torsdag 28. januar 2021

 Uventa gjest i uglekassa

Det er ikke verdens artigste jobb vanligvis, men uglekassene må sjekkes og renses og fixes før neste sesong. Og som regel er det lite å fortelle om dette - bortsett fra at det er mange ekornbol og en del meisereder i tillegg til at noen kasser er ødelagt av hakkespetter - og noen er rett og slett borte pga hogst og må erstattes.









        Da ble det ekstra artig da det viste seg at ei perleuglekasse faktisk var bebodd i slutten av oktober, ikke av ugler, men av en mår! Den brukte tydeligvis kassa til dagleie. Vi har sett spor etter mår mange ganger i og på kasser - i tillegg til at vi (hvert ugleår) finner at måren har plyndra og ødelagt diverse hekkinger. Men at måren var "hjemme", det var nytt og ekstra artig. Den freste og gjorde utfall i flyhullet, men ville ikke ut. Dvs. siden vi prioriterer perleuglene, måtte måren vike plassen. Vi fikk etter hvert dyret ut i skogen igjen - med ønsker om at den skulle holde seg borte for godt! Men det ble jo en ekstraordinær kasse-opplevelse!




 Spurveuglehamstring

Etter å ha fått ganske dårlig resultat ved høstmerking av ugler denne høsten, var det ikke forvente at det skulle være særlig med byttedyr i kassene satt opp for spurveugla. Disse kassene, omkring 100, måtte uansett sjekkes og tømmes for gamle kjøttmeisreder hvis det skal være noe håp om hekking i 2021.

Jeg syns det egentlig var dårlig med hamstring, men likevel var det noen steder det i hvert fall var noen få ugler som hadde funnet et lite overskudd av mat som kunne være kjekt å ha seinere.











Bare ett sted var det bra med byttedyr. Det var et godt tegn at det ikke var så mye fugl, men mest smågnagere og spissmus.

Kanskje det var et tegn på at her bor det ei ugle som kan klare å få til hekking neste år?

Høstugler

Etter to dårlige hekkeår for uglene var det ikke å vente at det skulle være ugler i høstskogen heller. Men det måtte jo prøves - med flere absolutt mislykkede forsøk på perleugla i Drevdalen i september. Enkeltfugler var det likevel omkring i kommunen, og det var nesten påfallende at flere av disse var gamle kjente, altså fugl Trysil RG hadde merka tidligere. Det betydde jo at det ikke var kommet inn perleugler utenifra - enda(?)


Men så var det en og annen haukugle, og det var stas! Når nettene settes opp, er det som regel bare halvskumt, så da blir det brukt lyd av haukugle (eller spurveugle) til det blir mørkt nok for perleugla. Haukugla kan la seg lokke også av spurveuglelyd, som tyder på at den minste av uglene kan være et bytte for de større uglene...


Ei hornugle lot seg også friste eller provosere av lyden av perleugle. Dette er en "bonus-art" som bare tilfeldigvis lar seg lure.


Konklusjonen etter noen få kvelder i ugleskogen denne høsten, er egentlig litt vanskelig å trekke. Ut fra fangsten ser det ut til at det er lite med ugler her. Betyr det at vi får enda et dårlig ugleår neste år? Tre på rad er uvanlig. Men så er det flere som har sett haukugler i elgjakta. Og noe forteller at det er en tydelig økning i musebestanden, i hvert fall lokalt. 

Det blir en spennende vinter - for ikke å snakke om neste vår. Ut fra teorien skal det bli et tydelig oppgangsår for mus og ugler i 2021... 

onsdag 27. januar 2021

 Litt rede- og kassejobbing

Det er ofte noe å forbedre eller utbedre når det gjelder store uglekasser eller kunstige reder. De siste(?) forberedelsene til sesongen 2021 ble gjort på høsten, for det meste "før æljjakta", altså før det var jegere omkring i skogen.

En stor kasse beregna på slagugle kom opp ved hjelp av Bjørn Gunnar i det området der det var hekking i 2011 og 2013.












Noen reder til skulle også opp - selv om det var flere i det aktuelle området fra før, men en kilometer eller så er passe avstand mellom dem. Såpass høyt over havet, 650-700 moh, er skogen åpen nok og furuene ofte både lave nok (for meg!) og med bra klatregreiner over "dobbel stigehøyde", så det var ganske greit å finne passende redetrær.

Ikke så lett å se redene på disse bildene, men så skal de også "gli inn i landskapet"!


 "Trysil Ornitologisk Stasjon" på Enga

Vi håper jo hvert år at vi skal få til litt aktivitet på Enga, og i 2020 har vi faktisk utrolig nok 40-års jubileum her! Så da var det bare å brette opp ermene og ta med ljå og krattklipper og rydde stiene og nettplassene. Det er en ganske stor oppgave hver høst fordi dette er et spesielt frodig område. Det var ingen egentlig krattrydding og merkeaktivitet på Enga i fjor høst, og det gjorde det jo ikke lettere i år... Og etter det: oppsetting av et antall nett slik at det ble en runde med utgangspunkt i koia vår.



