fredag 14. februar 2020

Tøffe tider for uglene

Vi hadde jo sett at det var minimalt med perleugler i skogen denne høsten, og det tydet på at det samme gjaldt for de andre uglene. Enten hadde de fordufta eller så hadde de strøket med.

Seinhøstes ble det sett ei jordugle nede ved elva, den første av det slaget her omkring i år. Og det gikk ikke mange dagene før vi fikk melding om ei ugle som var funnet død i samme område. Vi ante jo hva det var - ei jordugle, kanskje påkjørt, men tilsynelatende hel. Den kan ha vært i dårlig kondisjon og ikke vært så årvåken som den burde.



Veldig synd selvfølgelig, men altså ikke egentlig uventa - bortsett fra at det ikke var venta at denne arten var her i det hele tatt i 2019.

Så ble det full vinter, i hvert fall ei stund utover mot jul. Da fikk vi melding om ei kattugle som satt og stura ved et hus ikke langt unna der vi bor. Vi ante vel vårt, kattugle er svært sjelden her uansett årstid og smågnagerforhold. Det viste seg at det var ei slagugle, som vi ante. Dette er jo en veldig sjelden ugle her dette også. Men vi hadde hatt "en og annen" slagugle nær tettbebyggelsen både her i Innbygda og i andre grender tidligere vintre, egentlig uforholdsmessig mange sammenlignet med hvor mange slagugler som hekker her år om annet, det er nemlig svært få.


Dette var den 19. desember. Da bare satt den i timevis i et tre ved siden av fuglebrettet. Bortsett fra at det ble sett at den tok ei mus der, så satt den altså bare og sov og så sløv ut. Dagen etter ble den skremt av snøfreseren og stakk av. Ei uke seinere ble det sett det som trolig var den samme ugla, sitte på lystråden noen hundre meter unna.

Da vet vi ikke noe om den de neste tre ukene, før den(?) satt på en lav stubbe midt i bebyggelsen. Noen ble oppmerksom på den fordi det var mange skjærer som tydeligvis var opptatt av "noe" med skrål og leven. Den så akkurat like sløv ut som før jul, men den hadde jo funnet noe mat, siden den levde og holdt seg her fortsatt. Så det var vanskelig å se hvordan tilstanden egentlig var.

Men det viste seg dagen etter at det sto dårlig til. Slagugla ble funnet død rett ved siden av der den satt dagen før.

To ugler sett før og omkring jul, og begge døde etter hvert, det var en dårlig statistikk...

Derfor var det ikke bare positivt å se ei spurveugle i hagen i begynnelsen av februar nå i 2020. Den "var borti" vinduet og ble sittende litt på bakken før den fløy opp i tre og summet seg før den dro til skogs igjen, tilsynelatende i fin form(?)





Spurveugler, eller ugler i det hele tatt, ved huset vinters tid er et dårlig tegn. De skal være i skogen! Altså var dette et tegn som passa sammen med de vi hadde sett før jul: det var/er veldig lite mat/mus i skogen, så det er dessverre ingen grunn til overdrevet optimisme med tanke på hekkende ugler våren 2020 heller...

Lavskrike-prosjektet fortsetter

 

Etter å ha prøvd med foring mange steder i fjor vinter og sett at lavskrikene var der, så var det spennende utover høsten å se om de gamle fuglene ville komme med årsungene eller om det var en utskifting av voksenfugl. Nå viste det seg vel at det ikke var så mange nye fugler på de gamle plassene som man kunne vente. Men fugl var det alle steder nå også, noen kontroller fra vinteren 18/19 og noen nye.
Omkring årsskiftet ble foringen østover avsluttet og påbegynt vestover, begge steder omkring 600 moh+/-. Vestover varierte det også mellom tett og storvokst granskog og mere seintvoksende åpen furuskog i forbindelse med høyereliggende myrer.
Som tidligere tok vi både vingemål og vekt av alle, og vi tok også fotos av hale og alula/lillevinge for å kunne si noe om alderen.
















I løpet av året registrerte vi 38 lavskriker og ringmerka 28 av disse. Det var et bra resultat. På høsten ble det 14 til, totalt 42 i 2019.
Det ser ikke ut til at det blir like stor innsats utover ettervinteren som i fjor, men litt foring på nye steder østover igjen kan gi overraskelser...



