lørdag 15. desember 2018

         Bydue


En av de sikkert vanligste fuglene i byene, men egentlig sjelden i hagen - helt til i det siste. Duene nede i Bygda har visst begynt å spre seg, særlig til steder der det fores. Og når vi forer hele året rundt, så blir fuglelivet deretter... Vi bruker å merke en del fugl ved huset på høsten, men etter at det ble så mange katter omkring, måtte vi bare kutte ut det, dvs vi har kutta ned på foringa også. Men denne dua fikk ring, som en forandring fra alle falkene og uglene...



fredag 14. desember 2018

          Tørkesommer


Etter en vår da Trysilelva og små og store bekker og åer gikk over sine bredder og så ut til å kunne bli en flom vi husket, skjedde det motsatte utpå sommeren. Sommeren 2018 ble en skikkelig tørkesommer, og vannstanden i elva ble lavere enn på mange år, kanskje som ettersommeren 1995.  I vårflommen i -95 gikk vannet på Kirkebrua til over kanten øverst på brukaret - mot nå da vannet ikke en gang kom borttil! Artig med år som stikker seg ut - hvis det ikke er de globale klimaendringene som gir seg slike utslag eller verre... 
Og hvilke følger både på kort og lang sikt får slike tørkesommere for fuglelivet, tro?







torsdag 13. desember 2018


Besøk hos vepsevåken.

Sommerens siste ungemerking
Hver ettersommer de siste åra i overgangen langt ute i august får vi bli med Stig og se hvordan det har gått med årets "produksjon" hos vepsevåken. Denne har hekket i det samme redet noen år, så det ser ut som om det kan være det samme paret. Som regel legger våken to egg. Noen ganger er det to unger, i år bare én - pluss et egg som ikke var blitt til noe.




















Denne ungen skal langt - helt til Afrika - alene etter at foreldrene har dratt av gårde i forvegen...(!)


                                  Dvergfalk

Det var vel en ganske sein vår i 2018 - før det ble knallsommer i 3-4 måneder. Kanskje det ikke var så mye småfugl omkring på våren, eller kanskje dvergfalken har hatt det vanskelig på overvintringsplassene eller på trekket? I hvert fall var det ikke så mye å se/høre til dem i år. Og det var bare én hekking i våre kunstige reder. Det har ofte  vært flere, en sjelden gang opp mot ti. Men det er moro med det vi finner. Tre unger i det samme redet som i fjor (samme par?) ble merka sammen med Knut, en lokal ivrig og flink naturfortograf.

Ringmerket dvergfalk blir oftere funnet igjen enn tårnfalk. Det er sikkert en god grunn til det, men man må ha bra med funn for å kunne si noe sikkert. Håper disse ungene får leve lenge - før de eventuelt blir funnet et sted der de overvintrer eller trekker.

onsdag 12. desember 2018

        Multer og eldmørkje tidlig i juli 


Sommeren 2018 begynte tidlig med varmt vær uke etter uke - og fortsatte likedann. Naturen reagerte på det med tidlig blomstring, og bær og frø ble veldig tidlig modne.








Som disse multene en av de første dagene i juli, og geiteramsen, eldmørkja, som var i full blomst ikke lenge etter Sankt Hans. Veldig uvanlig og verdt å notere seg. Vanligvis er dette ettersommer- og tidlighøst"fenomener". Hvis ikke klimaendringene slår til for fullt, som vi kan frykte, så vil vi neppe oppleve slikt på mange år.


Om dette får noe å si, negativt eller positivt, for fuglelivet, vil vel vise seg utpå høsten eller vinteren...

mandag 10. desember 2018

      Tårnfalkprosjektet i Trysil går sin gang




Det går med en tre ukers tid for å sjekke alle kassene og få med seg alle hekkingene hver sommer. Etter hvert blir dette kanskje i meste laget(?) Men det er vanskelig å slutte eller begrense seg dramatisk siden vi har drevet med dette så lenge og har de lange linjene fra det begynte å hekke tårnfalk i kassene våre omkring 1990... I år var det bra med mus, men likevel ikke noe egentlig toppår for falken. Det ble likevel merka "noen hundre" tårnfalkunger både av oss og flere andre medlemmer av Trysil RG.


Ikke noen spesielle hendelser i år og derfor ble ikke så mange bilder tatt, siden vi har sett og fotografert "alt" tidligere...

                                                                           











Det er ingen grunn til å tro at det blir færre falker hos oss. Det hogges "i hytt og pine", og trolig må mange av de artene som gjerne vil ha skikkelig "skog" og ikke bare enkeltstående trær, flytte på seg - eller helst minker de i antall. Men tårnfalken fryder seg! Den vi gjerne ha slike åpne "skoger" som dette. Men hekkeplasser fins neppe slike steder - og falken tar derfor mer enn gjerne i bruk kassene vi setter opp. I blant prøver vi oss med noen nye kassetyper, som denne åpne "skorsteinen", som egentlig ble satt opp først og fremst med tanke på haukugle, men som det ikke ble noen hekking i i år. Den vanlige kassetypen på 30x30x30 cm med åpen front er nok best. Likevel tar tårnfalken gjerne i bruk enda større kasser, f.eks. slike som er beregna på slagugle, om kassene står åpent nok med myrer eller hogstflater omkring.



lørdag 8. desember 2018

Hornugleunger













Det kan nok hende at det har vært en del hornugler som har hekket i år siden det har vært "brukbart" med smågnagere. Men vi merka i grunnen lite til denne arten før vi fikk melding om noen ugler som pep i trærne omkring en setervold - og de voksne uglene ble også sett. Vi ville jo konstatere hva slags ugler det var snakk om, og gjerne få oppleve hornugler på litt nært hold og eventuelt få merka ungene.



