Enda mere viltkamera-bruk

- på fiskeørnredet vi bygde

 

 

Veldig spennende å hente bildebrikka fra det viltkameraet som sto oppe i et par måneder ved vårt nybygde fiskeørnrede... Masse "tomme" bilder de første ukene, bare utløst av vinden - men så en dag i slutten av april så var fiskeørna på redet!! Og den kom tilbake stadig den neste måneden. Noen hekking var det likevel dessverre ikke å registrere da vi henta minnebrikka mot slutten av mai...

 

 

 

Men det hadde vært annet liv på redet i løpet av noen uker i april-mai.

Bl.a. en fjellvåk - faktisk nesten en sjeldenhet i Trysil de siste åra.

 

Fjellvåk

 

Fugl som vanligvis hekker i kvistreder i trær, tiltrekkes nok av en såpass stor "kvisthaug" som et "fiskeørnrede", om det så er menneskelaga. Likevel litt overraskende at tre falkearter var på besøk. Dvergfalk kan forresten faktisk hekke i slike reder en sjelden gang.

 

Dvergfalk

 

Og tårnfalken tar gjerne, som dvergfalken, i bruk kvistreder, særlig dem som er bygd av kråka. Flere besøk av denne falken gjennom våren viste at den nok hekka i nærheten - kanskje i ei kasse satt opp for tårnfalk(?)

 

Tårnfalk hann

 

Mest overraskende var nok lerkefalk.

Bare ett eneste hekkeforsøk er dokumentert i kommunen gjennom åra(!) Og selv om den sikkert hekker år om annet i Trysil, blir det bare gjort sporadiske observasjoner.

Men på redet vårt var den altså noen ganger. Hekker den i et kråkerede i nærheten, tro?

 

Lerkefalk

 

 

Rødstjert og varsler lurte kanskje på hva dette var - uten at det trolig var av særlig interesse...

 

Varsler

 

Et morsomt viltkamera-prosjekt! Ga mersmak, kommer til å bli gjentatt seinere år!

 

 

 

 

 

 

 

 

Viltkamera

på slaguglekasser og

                redeplattinger                

                                                                    

 

Fort gjort å summere opp resultatene fra viltkameraene vi satte opp på tre redeplattinger - egentlig mynta på lappugle... For vi så ikke snurten av noen ugler, bare en og annen trost og annen småfugl - som denne kjøttmeisen som sikkert lurte fælt på hva dette var for slas doning høyt oppe i ei gran... Og ikke ble det hekking i noen av de andre plattingene heller. Bedre lykke neste år altså, når det gjelder akkurat disse borti 100 plattingene.

Også ved to av slaguglekassene våre prøvde vi å få registrert om det skulle komme innom ei stor ugle gjennom ettervinteren og våren. Og det gjorde det jo forsåvidt: Slagugla (hannen?) var på inspeksjon to ganger - men noen hekking ble det ikke. Hoa som hekka i denne kassa i 2013 hadde stukket av med en annen "fyr" 2-3 kilometer unna...


Slagugle i flyhullet på den samme kassa det var hekking i i 2013
 - men som altså viste seg å forbli tom i 2014...

Men tårnfalken er en trofast kassefugl i Trysil - også i slaguglekasser. Riktignok ble det ingen hekking likevel akkurat her (fordi slagugla hevda revir her?). Men i flere slike store kasser i det samme området og andre steder i kommunen,

 fikk falken fram fine ungekull.

 

 

 

 

 

Viltkamera - på utlagt åte

 

 

 

 

Artigst å ta bilder med "vanlig kamera", ja. Men å bruke viltkamera er også spennende. Vi prøvde flere slike på ettervinteren og våren  - med litt blanda resultater, kanskje - men likevel absolutt vellykka som prøveprosjekt.
Vi fikk tak i fallvilt - noen rådyr og en elgkalv - og fant det vi håpa skulle være en fin plass, i høyereliggende skogstrakter i Trysil. Egentlig håpa vi på at det skulle gi muligheter for fotgrafering allerede nå i våres. Men så ble det i stedet til at vi prioriterte å teste om selve åteplassen virkelig tiltrakk seg noe spennende - med tanke på fotoprosjekter neste vinter. Kan være greit å venne viltet til at det fins mat å få, over en lengre periode, uten mulige forstyrrelser fra vår side.

 

Og etter hvert dukka det opp den ene arten etter den andre - nesten alt vi hadde håpa på! Kråkefugl, lavskrike, nøtteskrike og kråker, var først på pletten. Ravnen var som ventet adskillig mer forsiktig, men kom frampå den også. Og så kom kongeørna! Ikke lang ventetid på denne heller. Og den var der mye, både tidlig og seint og midt på dagen.

 

 

 

 

 

 

Også måren var frampå noen ganger, dvs. noen netter. En urolig fyr, vanskelig å få gode bilder av med infrarødt lys og forholdsvis lang lukkertid.

 

 

 

 

Og så kom reven. Den mest forsiktige og mistenksomme av de dyra/fuglene som besøkte åtet. Helst kom den i ly av nattemørket. Den så ut til å registrere, og mislike, den infrarøde blitzen.

 

En veldig sjelden gang kom reven på åtet også i dagslys.

