Fuglebloggen til Bjørn Foyn og Arnhild Øien

mandag 21. august 2017

Haukugla - også en hullruger

Alltid stas når denne ugla velger en av våre kasser!

Vi har forsåvidt mange kasser oppe som kan "passe" for haukugle. Først og fremst kasser med litt større mål enn perleuglekassene, som vi har flere av satt opp i litt høyereliggende barskog- Men så har vi jo "et antall" kasser av typen "tårnfalk, som på bildet her. Og begge disse typene blir benyttet år om annet - i år fikk vi tre hekkinger i tårnfalkkasser.

Det er god plass for et kull haukugler i slike falkekasser. Det kan være nødvendig også, for denne ugla kan ha store kull. I år varierte det mye: 2, 5 og 7 unger i våre kull.

Haukugla kan være veldig aggressiv når den har unger, i redet eller like utenfor. Det fikk vi - og andre - merke et sted der vi ikke fant reiret før etterpå... Men hannen gikk i hodet på alle som kom i nærheten. Siden dette var like ved en tursti i et hytteområde, satte vi opp et skilt: "Pass opp for angripende haukugler!" Vi sikret oss med et nett et par steder og fanget og merket hannen...

Som regel sjekker vi ikke tårnfalkkassene før i juni - juli da det normalt er unger hos tånfalken, og dermed kan vi gå glipp av noen(?) haukugler i hvert fall i brukbare smågnagerår...

Vi fant tre hekkinger i våre kasser, der vi merka ungene. I tillegg var det altså hissigproppen ved turstien og noen steder til der det var eller kanskje var hekking eller forsøk på det.

Det var visst en større invasjon av haukugler i Sør-Norge i 2017. Selv om vi egentlig ikke så særlig flere av disse enn det vi vil kalle normalt i vårt område, så er det vel trolig at vi også fikk vår del av disse "innvandrerne". Håper de blir noen år!

Uglekassesjekk igjen

Ringmerking av hekkende hunner.

Første "runde" med sjekk av spesielt perleuglekassene ble gjort i april - som skulle vise seg å være reint for tidlig(!) Vi oppdaga ute i mai at det var ugler i noen kasser som var tomme ved forrige besøk... Så da var det på 'an igjen! Ny runde gjennom mange av våre 300 kasser omkring midt i mai viste seg å være helt nødvendig, for dette året var hekkestarten for perleuglene veldig ujevn, over to måneder mellom første og siste(!)

Som vanlig sjekker vi kasser slik: Først skraper/banker vi på kassetreet. Da viser ofte en eventuell ugla at hun er hjemme ved å komme opp i flyhullet.

Men kommer det ingen ut i åpningen, bruker vi kamerametoden, altså kamera på en stang inn i flyhullet. Og det skjer ganske ofte at det likevel er noen der, helt nødvendig med denne "dobbeltsjekken" altså.

Når vi først "kommer på besøk", prøver vi å få fanget hunnen. Da bruker vi en håv foran flyhullet. Ugla går som regel lett i håva, men i blant må vi hente henne inne i kassa. Egne og andres erfaringer viser at denne håndteringen er noe perleugla tåler. Hekkingen går sin gang etterpå, som om ingen ting har hendt. Vi gjør dette for å ringmerke, sjekke alder og for å sjekke innholdet ellers i kassa.

Etter at vi har ringmerket, målt vingelengden og sett på mytemønster i vingen, puttes hun tilbake i kassa. Noen ganger slippes hun ut i nærheten, og da går det ikke lenge før hun drar "hjem" igjen.

Vi ser etter og noterer oss om det er egg eller unger i kassa. Hvis det er unger, anslår vi alderen etter skjønn og erfaring slik at vi vet når vi må tilbake for å ringmerke ungene. Første del av mai i år var det ikke mange steder det var unger enda, bare ruging. Kullstørrelsen lå på 4-6 egg, men noen få med færre og veldig få med flere, altså bra kull. Men for første gang fant vi et unormalt egg, et "dvergegg", midt i et helt normalt kull! Morsomt, men forsåvidt ikke særlig spennende med tanke på om det ble ei "dvergperleugle" av dette, for dette egget ble selvsagt liggende etter at de øvrige var klekket...

Det er alltid noen kull som blir plyndret, helst allerede på ruge-/eggstadiet. Helst er det måren som har vært på ferde. Slikt skjer uansett hvor "lure" vi prøver å være når vi mener vi setter opp kassene på et "mårsikkert" sted. I år var det 12 kull som vi enten fant slik som dette bildet viser, ved første besøk, eller da vi kom tilbake for å se om det var blitt merkestore unger i kassa.

