2015

Ny sesong - nye muligheter i fuglekassene

Veldig uklare signaler gjennom vinteren 2014-15 når det gjaldt forekomsten av smågnagere. Hadde det som var av mus, brutt sammen seinhøstes? Eller ville det skje noe i snøsmeltinga, eller...?
Allerede tidlig i januar hørte vi om de første ropende perleuglene. Såpass tidlig, så bra! Kan tyde på at "noe" er på gang. Men så stilna det liksom, det ble lenger mellom meldingene om ugler. De få kveldsturene vi tok med lytting, ga ingen uttelling(!)


Den 24. april tok vi den første sjekken av uglekasser. Vi skulle først til Sverige en tur og sjekke noen av de slaguglekassene som Gunnar Nyhus har der. Mange tomme kasser - bortsett fra en...! Vi brukte "kamera på en stang"-prinsippet, og hissig knepping fra kassa viste at: jo da, der var det en leieboer, ei rugende slagugle!



Selv om dette ikke akkurat var helt på våre trakter, så var det et veldig artig og lovende livstegn - og en kjempegod åpning på fuglebloggen for 2015!!

Og så tilbake i Norge for å undersøke et område der vi har 30 perleuglekasser. Før denne sesongen hadde vi fått laga en "kameraholder" som gjør det mulig å feste et kompaktkamera på en stang på en slik måte at vi kan få tatt bilder inne i perleuglekasser med flyhull på omkring 8 cm. Så slipper vi å drasse på en stige, og kassesjekken går fort og greit. Kjekt når over 250 kasser skal undersøkes i løpet av noen dager.  Er det ugler i boks, kommer de vanligvis fram når vi skraper på trestammen. Hvis ikke, brukes stanga.

Ingen uglehoder kom fram i flyhullet i noen av de 30 kassene - men kameraet "fant" ei ugle! Duppeditten fungerte perfekt, og det var altså ikke helt tomt på våre trakter heller heldigvis.


Og er det ei ugle, kan det vel være flere...(?)

Forarbeid før neste sesong

Den ene sesongen går i ett med den neste. Det er alltid noe som skal forbedres, fixes og fornyes av kasser og reder etter sesongen. Noen kasser ble tatt med hjem, reparert og satt opp igjen. Og siden vi fant et slikt flott hulltre, måtte det bli til noen skikkelig naturtro kasser for en eller annen type ugle.
Disse kommer nok opp i løpet av seinhøsten eller vinteren.

Blir 2015 et bra (f)ugleår, tro?

     "Høstens vakreste eventyr": Uglefangst

Vi hadde med oss 7. klassene ved Innbygda skole
 en kveld. 10 perleugler + et par spurveugler ble
resultatet da.
En vellykket kveld både for voksne og barn (foto: Ola Matsson)

De foregående 7 høstene har ett av de store spenningsmomentene på fuglefronten vært: 

Er det noen ugler på farten i høst, tro? 

Så også i høst - etter et ujevnt, men flekkvis meget bra ugleår i kassene våre.

Vi begynte ca 10. august - og da det viste seg å være ugler i skogen, så ble det nattlige uteaktiviteter på oss 3-4 ganger i uka utover.

Aktiviteten går altså ut på å fange og ringmerke ugler, spesielt perleugler, ved hjelp av nett og lyd fra 3-5 Mp3/Cd-spiller fra mørkets frembrudd og noen timer utover natta.

Etter en forsiktig start ble det fart på uglene mot slutten av august og i starten på september, for så gradvis å avta i løpet av en måneds tid.

I tillegg til å ringmerke, eller eventuelt kontrollere allerede merka fugl, så bestemte vi alder ut fra mytemønster i håndsvingfjærene, samt ta vingemål for om mulig å bestemme kjønnet.

Vi prøvde å bruke lampe med ultrafiolett lys for lettere å se hvilke fjær som var nye og gamle. Noe å forske videre på høsten 2015. Kanskje bruke sterkere lampe? Denne var på bare 4 watt.

Denne perleugla var skikkelig morsom!

Tydelig at den var midt i mytinga av hode- og ansiktsfjær 

Og denne var egentlig ganske sjelden - med enkelte helt hvite fjær i stedet for gråbrune! 

Vi visste jo at "Har du sett ei perleugle, så har du sett alle" ikke stemte. Og da vi tok portretter av et bra antall ugler denne høsten - og satte sammen denne collagen - så er det veldig tydelig at ugler er forskjellige, som andre folk!

Etter håndteringen bar det ut i skogmørket med dem igjen!

Slik endra forekomsten av perleugler seg gjennom et par måneders fangst.
52 var rekorden på en natt!

I tillegg til å prøve å lure perleugla, tar vi i blant også andre ugler, enten ved aktivt å gå etter en bestemt art, eller så reagerer noen andre arter på perleuglelyden. For å fange spurveugler, bruker vi spurveuglesang i skumringen, før vi skifter til perleuglelyd. I 2014 tok vi 34 spurveugler.

Vi måler og veier spurveuglene for å finne
hvilket kjønn de har. Hunnene er størst.

                                        Hornugla reagerer i blant på sin egen lyd, men går ofte like gjerne etter perleuglelyden. Dvs. den er ikke egentlig lett å fange - og desto artigere er det når det skjer.

Haukugla er mer dagaktiv, og dem vi tok, gikk i nettet i skumringen. Lyd: like gjerne spurveugle- som haukuglelyd. 

Perleugla her ser til at alle notater
blir gjort skikkelig!

