Lavskrike
Nesten som vanlig de siste åra la jeg ut brød på et antall plasser i skogen - for å se om lavskrika fantes i området og for eventuelt å merke noen av dem.

Lavskrike
Nesten som vanlig de siste åra la jeg ut brød på et antall plasser i skogen - for å se om lavskrika fantes i området og for eventuelt å merke noen av dem.
Tidligere var kråka en trekkfugl i Trysil, og er det til dels ennå. Men stadig oftere er den å se vinteren gjennom. Og grunner er nok først og fremst alle hyttene og turistene som besøker alpinanlegget - og sikkert legger igjen pølsesnabber og rester av matpakka i blant(!) Og i tillegg maten de finner ved gjenvinningsanlegget i Bygda. Matavfall fra husholdningene blant fastboende blir nok kjørt direkte til sentralanlegg for håndtering av slikt, men kontainerne med usortert hyttesøppel har en periode en foreløpig lagringsplass ved gjenvinningsstasjonen. Der kryr det av kråkefugl, ikke bare kråker, men også andre som normalt finner fram til sånne plasser: skjærer, ravn og kaie. Kaia har tatt seg kraftig opp i løpet av de siste 20 åra og var som kråka en trekkfugl. Men nå er det en bra flokk å se hele vinteren.
Denne vinteren har det vært mye snø, og rådyra har nok mange steder slitt veldig for å ta seg fram - og i det hele tatt overleve. Gaupa har hatt mat nok - der det fins gaupe da. Kombinasjon av mye snø og gaupe er det rådyra ikke fixer...
Men mange forer - eller kanskje egentlig legger ut mat til fuglene. Og rådyra kommer gjerne. Her er noen bilder tatt gjennom stuevinduet av noen av dyra som i blant har kommet og spist fuglemat, særlig brød - og'julenek' (som ingen fugler ser ut til å ville ha)!
'Vinterfugl'
Det er som regel bare de 'vanlige' artene jeg ser gjennom den verste vinteren, særlig ved huset. Denne vinteren har jeg lagt ut lite fuglemat, først og fremst fordi det var vanskelig å få tak i solsikkefrø til en rimelig penge i høst.
Og enda mer spesielt var det at ei rødstrupe dukka opp allerede den 17. februar, det tidligste jeg har sett denne arten i Trysil gjennom alle (50!) år. Den er jo helt avhengig å finne noe på forplassen(e) i snøhaugen og kulda(!) og pleier ikke være på plass før i april. Veldig moro; et godt vårtegn!
Ugler for alle penga
Det skjedde ikke mye annet på fuglefronten denne høsten enn fangst og ringmerking av ugler nesten kveld/natt etter kveld/natt helt fram til det ble vinter siste del av slutten av november. Snøen holdt seg unna omtrent helt til da, så det var fine forhold.
Som vanlig var det mest ugler i farta de første par tre ukene av september, og da var det til dels veldig bra. Så var det ujevnt ei stund før det stilna av og ble så langt mellom uglene at det var liten eller ingen vits i å fortsette.
Selv om det var perleugla som sto for brorparten av uglene, som vanlig, så var det også andre ugler omkring, f.eks. flere hornugler enn noen gang, og det var moro, for det er en vanskelig art å få tak i.
Høstugler
Allerede imens det fortsatt var sommerlig, men mørkt en del av natta, begynte så smått merkingen av ugler ved hjelp av lyd og nett. Dvs, 'så smått', faktisk nesten fra første stund, før 10. august, så vi at det var ugler i farta alt - og da var vi i gang.
Etter den frodige hekkesesongen var forventningene store - og denne høsten skulle jeg/vi ikke 'gå glipp av' flere kvelder i ugleskogen enn høyst nødvendig(!) Det kunne bli flere år til neste gang det var noe særlig med ugler...
Fiskeørn
Begge disse redene hadde vi selvsagt sørga for at var rimelig lett å komme til, selv om de var helt i toppen av furutrær.
Ole Petter var med og merka i det ene redet, bl.a. brukte vi fargeringer, som gjør det mulig å avlese nummeret, og dermed de enkelte individene, på avstand. To fine unger her.
Det var nok et bra år for fiskeørnene, med tre store unger i dette redet.