A propos overraskelser, vi fanga jo ikke bare lavskriker i fellene vi bruker. Noen få nøtteskriker var egentlig ikke så underlig.  Men overraskende nok gikk det i både en gråspett og en flaggspett - på gammelt brød...



Spurveugla hamstrer

Å sjekke spurveuglekassene seinhøstes kan være spennende, både for å se hva den har tatt og for å se om det er noe mat i skogen for uglene.














Høsten 2019 var det ganske lite å finne, som forventet. Likevel var det altså noe, også mus. Det var hamstring på 6 steder/lokaliteter av totalt 17 (65 kasser). Det står 3-4 kasser i hver lokalitet.












18 byttedyr totalt: 8 fugler (bokfink, rødvingetrost, kjøttmeis, grankorsnebb, båndkorsnebb og gråsisik, så langt jeg kunne se). 10 smågnagere (mest klatremus, 5 skoglemen)




Grevling på fuglematen


Er det ikke rådyr, ekorn, duer, skjærer - eller bjønn - som eter opp fuglematen, så er det grevling! Det er ganske sjelden at grevlingen parkerer seg midt i matfatet slik denne gjorde, natt etter natt. Dessuten var det i november. På disse breddegrader kan det være både kaldt og snørikt på denne tida. Men i 2019 var det ikke snø enda og ikke spesielt kaldt enda heller. Artig besøk dette!

Det må legges til at da det kom snø som ble liggende, forsvant grevlingen...




torsdag 13. februar 2020

                              Reder og kasser
                  Forberedelser til neste sesong

Uansett om det er 'nok' kasser og reder oppe, så er det alltid noe som kan/bør fixes, forbedres, byttes eller flyttes etter en hekkesesong og før en ny...

Noen postkasser av tre fra Elverum ble til spurveugle-kasser, og noen ble delt på midten og ble kasser for pilfink(?) på husveggen hjemme.


Rødstjerten får også noen forhåpentligvis gode hekkemuligheter til våren. Trysil fugleforening fikk i sin tid en del småfugl-kasser fra Tyskland(!) En del av disse hadde sett sine beste dager. Det betyr at de kan bli fine for rødstjert - etter at de fikk "ødelagt", dvs. utvida, flyhullet og reparert litt her og der. Ikke så attraktive for fluesnapperen lenger nå(?)





Trekryper er ikke veldig vanlig, men har heller en fåtallig og spredt forekomst i Trysil. Det kom opp noen kasser beregna på denne arten også i høst. Litt ekstra spent på disse!


Dvergfalken har fortsatt noen brukbare kunstige reder til benyttelse, men mange av de redene som en gang var ok, hadde forfalt. Derfor ble flere av dem reparert, og noen nye til kom opp. Denne arten fins også spredt i passende naturtyper i Trysil, så muligheten for flere hekkinger enn på flere år, er absolutt til stede i 2020..




















De fleste redene som er nye eller pusset opp, er på plasser dvergfalken har hekka tidligere år, så biotopen skulle være bra, og mulighetene derfor store...

Rognebærhøst



Det ble sjeldent mye rognebær denne høsten, noe som burde(?) føre med seg en stor forekomst av sidensvans etter hvert.



Bare så synd at det flommet over med trost, særlig gråtrost, akkurat da bærene var modne. De forsynte seg grådig. Og det var lenge før sidensvansen meldte sin ankomst.

Så da svansene omsider kom, var det nesten totalt tomt for bær - og fuglene dro bare videre. Det ble meldt om store flokker med sidensvans f.eks. i Hamar-området.

Men her omkring huset var det bare en og annen slenger - og så kom det noen småflokker nærmere jul. Da åt de en del av den bæra som var samla inn før trosten kom, men det ble liksom ikke noe av det. Synd det, vi som hadde 'fryseren full' av bær...




















Sidensvansen bruker ikke lang tid på å tømme et tre for bær. Disse bæra var plukka og lagt i fryseren - før de ble hengt opp da svansene stakk innom.

Bjønn på fuglematen på hytta - igjen og igjen!



Hytta vår ligger ganske usjenert til; ikke akkurat i ødemarka, men det er lite folk og forstyrrelser der.
Og Østre Trysil er kjente bjørnemarker. Vi har hatt en bjørn på fuglematen to vårer tidligere. Men "høstbjønn" har vi ikke hatt før. Allerede i august hadde den vært frampå - og ødelagt diverse forautomater...