Det viste seg at det var hornugler, ja, men de var flygedyktig og satt høyt i granene ved setra. Moro å se og høre likevel; trolig var det 5 unger omkring.

En harepus var også frampå i skumringen.

       Vendehalsen tapte mot fluesnapperen 

Vi visste at svarthvit fluesnapper kan være stri når den kommer om våren og skal tilkjempe seg en hekkeplass - som kanskje en kjøttmeis allerede har okkupert. Ofte vinner vel kjøttmeisen siden den "kom først".
Men det skjer andre dramaer også i kampen om ei god kasse. Da jeg skulle merke ungene i ei kasse, fant jeg en død vendehals delvis innpakka i redematerialer ved siden av tre fluesnapperunger. Og under vendehalsen lå tre fluesnapperegg.


Det går an å gjette seg fram til hva som har skjedd: Den svarthvite fluesnapperen hadde bygd rede og lagt egg da vendehalsen kom for å kaste den ut, slik denne arten kan finne på. Men fluesnapperen ville det annerledes. Det ble en kamp inne i kassa; vendehalsen hadde møtt sin overmann, ble drept og gjort til en del av redet(!) Men det ble et lite kull av dette siden noen egg altså ble liggende under offeret...

Det ble forsåvidt bare tapere i denne kampen, men det gikk altså verst ut over vendehalsen, som er en regelmessig, men fåtallig, hekkeart ved hytta i Drevdalen ca 700 moh.
Det hører også med til historien at det likevel kom et kull vendehalser på vingene i år i samme område.

              Lappugla hekker 


Uansett hvor mange hekkinger det er av lappugle i Hedmark, så er Trysil tydeligvis ikke stedet for denne arten, dessverre.

Den fins jo, men i meget beskjedent antall, så langt vi klarer å finne ut av det.


Men noen få hekkinger kunne vi registrere i vårt område også i år, den ene i et hønsehaukerede, den andre på en platting. I tillegg var det et par som begynte i et haukrede, men som forsvant av uviss grunn.


Vi har hatt hekking på "platting" eller "brett" noen få ganger tidligere i gode smågnagerår. Selv om det nok var brukbart med mus, ville ingen benytte seg av våre innretninger i år. Men andre har også brett oppe, og som det ble hekking på(!) En enkel kasse, ikke noe spesielt forskjellig fra våre verken i konstruksjon eller biotop. Litt tilfeldig hvor den hekker kanskje, når det er flere kasser enn ugler(?) Eller kanskje heller: Ugla kan velge og vrake redeplasser og ta den som den liker best.


Siden vi ikke hadde noen "i boks" selv, var det stas da Stig kom og fortalte at han hadde funnet rugende lappugle i et gammelt hønsehaukrede han hadde funnet for flere år siden og inspisert årlig uten at det var bebodd. Første gang vi var der, lå hunnen og ruga. Vi så ingen ting til hannen, men alt så ut til å være i orden.

Ved neste besøk var det blitt tre unger i redet, og det så ut til at i hvert fall den største var på vei ut. I mens vi var der, kom hannen med mat (mus) som hunnen brakte med til ungene.












Siste besøk var etter at ungene var ute av redet, dvs. vi lurte på om det var gått bra, for det var ingen ugler å se, verken i redet eller i skogen omkring. Men så fikk vi øye på først en og så begge de voksne. Da visste vi at det var en eller flere unger i nærheten på bakken eller oppe i trærne.
















Det viste seg etter en god del leting at alle tre ungene hadde klart seg så langt! De satt spredt i terrenget og var vanskelig å finne...













Vi fikk hjelp av Trond Berg med å fange hunnen - og nesten hele familien ble ringmerket.  Nytt av året var at det ble brukt fargeringer på ungene, gule ringer utenfor Elverum.

Det blir spennende å se om disse ungene blir observert eller funnet igjen en gang!
















Veldig vellykket "prosjekt"! Vi har jo ikke opplevd så mange lappugler på nært hold og synes det hver gang er stor stas.

                                      Vi får nok aldri nok av disse flotte uglene!

fredag 7. desember 2018


Haukuglehekking i kunstige kvistreder

Vi har ganske mange store uglekasser oppe i passende biotoper for haukugle. Og i år ble det flere hekkinger enn noen gang i slike. Egentlig vil vi jo sjekke disse kassene i blant og følge litt med på hvordan hekkingen skrider fram - og selvfølgelig merke ungene når de er blitt passe store. Men vi gikk glipp av flere i år; kassene ble ikke sjekka skikkelig nok, det ble bare skrapa eller banka i kassetrærne. Siden det ikke kom ut noen ugler, var det vel ingen der, trodde jeg - men noen steder var det altså fugl likevel, som ble oppdaga etter at ungene hadde forlatt kassa...

Selv om det altså var bra med "haukuglekasser" omkring, så valgte to par å hekke i kvistreder, kunstige sådanne egentlig myntet på dvergfalk. Og dette var vel de seineste hekkingene vi har opplevd; ungene forlot ikke redene før i overgangen juni-juli! Ett av kullene var veldig vellykket med 5 store friske barn som kom seg ut i skogen; i det andre var det tre unger, men trolig var det bare én av dem som kom på vingene. Disse hekkingene ble i tillegg gjennomført i steikende varme denne unormalt fine sommeren...











Skinnlua måtte på selv om det var 25 grader - i tilfelle, for de voksne uglene var ikke langt unna...










Alle ungene som fikk ring både i kasser, hulltrær og kvistreder, var i godt hold. Det burde de også være i et slikt godt museår.