Hønsehauk i vinduet
Det er ikke helt uvanlig at unge hønsehauker blir sett omkring bebyggelsen på høsten og først på vinteren. Dette er jo fugl som enda ikke har lært seg skikkelig dette med fangst til livets opphold. Muligens er det flere mulige byttedyr omkring husene(?), f.eks. skjære og bydue, som sikkert er god mat!
Men mange menneskeskapte innretninger kan være farlige og vanskelig å passe seg for for en fugl. Vi har flere ganger gjennom årene funnet eller fått innlevert døde eller svake og magre hønsehauker her i bygda. Noen er bare "funnet død", andre har vært borti ledninger eller vindusruter.
Vi var ikke mer enn akkurat blitt ferdig med de store uglene som var drept eller hardt skadet av biltrafikk, før det kom melding om en ung hønsehauk som hadde fløyet i et vindu og ble tatt inn for å sjekke hva som eventuelt kunne gjøres med eller for den. Og noen få dager etter det fikk vi inn enda en hauk, som også trolig hadde "møtt veggen".
Begge ble tatt med og plassert hos Rune Moen, som har hatt hauker i pleie før med godt resultat. Ingen av dem hadde noen brudd. Den første, en hunn, som så ut til "bare" å ha fått hjernerystelse, kom fort til hektene igjen. Den åt etter rimelig kort tid etter at den ble plassert i et rom i uthuset. Røy og ekorn, som Rune hadde i fryseren, viste seg å være perfekt mat.
Den sist ankomne hauken, en hann, var innom Trysil Dyreklinikk for sjekk først; Langaanes mente prognosene var usikre, men at det var verdt et forsøk om vi ville ta den i pleie. Snart viste det seg at den ikke ville ete sjøl. Den var veldig tynn, så det var jo alvorlig. I tillegg var den så godt som blind på det venstre øyet, som dyrlegen håpet ville kunne komme seg hvis vi og hauken var heldige.
Hunnen ble fort sterkere og klar til å komme ut i skogen igjen. Men etter den harde smellen i ei rute som den hadde opplevd, var det nødvendig å holde den i ro ei uke eller to etter at den tilsynelatende var blitt frisk.
Hannen ble tvangsmata daglig, og den svelget etter hvert, men var liksom ikke helt pigg. Skulle den klare seg, måtte den ikke bare ete nok til å overleve, men også så den la på seg og ble sterkere. Øyet som først hadde blødninger, så ut til å komme seg raskt - men den så fortsatt ikke på det. Og etter bortimot ei uke, døde hannen. Trolig var det større skader enn vi klarte å se og forstå.
Men hunnen var klar for tilbakeføring til skogen.
Det var flere som var interessert i hvordan det gikk med hauken(e). Også Arnhild, Arve Hermann og Monica var til stede da Rune slapp den. Den fløy av sted med bra kraft i vingene - og ble borte i skogen.
Det er ikke måte på hvordan ulven engasjerer for tida. Masse usaklige innlegg kommentarer på facebook og i avisene. Og det er vel ingen hemmelighet at vi syns ulvemotstanderne er aller verst... Først var det demonstrasjon foran Stortinget MOT ulv - og så var det FOR ulv nå på lørdag. I tillegg til i Oslo var det flere byer som hadde arrangementer, bl.a. i Elverum, og der var selvsagt vi! Bra oppmøte i Oslo, og noenlunde bra i Elverum, men slik det er her nå, er det mange som egentlig ville vært med eller i hvert fall er for en levende natur, som holdt seg hjemme i frykt for "represalier" fra ulvehaterne! Østlendingen var der og "dekket" opplegget - og la ut bilder der det var lett å kjenne igjen folk, med en overskrift omtrent slik: Disse var til stede på demonstrasjonen for ulv. Tydelig at denne avisa vil vise alle hvem vi er, til skrekk og advarsel(!) Så det blir vel ikke lettere å få med seg folk neste gang heller...
En nestenulykke
Koia til "fuglefolket" i Trysil har vært gjennom ganske mye. Den første koia, som ble revet i 1995, hadde hatt vann langt opp på veggen minst tre ganger før den ble revet og bytta ut med en ny. Den nåværende står litt høyere over bakken, men på samme sted som den forrige. Vi har i blant lurt på om de store granene som står like i nærheten (på naboeiendommen), står stødig nok, for de er relativt digre og står på en liten topp i landskapet.
Ikke lenge etter at ei slagugle ble påkjørt i slutten av november 2018, skjedde det samme med ei lappugle - nesten på samme sted som slagugla mellom Nybergsund og Østby! Det skulle ikke gå an, syns vi, særlig fordi vi ikke hadde opplevd slike påkjørsler tidligere år. Og ei uke seinere ble enda ei lappugle påkjørt og drept, nå på en annen kant av Trysil, på Trysilvegen mot Elverum. Som ikke det skulle være nok, fikk lappugle nr 3 et brutalt møte med en bil i Nordre Osen bare tre dager etter dette igjen!
Den tredje lappugla var også en ungfugl. Den satt på en stolpe ved vegen - og kastet seg rett ned mot en bil og traff sidespeilet med stor kraft. Vingen brakk tvers av i overarmen helt nede ved albuen.
Etter at den hadde kommet seg av det verste sjokket, viste det seg at den ellers var så godt som helt frisk og rask. Men den kunne altså ikke fly(!) Dyrlegen ble kontaktet, og etter en veldig grundig sjekk måtte vi bare konstatere at lappugla ikke kom til å fly mer - selv om den skulle bli operert... Så da hadde heller ikke denne ugla livets rett, dessverre.
Så ble beinet erklært friskt nok, og det bestemt en dag for utslipp. Helge kom fra Fåberg for å slippe slagugla omtrent der den ble funnet - bare godt unna vegen. De fleste involverte i denne redningsaksjonen pluss Trond Berg fra NRK var til stede da slagugla fløy elegant tilbake til skogen. Mission completed! Veldig moro for alle å se at Helge hadde gjort en veldig god jobb og at hele prosessen fungerte så bra!
