Lavskrike

Nesten som vanlig de siste åra la jeg ut brød på et antall plasser i skogen - for å se om lavskrika fantes i området og for eventuelt å merke noen av dem.

Ingen stor innsats denne vinteren, men det ble da noen resultater. Lavskrika fins 'over alt', dvs den har et ganske stort vinterrevir og finner før eller seinere maten. Noen steder var det tre fugler, andre steder bare to. Dette var på ettervinteren da parene så smått hadde begynt å forberede seg på hekking.

                    Kråkefugl ved gjenvinningsstasjonen

Tidligere var kråka en trekkfugl i Trysil, og er det til dels ennå. Men stadig oftere er den å se vinteren gjennom. Og grunner er nok først og fremst alle hyttene og turistene som besøker alpinanlegget - og sikkert legger igjen pølsesnabber og rester av matpakka i blant(!) Og i tillegg maten de finner ved gjenvinningsanlegget i Bygda. Matavfall fra husholdningene blant fastboende blir nok kjørt direkte til sentralanlegg for håndtering av slikt, men kontainerne med usortert hyttesøppel har en periode en foreløpig lagringsplass ved gjenvinningsstasjonen. Der kryr det av kråkefugl, ikke bare kråker, men også andre som normalt finner fram til sånne plasser: skjærer, ravn og kaie. Kaia har tatt seg kraftig opp i løpet av de siste 20 åra og var som kråka en trekkfugl. Men nå er det en bra flokk å se hele vinteren.

Rådyr på fuglematen
ved huset

Denne vinteren har det vært mye snø, og rådyra har nok mange steder slitt veldig for å ta seg fram - og i det hele tatt overleve. Gaupa har hatt mat nok - der det fins gaupe da. Kombinasjon av mye snø og gaupe er det rådyra ikke fixer... 

Men mange forer - eller kanskje egentlig legger ut mat til fuglene. Og rådyra kommer gjerne. Her er noen bilder tatt gjennom stuevinduet av noen av dyra som i blant har kommet og spist fuglemat, særlig brød - og'julenek' (som ingen fugler ser ut til å ville ha)!

                                                        'Vinterfugl'

Det er som regel bare de 'vanlige' artene jeg ser gjennom den verste vinteren, særlig ved huset. Denne vinteren har jeg lagt ut lite fuglemat, først og fremst fordi det var vanskelig å få tak i solsikkefrø til en rimelig penge i høst.

Så derfor var det spesielt artig å få se en varsler i hagen den 15. februar, den først noen gang her, tror jeg! Den jakta på småfugl uten å fange noe så lenge jeg så den i hvert fall...

Og enda mer spesielt var det at ei rødstrupe dukka opp allerede den 17. februar, det tidligste jeg har sett denne arten i Trysil gjennom alle (50!) år. Den er jo helt avhengig å finne noe på forplassen(e) i snøhaugen og kulda(!) og pleier ikke være på plass før i april. Veldig moro; et godt vårtegn!

       Ugler for alle penga

Det skjedde ikke mye annet på fuglefronten denne høsten enn fangst og ringmerking av ugler nesten kveld/natt etter kveld/natt helt fram til det ble vinter siste del av slutten av november. Snøen holdt seg unna omtrent helt til da, så det var fine forhold.

Som vanlig var det mest ugler i farta de første par tre ukene av september, og da var det til dels veldig bra. Så var det ujevnt ei stund før det stilna av og ble så langt mellom uglene at det var liten eller ingen vits i å fortsette.
Selv om det var perleugla som sto for brorparten av uglene, som vanlig, så var det også andre ugler omkring, f.eks. flere hornugler enn noen gang, og det var moro, for det er en vanskelig art å få tak i.

Jordugle er også en godis. Bare tre eksemplarer av denne fine ugla i løpet av over 40 fangstkvelder forteller at dette er en enda mer 'vrien' art enn hornugla. Men stor stas med dem vi så. 

I motsetning til horn- og jord- lar hauk- og spurveugla seg lokke og fange ved hjelp av 'sin egen' lyd. Men likevel er det ingen selvfølge at vi får 'nærkontakt' med dem, så vi var glad for alle vi fikk merka.

Både hauk- og spurveugla er mest aktive etter solnedgang, men før det blir mørkt. Vi hadde flere fine ettermiddager da vi 'jakta' på disse to artene.

Og det ble ganske mange spurveugler å studere gjennom høsten. Arnhild 'spesialiserte seg' på denne arten, og selv om det ikke var noen slike hver ettermiddag, hendte det også at 'dagsbeholdningen' ble to og en gang tre spurveugler!

 

Og var det ikke noen ugler, så fikk vi studere noe annet, f.eks. denne ruka etter en bjørn som tydeligvis hadde funnet bra med blåbær før den gikk i hi.

Det ble nesten rekordmange ugler 'i boka' i løpet av en høst siden vi begynte denne aktiviteten i 2007. Grunnen var selvsagt først og fremst at det var mange ugler i skogen, men det hjalp jo på at vi hadde stor aktivitet og etter hvert hadde utvikla en rimelig finslepen teknikk. 

Og når nettene blir lange, og kulda setter inn... så er det jo på tide å gi seg for i år!

                 

           Høstugler

Allerede imens det fortsatt var sommerlig, men mørkt en del av natta, begynte så smått merkingen av ugler ved hjelp av lyd og nett. Dvs, 'så smått', faktisk nesten fra første stund, før 10. august, så vi at det var ugler i farta alt - og da var vi i gang.
Etter den frodige hekkesesongen var forventningene store - og denne høsten skulle jeg/vi ikke 'gå glipp av' flere kvelder i ugleskogen enn høyst nødvendig(!) Det kunne bli flere år til neste gang det var noe særlig med ugler...

        Fiskeørn

Det er litt ujevnt med fiskeørn i Trysil, men det er alltid noen par som hekker. En del år nå har det vært oppe noen kunstige reder for arten - som er benytta stadig eller i blant. Dette er jo en veldig flott fugl som det er stas å studere. I 2022 var jeg med og ringmerka unger i to slike kunstige reder.

Begge disse redene hadde vi selvsagt sørga for at var rimelig lett å komme til, selv om de var helt i toppen av furutrær.

Ole Petter var med og merka i det ene redet, bl.a. brukte vi fargeringer, som gjør det mulig å avlese nummeret, og dermed de enkelte individene, på avstand. To fine unger her.

Stig hadde laga redet i ei ganske lita furu midt i ei myr, veldig greit å komme til. Fiskeørna har hekka i dette redet et par ganger tidligere også. 

                  Det var nok et bra år for fiskeørnene, med tre store unger i dette redet.

To av ungene fra dette redet ble kontrollert noen uker seinere ved at fargeringen ble fotografert og avlest av den flyvende fiskeørna nede i Mellom-Europa! Veldig artig det, metoden fungerte perfekt, og første del av livet deres hadde gått bra!