Rødstjert

- den vakreste av

 "kassefuglene"

Det står oppe "et antall" fuglekasser beregna på rødstjerten i høyereliggende åpne myr- og furuskoger omkring i Trysil. Litt ujevn i forekomst, og under gjennomsnittet i 2013, men hvert år er det flere par som hekker. Her har den valgt ei kasse med litt utradisjonell utforming...

 

 

 

Enda mer lappugle .

 Merking av mor og barn fra plattingen.

 

Det var to 2-3 uker gamle unger i redet da det ble tid for ringmerking. Moro å få studere dem på nært hold - om de var litt ustyrlige... Mora var like i nærheten, men virka veldig rolig både da ungene ble henta ned fra plattingen og under selve merkingen.

 

 

Og noen dager seinere kom Trond Berg for å hjelpe oss med å få tak i hoa. Han hadde fanga og merka mange slike i elverumsskogene tidligere på våren. Så det ble lett match. Hoa fikk ring, og etter ei kort fotoseanse ble hun sluppet fri, og livet ved plattingen gikk tilbake til normalen.

 

Vi holdt øye med utviklingen av ungene. Og en dag var plattingen tom. Intet å se eller høre(!) Hadde det skjedd noe dramatisk? Nei da, i hvert fall en av ungene ble funnet, på bakken noen meter unna redetreet. Den andre så vi aldri noe mer til. Og begge foreldrene var ikke langt unna, adskillig mer urolige nå, og gjorde skinnangrep om vi kom for nær.

 

Hvordan det gikk med ungen, er usikkert. En dag så vi ikke noe mer til den. Vi kan bare håpe at den hadde forflytta seg et stykke unna og at alt gikk bra...

Vandrefalk
- en virkelig godis!

De siste åra har vi sett eller fått melding om vandrefalk i blant. Fortsatt er den en sjelden fugl på våre trakter, men den ser ut til å spre seg omkring på passende steder her på Østlandet. I år var tredje gang vi vet at den har hekket heromkring, og vi har vært og ringmerket ungene alle tre åra, til sammen 10 unger, 3 i år. Veldig spennede og artig for oss fuglefolk...

 

 

Møte med hornugla - også ei flott ugle!



En av ungene satt fortsatt ved reiret - et gammelt skjærebol

Ikke mange hornugler å se eller for den saks skyld høre om denne sommeren. Men jeg var så heldig at jeg fikk være med til et kull nesten flyvedyktige unger. En flott gjeng!


Veldig artig med nærkontakt!

Arnhild - en av gjengen!









- Og hos lappugla på plattingen min

er det blitt unger...

Tid for merking av lappugleunge(r)

 
Det har nok vært "hårda bud" å skulle fange mus nok til å fø opp et ungekull - i tillegg til å holde liv i seg sjøl - denne våren. Det kommer melding om at lappuglene lenger vest også har slitt, og at unger har dødd i reiret. Og det skjedde her også.




Det var to unger i reiret, men en dag var den minste ungen død - og ble faktisk til mat for den største(!) På den måten øker sjansen for at i hvert fall en av ungene skal komme seg på vingene i stedet for at begge dør. The survival of the fittest...



Stig med lappugleungen "sin"

Slagugle-kullet ble merka

Alltid spennende om ei hekking går fram, og ekstra spent er det jo med spesielle arter som slagugle - og i et museår som bare må kalles moderat eller knapt nok det! Men så har det altså gått bra - i hvert fall så langt. Alle tre ungene var store og friske da de ble henta i kassa og ringmerka den 23. juni!

Hoa kom etter hvert nærmere, men angrep (skinnangrep) bare en gang da jeg satt og merka ungene. Ellers var hun bare påpasselig oppmerksom. Greit nok det, ingen spøk å få ei slik ugle i hue...

Arnhild Øien med hele kullet. Det var visst stas!

Erling Alfredsson var med som "åte" - og var oppe og henta ungene i kassa.
Vanligvis angriper hoa hardt... men det skjedde ikke nå, kanskje heldigvis(?)
 - selv om Erling var veldig spent på og innstilt på å få ei ugle i planeten...