 









Vi fikk opp 9 nett i den gamle runden som vi hadde brukt i flere år tidligere. Krattet endrer både høyde og tetthet, så vi vet egentlig ikke helt om de gamle nettplassene fortsatt gjør nytte for seg. Forresten måtte vi lage et par helt nye nettgater og flytte et par nett etter at vi hadde prøvd fangst noen økter.

Ole P fikk tak i noen grove planker som vi fikk laga klopper av over de bløteste partiene. Det er noe vi har snakka på i mange år... og i løpet av en eftasøkt var også denne jobben gjort. Da var det helt klart til dyst. I tillegg til oss kara, som skulle ta flest mulig merkeøkter, var det avtalt at det skulle være med to klasser fra Innbygda skole noen timer en dag etter at skolen hadde vært i gang et par uker.



                                Arbeidsgjengen var bra fornøyd da jobben var gjort! 

Og så kom høsten med litt aktivitet nå og da. Det ble ikke de store fangstene. Det kan komme av at krattet ikke er så gunstig for fuglene som det var for en del år siden, men også at det rett og slett ikke er så mye fugl som før(?!)




Noen flere fugler fra i sommer


Hver sommer har vi en hekking eller to av vendehals. En veldig artig fugl. I denne kassa var det 11 unger...
















Kjernebiter er blitt stadig mer vanlig, og i 2020 ble det ringmerka hele 81 individer i løpet av sommeren og tidlighøsten i Trysil. Noen av disse hadde vi også i hagen hjemme.
Fuglen på bildet over til venstre, er merka på høyre bein, og er trolig den "svensken" som ble kontrollert hos Ole Petter et par kilometer lenger nord.







Ikke flyvedyktige strandsnipe-unger treffer vi på nesten hver sommer. De har det i blant med å svinse omkring i eller ved ved vegen. En del av disse blir nok påkjørt, men her er en som fikk en ring på foten - og forhåpentligvis klarte å komme på vingene.














Haukugla har hekka i bunnåret

Helt uventa fant Arnhild et utfløyet kull med haukugleunger nesten på grensa til Sverige. I museår ville dette være høyst normalt, men i 2020, da det i grunnen ikke var ei mus å se, var det nesten ikke til å begripe. Minst tre unger ble sett eller hørt, men bare en satt såpass lavt at vi kunne få tak i og merke den. 


tirsdag 26. januar 2021

                                                     Årets Fiskeørner
                          
Merking av unger i to reder

Etter at fiskeørnene oppdaga det kunstige redet vårt, har de hekket der årlig. ørnene bygger litt på redet hvert år, og det begynte å bli litt vanskeligere å komme "forbi" den store kvisthaugen og få tak i ungene. Men det gikk bra. Tre store unger ble heist ned og merka på bakken av Arnhild og medhjelper Tore Marius - og så opp i redet igjen. Litt jobbig, men det gikk greit. Artig å være med på hvert år!

Stig har også et kunstig rede der det var noen hekkinger for noen år siden. I år kom det et par fiskeørner til området igjen - omsider - og bygde et nytt rede i ei ganske tynn furu ikke langt unna! Der ble det en eneste unge + ett ubefrukta egg. Kanskje et ungt par, eller så var det ikke så mye fisk innenfor jaktområdet deres.














Stas med to hekkinger i tillegg til noen få andre som Ole Petter har koll på her i Trysil. Men dette siste redet så ut til å være i et temmelig spinkelt tre. Det spørs om det holder stand til neste hekkesesong...men da har paret Stigs rede i bakhånd!

                                                              

     




Viltkamera på hubroplassen


Det er flere år siden hubroen hekka her, men siden det er en rimelig tradisjonell hekkeplass, så er det jo håp. Vi plasserte et viltkamera der i februar, altså lenge før en eventuell hekking. Og som venta, var det ingen hubro å se på bildene. Men det "krydde" jo av liv der likevel! Det spørs om en eventuell hubro hadde likt alle besøkende... Men altså: ekorn, laksand, mår, rev og gaupe lar seg jo høre!


 Tårnfalk 
i fuglekassa

Selv om det skulle være et absolutt bunn-år for smågnagerne, så er det ett og annet par med tårnfalk som klarer å få noen unger på vingene. De er noen veldige musejegere, så de finner alltids noen, og så sper de på med fugl og firfisler og insekter. Dette ble et ganske moderat år for falken, men en klar oppgang fra 2019.












I flere år har vi samlet inn egg som ikke ble klekket, enten enkelt-egg som ikke har vært "frødd", eller hele kull som er forlatt av en eller annen grunn, sikkert særlig pga matmangel. Roar Solheim får disse til samlingen ved Agder Naturmuseum. Her er de tårnfalkeggene vi samla inn i 2020 (inkl. et fiskeørn- og et par dvergfalk-egg).




                                                       Vandrefalk

Vi har vært med på å merke unger av vandrefalk noen ganger tidligere, men ikke i Trysil. Det ble ingen ringmerking i 2020 heller, men hekkingen var i hvert fall i Trysil. Ja, det var faktisk enda en hekking i kommunen, og det var en ny hekkeart så langt vi vet! Tre unger kom seg etter hvert på vingene fra denne utilgjengelige fjellhylla. Trolig ble den andre hekkingen også vellykket!