte vi at noen hadde en litt mer "rusten" lyd,
og det viste seg at disse var fra en østlig bestand, fra Russland. Noen av disse (alle?) hadde gråere vingebånd enn den vanlige typen. Og denne høsten så vi også slike grå dompaper. Mange sier at de har hørt denne spesielle lyden flere steder på Østlandet i høst. Interessant! 
Gulspurv. Kan forekomme på forplassen året rundt.
Men den er blitt stadig mindre vanlig i Trysil
Blåmeis. Stadig vanligere,
særlig seinhøstes. Omtrent
halvparten så mange som
kjøttmeis ble merka
denne høsten
















Gråspetten kom fram fra ett eller
annet sted i skogen seinhøstes,
som vanlig. Vi hadde besøk av to
hunner på meisebollene og spekket. 












Egentlig en flott fugl, skjæra!

Uvanlige tær og klør på denne granmeisa...



Ikke mye nøtteskrike å se, men denne ville være med
på ringmerkingen!









onsdag 7. desember 2016

    Ringmerking på "Trysil Fuglestasjon", Enga

Bare med et par unntak pga flom i Trysilelva har det vært ringmerkingsaktivitet på Enga årlig siden 1981. Ikke noe aktivitet å skryte av de siste 10-15 åra, men tross alt noe.

Vi har jo egentlig vært alt for få her i Trysil til å bemanne en slik "Ringmerkingsstasjon" jevnt, og etter hvert har dessverre enda færre har vært interessert i å delta i dette som i utgangspunktet er et fellesprosjekt for Trysil Ringmerkingsgruppe. Men altså, to-fire personer deltar fortsatt.


I 2016 var "målet" å ha såpass aktivitet at gruppa nådde 500 fugl merka - og det gikk greit.

I mange år har skoleungene vært med og sett hvordan ringmerking foregår her. Det ser ut til å være like populært fortsatt - som i de siste 30+ åra.

Nærkontakt med naturen ser ut til å være en sjeldenhet for de fleste. Det å få holde i en fugl, er nok toppen for ungene.

































Vi var ellers der en eneste økt ellers i høst, så vi hadde gjort "vår del" av jobben mot 500 fugl... Ikke mye fugl å se eller fange denne gangen.



Det har i det hele tatt vært litt dårligere med fugl i området de siste åra. Men vi nærmer oss 50.000 fugl merka siden 1981...








tirsdag 6. desember 2016

                        Høsten er ugletid

Uansett hvor dårlig det har vært med ugler på våren, så må vi se om det er noen ugler i farta på høsten.

Det ble ikke produsert mange ugler i 2016 i vår del av verden, men det kunne jo hende at det hadde vært bedre andre steder? I september-oktober er det som regel en større eller mindre bevegelse av ugler, og etter det vi vet, særlig perleugler.


Vi prøvde oss med lyd og nett på hytta sporadisk fra midt i august. Den første ugla vi fikk kontakt med, var en veldig ung en. Og den var ringmerka - av oss 12 km unna halvannen måned tidligere lenger nede i Drevdalen! Interessant og morsomt. Men betydde det at det ikke var noe mer å hente i høst?


Ugler i posen...


Og det var forsåvidt akkurat slik det var, altså ikke noe egentlig ugletrekk, slik det kan være i de gode smågnager- og ugleåra. Bortsett fra én natt tidlig i september da det kunne tyde på at noe var på gang. Da fanga vi 5 perleugler på en gang, 9 totalt ved hytta, og 6 til noen få km unna. Det betydde at det var "ugler i bevegelse", ikke bare "fastboende".
Men vi forsto snart at ugletrekket slutta omtrent da det begynte. Likevel fortsatte vi kveldsturene våre, for det var jo spennende å se om det i det hele tatt var ugler i skogen(?)



Vi fangsta etter perleugler med 4-5 "lydplasser" hver gang vi var i farta, 2-4 timer hver kveld, i litt forskjellige deler av "vårt" område, både i sør og øst og nordvest. Og vi fikk kontakt med ugler mange steder, dvs. enten fanga vi ei ugle eller kanskje to, eller så hørte eller så vi ei ugle. Noen ganger satt det ei ugle og pep uten å ville nærme seg "perleugla" vår som sang så sterkt og fint...


Konklusjonen etter denne høstfangsten ble: Det er perleugler "over alt" i skogen! Ikke mange noe sted, men en her og en der. Et godt tegn med tanke på neste års hekkesesong.

Vi fanga nesten 50 perleugler gjennom høsten.


Det var litt flere hunner enn hanner, men såpass mange ubestemte at det kunne være omtrent like mange av hvert kjønn.
Alderen var det lettere å bestemme sikkert: det var minimalt med årsunger (1K), enda færre fra 2015 (2K), flest fra 2014 (3K) og en del fra 2013 eller tidligere (4K+), altså mest eldre fugl, som forventet.
 


De fleste kveldene prøvde vi å komme i gang fra skumringen. Da brukte vi spurveuglelyd fram til det ble helt mørkt.



Også bestanden av spurveugler varierer mye på høsten. I 2016 var det ganske sjelden vi fikk noen reaksjoner fra denne arten. Bare 5 spurveugler ble ringmerket.






I skumringen er også haukugla frampå. Noen ganger reagerer den på lyden av spurveugle, andre ganger på "sin egen" lyd. Det har vært noen haukugler å se omkring i Sør-Norge denne høsten. Ikke veldig mange heromkring, men en og annen. Og vi fanga 4 og hørte én ved uglefangsten i høst.