Svarttrosten kan også være en 'vinterfugl'

Bare fuglene får mat nok, er verken snø eller kulde umulig å overleve. Derfor har det vært mye trost veldig langt ut mot jul i 2021. Og så er det noen som 'somler' enda lenger. Enkeltindivider av svarttrost har vi registrert flere vintre gjennom åra. Er det bær å finne, tar de helt det, men epler er også bra, og brød og solsikke uten skall går også ned.

Denne unge svarttrosten er innom fuglematen på verandaen daglig, dvs. på rognebæra jeg har hengt ut. Den kommer i demringen på morran, før småfuglene som meiser og pilfink, og kommer gjerne og eter kveldsmat lenge etter solnedgang. Artig besøk, håper jeg har mat nok til den utover vinteren. Det er begrensa med bær på lager, så det blir nok epler på menyen etter hvert.

 2022

Nyttårsfuglen: stillits

Flokkene med trost, sidensvans og konglebit fordufta i overgangen til det nye året. Da var så godt som alt av rognebær fortært. Men ikke riktig alt. De som klarte seg med lite og visste hvor de skulle lete, fant ett bær her og ett bær der. Som noen stillits tidlig i januar. Eksklusivt besøk!

Jeg har ikke hatt slike i hagen, det jeg vet, på 25 år! Men en flokk på 5-6 individer var en tur innom tomta og tok resten av bæra her. Stas å få besøk av stillits! Det fortelles at noen har hatt en eller flere (opp til 26 ) på fuglematen andre steder i Trysil. Bestanden er nok økende i Hedmark - og for så vidt i Trysil - men ingen 'revolusjon' her enda. Håper på flere besøk i hagen!

Noen enkeltbilder fra 2021

                  Utsikt 'från mitt fönster' ved årsslutt.
                  Takk for i år!

Noen bilder fra forskjellige anledninger i 2021

Litt mer fra lappuglehekkingen med 4 unger

         

             Rognebærhøst  

Sjelden har det vært så mye rognebær oppunder jul som i 2021, særlig nede i Bygda mellom hus og trafikk. Trostene forsynte seg godt ei stund, men så dro de etter hvert. Bare noen ganske store flokker med gråtrost holdt stand utover i desember - og disse tok godt for seg. Sidensvansen kom liksom ikke som de pleier å gjøre, selv om det var noen flokker her stadig. 

Det som gjorde denne førjulsvinteren verdt å huske, var flokkene med konglebit! Forrige invasjon i Sør-Norge, i 2019, kom egentlig ikke hit. Men et par uker i desember var det stadig konglebit å se. Veldig lite sky, midt i mellom biler og folk, så det skulle bare mangle at jeg ikke brukte litt tid på å se og fotografere disse fargerike fuglene - i de fargerike trærne!

 Forberedelse til neste sesong

Enten det er snakk om uglekasser eller kvistreder  som er benyttet, må de tømmes og fixes for å ha mulighet for å bli brukt igjen neste år. Det har hendt at jeg har hatt dvergfalk to år på rad uten å ha rensa/fixa redet, men det er ikke å anbefale, har jeg funnet ut.

Dette redet er brukt av tårnfalk - og blir som nytt igjen med ny flis og litt ny kvist på kantene.

Kvistredene bære alltid veldig preg av bruk, enten det er tårnfalk eller dvergfalk som har vært der. Dvergfalken er den verste 'redesliteren', for den ser ut til å bite og rive i kvistene rundt. Men for begge arter må det renses ut litt rusk og gulpeboller (tårnfalk) eller vinger og bein av fugl (dvergfalk).

Uglekassene er ofte helt ubrukelig uten å ta vekk rester etter hekking, gjelder alle uglene, som foretrekker ny ubrukt flis. Også kasser der det ikke har vært hekking, bør ettersees. Vepsebol må ut! Det samme gjelder ekornbol, som kan være ok å legge egga på, men som oftest fyller opp for mye og i blant inneholde kvister.

Og så er det alltids noen kasser eller plattinger som bør flyttes eller nye som skal opp. Man blir jo aldri helt fornøyd...

Ny platting for lappugla...

              Kasse beregna på slagugle - men som trolig blir brukt av tårnfalk... Greit nok.

                    'Grasrotforskerne' på TV

Vi var med i 'Norge Rundt' i februar med opptak av vår aktivitet omkring tårnfalken. En slags fortsettelse av filmen fra den gang kom i et program i september. Disse opptakene ble gjort i forrige smågnagertopp i 2017 og -18. I tillegg til litt mer om tårnfalk var det vår virksomhet med uglekasser og høstfangst av ugler som var tema - i tillegg til de øvrige personene/gruppene som jobba med insekter, planter og nakensnegler.

Høstfangst av ugler i et smågnagerår (2018)

Artig å ha vært med i en slik produksjon av Trond Berg (- selv om det ble mye mindre enn det som var meningen i utgangspunktet og selv om det gikk over fire år fra de første opptakene ble gjort...)

Bearbeiding og etterarbeid etter fangst og ringmerking skjer hjemme.
Viktig del av virksomheten.