 

 

Men den arten vi virkelig håpa på, var jerven. Og den kom! Først litt forsiktig på natta. Så til alle døgnets tider. Det gikk hardt ut over åtet; det ble fort delt opp og spist eller tatt med (og gjemt et annet sted?) selv om vi hadde tjora skrottene fast etter alle kunstens regler, med ståltråd og kjetting. I blant var den på plass allerede natta etter at vi hadde vært der og lagt ut en ny rådyrskrott! Moro med en så eksklusiv art! Den var stadig på bildebrikka så lenge det var mat å finne utover ettervinteren.

 

  

 

 

 

Vi gleder oss til neste sesong.

Da håper vi det skal gå an å få noen "ordentlige" bilder av dette flotte dyret!

 

 

 

                      2014

Vinterjobb: forberedelser til en ny hekkesesong.

Oppsetting av kasser, plattinger og reder
 
 

Plattinger/brett
Ikke lenge etter hekkesesongen i 2013 var vi i full gang med å produsere "et antall" plattinger/brett med tanke på lappugle og kanskje hornugle, og store og litt mindre kasser/holker for de andre uglene: slagugle, haukugle og perleugle - og for tårnfalk. En god del kom opp på barmarka seinhøstes. Men det var ikke mange nok...  Vi fortsatte å snekre også etter nyttår. For vi var optimister og rimelig sikre på en ting: 2014 kom til å bli et enda bedre "ugleår" enn 2013! Og i garasjen eller under verandaen ville vi ikke finne noen ugler - så det var bare å fylle bilen og hengeren og komme oss ut i felten. Masse snø og 20 kuldegrader i Trysilskogen midtvinters, men selvfølgelig(?) var det ingen hindring.


























   Plattinger beregna på lappugle. Hvor burde disse settes opp, tro? En eneste hekking (i 2013) var vår eneste erfaring. Så da ble det å få dem opp "i hytt og pine" i de områdene vi kunne tenke oss passa for lappuglene...


Og plattingene måtte tåle en støyt, ikke akkurat fra uglene, men fra vær og vind og snø - så da måtte oppsettinga testes - med "sitteprøven". Arnhild tok sjansen! Denne plattingen besto testen...

Kvistreder
Det er satt opp ganske mange kunstige kvistreder - beregna først og fremst på dvergfalk - i Trysil gjennom de siste 20 åra. Disse har vist seg å fungere bra. Over 100 hekkinger er registrert i disse. For å gjøre slike reder mer varige og solide begynte vi i høst med en litt annen type konstruksjon: ei plate i bunnen med noen små "klosser" på sidene og et kvistrede oppe på/ denne, altså en slags kombinasjon av platting/brett og kvistrede. Vi fortsatte med dette gjennom vinteren.



 Etter at selve plata var lagd i stand, var det tid for å samle tørrkvist til selve redet. Egna kvist fant vi særlig på døde smågraner. Noen ganger bygde vi hele redet ferdig hjemme, ellers lagde vi det på stedet der vi fant et passende sted å sette det opp.

 
























Vi bestemte oss for å teste om slike "redeplattinger" kunne duge for arter som lappugle, hornugle, dvergfalk og vepsevåk...

Optimistiske var vi i hvert fall! Og veldig fornøyde hver gang et rede var kommet på plass på et bra(?) sted...
 

Slaguglekasser

Og vinteren var jo slett ikke slutt - og bra var det, for vi hadde fortsatt mye å gjøre! Blant annet skulle vi lage og sette opp noen flere kasser myntet på slagugle. Store greier, men lette å lage egentlig, og med pulk til hjelp til transport i snøhaugen, så kom det etter hvert opp 12 slike på passende(?) steder i området "vårt"...

  

 

 

 Og så prøvde vi oss på å lage et fiskeørnrede....

 

 

 Først fant vi oss ei fin furu med flat topp og sterke greiner i myrskogen. Fiskeørna hadde hekka i området tidligere, men det gamle redet var blitt dårlig, så vi tenkte vi skulle hjelpe ørna litt på vegen... På toppen trengtes først "barbering" - og så la vi på og fletta sammen diverse friske og tørre furugreiner. Noen få biter ståltråd hjalp også til for å få en sterk konstruksjon. Til slutt la vi på mindre kvist, lav, mose og biter av bark og never - og så ligna det jammen på et fiskeørnrede - syntes vi... Hva syns fiskeørna, tro?

 

 

Her er vi oppe og tar en siste sjekk på fiskeørnredet.
Det går mot slutten av mars, og tida for at ørna kommer, nærmer seg...

 

Snøen lå lenge denne vinteren - og våren. Så vi fikk gjort det aller meste av forberedelser - med eller uten ski på beina...

 

Noen viltkameraer kom også opp, både ved plattinger og store fuglekasser. Spennende å se om noe liv "havner på brikka" utover ettervinteren og våren. For om det ikke blir noe spent som hekker i kasser og reder, så kan det jo være artig å se om akkurat det vi håper på - eller noe annet - i det minste fins i området og altså har sett det vi kan tilby av boliger...  

Vi var fornøyd med innsatsen vår, ja, og veldig full av forhåpninger. Håpet om et toppår for ugler - og andre spennende arter - var veldig motiverende. Vi "brukte" vinteren bra, syns vi; den ble verken lang eller kjedelig.

 

Og da sola begynte å varme skikkelig, var det godt å bare sitte og nyte! 

 Sesongslutt 2013 ...

Sangsvanene samla seg i Trysilelva før isen la seg på vann og tjern i Trysilskogen og enda lenger nord.

Og småfugla dro til "syden" - eller trakk til hus for å berge seg gjennom vinteren



- men da  musene gjorde det samme, gikk det aldeles gæli...                       Takk for i år!