Og her er et eksempel på lydutstyr
som vi bruker for å lokke til oss uglene

                                                       

Vi begynte denne aktiviteten i 2007 - og gjennom åra har det jo blitt en del ugler...
 I tillegg til disse tallene kommer et bra antall som er ringmerka av de andre medlemmene av Trysil RG.

                               Ferieminner

                       


 Det gikk i falk og ugler hele våren og halve sommeren - men vi fikk noen fugle- og dyreopplevelser både på Nordvest- og Sørlandet på ettersommeren. Her er noen glimt.













I løpet av noen herlige dager i Kristiansund-området kom vi tett inn på havørna. Vi dro på noen fine fisketurer, både for å prøve å få litt matfisk og for å fange litt småsei som vi kunne bruke som åte. Ved å kaste ut fisk fra båten, og samtidig blåse i ei fløyte(!), kom havørna seilende kloss inn til båten. En fantastisk opplevelse!

På vegen mot Østlandet så vi tilfeldigvis at det ble kaos i en flokk fiskemåker på et jorde ved vegen.

En vandrefalk tok ei måke i fotoavstand fra riksveien! I løpet av vel en time så vi at den avliva måka, ribba og åt seg passe mett samtidig som byttet ble lett nok til å fraktes - trolig til sultne unger i en av de bratte fjellsidene ved fjorden.

Egentlig tok det uventa lang tid før måka var livløs. Falken holdt og holdt - til den omsider ga fiskemåka dødsstøtet.



    Et veldig spennende og flott drama fra naturen der det er kort vei mellom liv og død.

Vi tok en sving om Atlanterhavsveien. 

Der møtte vi bl.a. på disse; må vel være i slekt med oksehakkerne i Afrika?

Og denne forsamlingen med krykkjer. Finn en feil her!

På tilbaketuren mot Østlandet tok vi en tur oppi Dovrefjell. Der traff vi på denne fine skapningen, en fjellrev. Ikke så veldig sky, men veldig fotogen. 

Enda litt seinere på sommeren ble det noen dager på Lista og deromkring. Ikke mye fotoaktivitet på oss disse dagene. Først og fremst ville vi se på landskapet, men en fugl eller to var jo ikke å forakte. Vaderlivet ved fyret og fuglestasjonen var vel ikke på topp enda, men vi så da noen vadere. Den artigste arten vi traff på, var vaktel. Vi hørte den først. Den lot seg lydprovosere, slik at vi fikk lokka den fram fra graset der den forflytta seg som en mus i mens den "sang" og svarte "rivalen". 

Er par andre glimt av fugl i Lista-området

Storskarv i havna

Grågås var stadig å se

Tårnfalken hadde en bra sesong

En tårnfalk-hunn som hang over oss da vi merka ungene hennes.

Som vanlig ble tårnfalkprosjektet i Trysil-området fulgt opp bra. Kassene våre ble sjekka og lokalitetene omsider lagt inn på GPS. Hekkinger og hekkeforsøk ble registrert, ungetall og hekkestart notert, og unger ble ringmerka. Dette var den 27. sesongen med hekkinger i kasser i Trysil...

Hekkinger av tårnfalk i våre kasser og reder
i Trysil i 2014.
Fylte sirkler = tårnfalkkasser med hekkinger,
åpne sirkler = tomme kasser,
* = hekking i kasser beregna
på slagugle og andre ugler 

Et kull med tårnfalkunger i ei kasse beregna på
slagugle. Ikke uvanlig at falken tar slike åpne
 kasser når disse er satt opp i åpent landskap

Siden det ikke var spesielt mye perleugle i store deler av kommunen, lurte vi på om også tårnfalken ville svikte eller vise nedgang. Men som vi ser på kartrisset over, var falken tallrik. Enkelte steder så det ut til å være riktig bra med mat, for der tok falken i bruk også kasser beregna på ugler. Ja, noen av kassene var laga med mål som skulle passe bedre den adskillig mindre perleugla, og satt opp ganske lavt over bakken. Men tårnfalken fant seg til rette og gjennomførte hekking. Dette har skjedd i blant tidligere også, men aldri så hyppig som i 2014. 

Tårnfalken bruker vanligvis å forlate kassa i god tid
hvis noen entrer reirtreet. Men enkelte blir liggende helt
til den får direkte øye på inntrengeren...

Denne kassa passer vel egentlig best for ugler.
Flyhullet her var gjort mindre så kvinanda
ikke skulle komme inn, dvs ca 8 cm,
- men tårnfalken klarte det.
4 unger kom på vingene fra denne. 

Ringmerking av ungene er en viktig del av dette tårnfalkprosjektet. Selv om det ikke blir funnet eller fanget særlig mange av ungene seinere, så kommer det alltid årlig ett og annet gjenfunn fra trekket eller overvintringsplassene nede i Europa.

Det hjelper å sette opp kasser for tårnfalken.
Dette diagrammet viser antallet unger merka årlig
fram til 2011, som har vært det beste året så langt
for Trysil Ringmerkingsgruppe. 

Tårnfalkkasse på ei tørrfuru. Falken tar
gjerne i bruk slike åpne kasser satt opp
i høyereliggende myr- og skogstrakter i Trysil

                                   




         










Arnhild med et kull kalde tårnfalkegg funnet i ei kasse der intensiv markberedning under og omkring kassa i rugetida naturlig nok skremte vekk falken.
Større naturinngrep som dette, eller særlig hogst, i yngletida, som forekommer stadig, tar livet av adskillig med gryende liv. Og dette er visst "lov"(!?)
Slett ikke bra!