Sider

onsdag 26. juni 2013

Vandrefalk
- en virkelig godis!



De siste åra har vi sett eller fått melding om vandrefalk i blant. Fortsatt er den en sjelden fugl på våre trakter, men den ser ut til å spre seg omkring på passende steder her på Østlandet. I år var tredje gang vi vet at den har hekket heromkring, og vi har vært og ringmerket ungene alle tre åra, til sammen 10 unger, 3 i år. Veldig spennede og artig for oss fuglefolk...



 




 

Møte med hornugla - også ei flott ugle!






En av ungene satt fortsatt ved reiret - et gammelt skjærebol







Ikke mange hornugler å se eller for den saks skyld høre om denne sommeren. Men jeg var så heldig at jeg fikk være med til et kull nesten flyvedyktige unger. En flott gjeng!


Veldig artig med nærkontakt!
Arnhild - en av gjengen!















- Og hos lappugla på plattingen min

er det blitt unger...


tirsdag 25. juni 2013

Tid for merking av lappugleunge(r)

 
Det har nok vært "hårda bud" å skulle fange mus nok til å fø opp et ungekull - i tillegg til å holde liv i seg sjøl - denne våren. Det kommer melding om at lappuglene lenger vest også har slitt, og at unger har dødd i reiret. Og det skjedde her også.




Det var to unger i reiret, men en dag var den minste ungen død - og ble faktisk til mat for den største(!) På den måten øker sjansen for at i hvert fall en av ungene skal komme seg på vingene i stedet for at begge dør. The survival of the fittest...


Stig med lappugleungen "sin"

Slagugle-kullet ble merka


Alltid spennende om ei hekking går fram, og ekstra spent er det jo med spesielle arter som slagugle - og i et museår som bare må kalles moderat eller knapt nok det! Men så har det altså gått bra - i hvert fall så langt. Alle tre ungene var store og friske da de ble henta i kassa og ringmerka den 23. juni!










Hoa kom etter hvert nærmere, men angrep (skinnangrep) bare en gang da jeg satt og merka ungene. Ellers var hun bare påpasselig oppmerksom. Greit nok det, ingen spøk å få ei slik ugle i hue...



Arnhild Øien med hele kullet. Det var visst stas!

Erling Alfredsson var med som "åte" - og var oppe og henta ungene i kassa.
Vanligvis angriper hoa hardt... men det skjedde ikke nå, kanskje heldigvis(?)
 - selv om Erling var veldig spent på og innstilt på å få ei ugle i planeten...

torsdag 6. juni 2013

Slagugla "mi" 
Tilsynelatende ruging på egg som før,
men denne gangen skjulte hun noe enda mer levende...

Ikke mye mus å se i et tilsynelatende meget skrint område - men slagugla ser ut til å klare å gjennomføre hekking der likevel! Jeg visste ikke hvor langt ugla var kommet i prosessen, men ville prøve å få kontrollert hunnen for å se om det var snakk om et nytt individ i området, eller om det var en gammel kjenning av meg eller andre i Hedmark som har merket slagugle. Så da var det bare å klatre opp og "hente ugla" i kassa - under litt protester kanskje, men likevel smertefritt for alle... 

Og da så jeg også at det var unger i kassa: 3 unger 4-5 dager gamle(?) Og litt mat var det ogå der: en halv hareunge og ei mus. Alt så altså bra ut. Stor lettelse!






Marita Sæter og slagugla







Slagugla hadde ring fra før! Altså var det et kjent individ - og da jeg fikk sjekka da jeg kom hjem, viste det seg at det var "hoa mi" fra 2011(!), men nå et par kilometer unna hekkeplassen den gang. Fint å se at ugla hadde overlevd depresjonsåret 2012 og tydeligvis hadde dette som sitt leveområde.

Inspeksjon av myting kan si
noe om alderen på ugla.
Vanskelig å se på denne.
Men hun er minst 3 år gammel.
Jo Heggset på stigen inspiserer kassa.
Trygt å gjøre det i mens Marita holder hoa, for ellers...(!)
 

Ego og ugla "mi"! Foto: Marita Sæter
Ugleslipp!





Mer lappugle!


Når anledningen byr seg, må man gripe den. Lappugle som lar seg studere på kloss hold, er bare fantastisk! I mens hunnen lå på redet, fortsatt uten at vi kunne se noen unger, kom hannen lydløst gjennom skogen og satte seg like ved oss!










Vi verken så eller hørte at han kom før han lagde noen svake lyder, hunnen reagerte litt, så begynte en bokfink å varsle, og vi ble ekstra oppmerksomme. Og der satt han altså, like ved oss! Han lurte vel på om vi var en trussel mot hunnen og redet - men da vi trakk oss litt til siden, var alt i orden, og han overså oss nesten...
























Det kunne til og med se ut som om han tok seg en liten lur - selv om vi (4 personer) var bare 5-6 meter unna! Vi gjorde bare rolige bevegelser, og han reagerte på alle lyder.

Men han ble sittende i flere minutter, og satt der også da vi forlot plassen etter å ha studert og fotografert...














En stor opplevelse av en mystisk og eksotisk fugl som tydeligvis ikke har innbygd noe særlig frykt for mennesket!