Og så undersøker vi det vi vet om av hull etter svartspett der vi ferdes.

Spette-hull er jo det som er de naturlige hekkeplassene for perleugla - men det er en mangelvare i moderne skoger. Noen ganger hogges slike hulltrær, selv om de burde få stå. Men den viktigste årsaken er nok at trærne ofte ikke får bli gamle og store nok til at spetten kan hakke seg reirhull i dem.

fredag 18. august 2017

Mer viltkamera
- fra en tradisjonell hubrohekkeplass

Vi ante at hubroen ikke ville hekke her dette året. Den var hørt et par andre steder på seinvinteren, men ikke her. Men vi ville undersøke om det var noe aktivitet på eller omkring den tradisjonelle hekkegropa. Og det var det. Ingen hekking, men hubroen var altså på plass. Den inspiserte plassen flere ganger i løpet av våren.

Men enda artigere, og kanskje litt betenkelig, var den andre gjesten, en gaupe! Tre ganger var den innom og gjorde akkurat det samme: snuste og markerte på steinen rett over hubrogropa!

Det ser altså ut som om skjæret og selve gropa er en del av også gaupas revir...

Kombinasjonen hubro og gaupe er vel heller dårlig. Hubroen er nok dømt til å tape her!

Hornugla gjorde hekkeforsøk på en av våre "lappugleplattinger"!

Alle som setter opp slike brett eller plattinger, har vel først og fremst lappugla i tankene. Vi også. Men vi sier jo ikke nei takk til en annen og i denne sammenheng eksotisk art, altså hornugle. Det var absolutt uventet, vi hadde aldri hørt om noe slikt før. Dessverre ble hekkingen spolert, trolig plyndret av mår i mens det fortsatt var bare egg i redet. Kassa sto i alt for tettvokst gammel skog, altså typisk mårskog... Men det ble en hendelse vi husker!

Det er ikke mye spesielt med denne kassa, ikke spesielt
"pen" eller innbydende er den heller.
Det eneste er i grunnen en ekstra tykk front
med ditto dypt flyhull.

Spurveugle i fuglekassa!

I år lyktes vi endelig for første gang med denne ugla, altså å få den "i boks"! Egentlig har det vært oppe flere kasser som forsåvidt kunne passe denne arten i Trysilskogen gjennom mange år - men det er først for et par år siden at vi bestemte oss for å satse litt ekstra for kanskje å få spurveugla til å hekke i en av våre kasser. Og "ekstra" er det faktisk nødvendig å jobbe for å få dette til. Selv om vi vet at spurveugla fins mange steder, men er likevel langt mer fåtallig enn f.eks. perleugla, så er den mye mer "sær" i valg av bolig. Alle revirhevdende spurveugler har trolig et ganske stort antall naturlig reirhull å velge mellom, i vårt område kanskje særlig laget av flaggspetten.

Og mange har prøvd, år etter år, uten helt å "knekke koden". De får en hekking eller tre, kanskje årlig, eller kanskje helst sporadisk, men uten å kunne komme med hele fasiten: Slik må vi gjøre om vi skal lykkes med denne ugla! Så det blir å lese litteratur om emnet, snakke med andre som prøver eller har prøvd det samme - og helst prøve og feile sjøl...

Ikke noe spesielt med denne skogen, ikke spesielt storvokst eller frodig. Men altså: spurveugla bor her!

Når man sliter, men prøver likevel, så er gleden ekstra stor når man klatrer opp stigen og hører en typisk nebbknepping fra ei lita ugle, åpner lokket, kikker ned i kassa og får se dette.

Det kan gå år til neste gang, men forhåpentligvis har vi lært litt - og satser nok mer med enda noen flere kasser tilpasset, så langt vi vet det, denne fine ugla!

Svarttrost og bokfink

Noen "vårfugler" og noen til
som det er moro å se igjen - år etter år.

Flere av de fuglene vi har her hele året, eksponerer seg mer på våren enn eller i året. Eller er det bare det at det er på våren at vi er ekstra oppmerksomme og glad for alt vi ser av liv? Her er et knippe av både trekk- og standfugler vi tilfeldigvis støtte på i april-mai.

Som denne ringdua - som det er blitt mye mer av de siste to, tre åra. De er stadig å se ved hus og hytter der de nærmest "støvsuger" fuglematen - kanskje på bekostning av de mindre frøeterne som må klare seg med smulene...