Den var nok ekstra sulten høsten 2019 fordi det var spesielt lite blåbær å finne. Noe måtte den jo ha i seg om den skulle overleve vinteren i et hi i 5-6 måneder. Og da kunne jo fuglemat være et "nødberje".

Vi satte opp viltkameraer i slutten av august, men det var ikke annet enn duer og vanlige forplassfugler på bildene. Før i begynnelsen av oktober. Da jeg skulle opp med ny fuglemat, var det var det spor etter en bamse over alt, og tydelig hva den hadde bedrevet! Da var det spennende å ta med bildebrikkene hjem med håp om mange ok bilder av det vi mente å fotografere.
Bjørnen var nok ganske desperat etter mat, for den var frampå hver natt i en periode. Ny fuglemat ble lagt ut stadig, men fuglene fikk ikke mye nytte og glede av dette! Etter hvert måtte vi henge det som fortsatt var i orden av automater, høyt i trærne så bjørnen ikke nådde det.
Og det ble altså bilder på viltkameraene som viste hvordan "synderen" så ut, en ganske halvstor bamse! Det er vel grunn til å tro at det er samme bamsen som har vært der også før om åra(?)


      

Vi hadde et ønske: å få et bilde av en bjønn med hytta i bakgrunnen - og det fikk vi!

Men til slutt fant vi ut at det fikk være nok trafikk av bjønn omkring veggene, så vi slutta å fore en god stund utover i håp om at bamsen skulle vandre videre og etter hvert finne seg en soveplass - forhåpentligvis ikke under uthuset...



Bjørnen var bare frampå i ly av mørket - og det må jo også sies at vi var aldri der da bjørnen var der, dessverre egentlig. Neste gang må vi gjøre minst mulig av oss og sitte klar inne i hytta, så vi kan se den med egne øyne!


De sørgelige restene av det som hadde vært fine nøtte- og meisebolle-automater var det eneste som var igjen etter besøket - og en god del møkk, selvsagt, stort sett bare solsikkeskall(!)
Vi fant også restene etter meisebollene. Bamsen hadde tygd i seg selve bollene og spytta ut nettet som var rundt hver bolle! Den ville ikke ha plastikk i magen, og det var jo bra.
Dette ble jo en artig hendelse, vi kan gjerne ta i mot besøk seinere en gang også, men da vil vi være litt bedre forberedt, både med tanke på å få se bjørnen, men også så vi får automatene høyt nok opp i trærne! Det kan bli dyrt i lengden med en slik storspiser på besøk...

Skadd hønsehauk


Vi får i blant inn fugl som ikke flyr, og er det tvil om det er brudd eller om den bare f.eks. er utmagret, så tar vi kontakt med Dyrlegen i Trysil drevet av familien Langaanes. De syns det bare er artig at vi "plager dem" med ville fugler mellom alle kjæledyra - uten at de tar betaling for det!

Denne gangen var det en hønsehauk som hadde vært borti et vindu. Den ble sjekka og funnet ok forsåvidt, ingen brudd. Da havna hauken hos Rune Moen. Han har tatt i mot flere rovfugler gjennom åra. Noen ganger er det mulig å redde dem. Andre ganger viser det seg at det er indre skader som ikke kan læges - og fuglen dør, dessverre. Men da har vi i hvert fall prøvd.













Hauken så frisk ut, men klarte seg ikke likevel...





                       Perleugle høsten 2019


Som forventa etter en mildt sagt elendig hekkesesong på hele Østlandet, var det dårlig med perleugler i farta da det ble august-september og tid for den årlige "høstjakta".
Tre korte kveldsøkter ga som resultat: 2 + 1 + 0 ugler(!) Noe dårligere kan det neppe bli. To av uglene var kontroller av egne merkinger. Og vi så heller ikke noe til hauk- eller spurveugle. Derfor ble det også med noen få forsøk - for å se elendigheten svart på hvitt og ikke bare "synse" at det var dårlig.


















En av dem vi fanga, var en gammel fugl, som hadde mytt hele vingen og nå siste gangen minst i to grupper. Ingen ungfugler registrert.