onsdag 27. mars 2019

Sangsvaner i mars

Et herlig vårtegn!



En av de aller tidligste trekkfuglene som dukker opp om våren hos oss, er sangsvana. Enkeltfugler eller et par tar seg en sveip oppover dalen for å sjekke om det er liv laga, altså om det er åpent vann å finne.
Det er ikke mange steder isen åpner seg nok i mars. Men Strandevja, bekken som renner gjennom Enga og ut i Trysilelva nord for Saga, er tidlig åpen.

På en trugetur i området den 24. mars viste det seg at både stokkender og sangsvaner var på plass i evja. Sangsvanene var forresten hørt eller sett noen dager allerede, fortalte noen som bor i nærheten.

Snø og is nesten over alt, men svanene kommer hvert år omtrent samtidig med andre tidligtrekkere, som svarttrost, bokfink og grønnsisik. Herlige vårtegn!









                  Trist skjebne for spurveugla


Når det blir lite mat i skogen, trekker i blant spurveugla til gards, særlig ut på vårparten, i "vårknipa". Omkring husene er det kanskje større sjanse for å finne seg ei mus - og i hvert fall så er det meiser på fuglebrettet. Småfugl er også grei mat for spurveugla.
Men det er også flere farer der folk bor og ferdes. Biltrafikk er kanskje ikke det største problemet akkurat for denne lille ugla, men så er det lystråder, vindusruter og andre konstruksjoner - og så  katter da!

Vi fikk inn ei spurveugle som ikke var spesielt glad i å fly. Den hadde tydeligvis vært borti noe den ikke tålte, for den lot seg lett fange med hendene på snøen. Ved nærmere undersøkelse, blant annet hos veterinær Langaanes i Trysil, ble det konstatert at det ikke var noen brudd eller annet som skulle hemme flygeevnen. Men den hadde mista en del fjær og dun på strupen og på hodet ved det ene øret, som syntes godt. Hva slags eventuelle indre skader den hadde, var det vanskelig å si noe om.
Den ble satt i et undulatbur på en rolig plass. Rune Moen hadde mus i fryseren for nettopp slike påkommende tilfeller, og vi fikk et par til å begynne med. Det tok ikke langt tid før ugla hadde spist hodet til den ene og "lagra" begge i hjørnet på buret. Og snart spiste den begge musene. Godt tegn på at den i store trekk var frisk - og at den var skrubbsulten.
Etter at den hadde vært et par døgn til i buret, og hadde spist bra hver dag, prøvde vi å slippe den ut igjen. Men den fløy ikke helt bra, og vi henta den inn igjen.
                     







Så tok vi med spurveugla til Rune. Han har innreda to rom i uthuset til oppbevaring av skadde fugler. Han har hatt både våk og hauk til rehabilitering der. Etter litt tetting av diverse åpninger, satte vi spurveugla i uthuset. Der så det ut til at den fant seg til rette. Rommet er såpass stort at det var mulighet for bra flygetrening. Mus ble lagt inn og ble spist, og ugla viste at den kunne fly både bortover og oppover. Noen dager, eventuelt noen uker, her mente vi ville være en bra forberedelse til et liv i friluft igjen.

















Men etter noen dager lå den en morgen død på gulvet! De siste musene som ble lagt inn, var spist, og kvelden før var den i full vigør. Så dette var overraskende og veldig synd. Så da hadde den vel kanskje skader som var alvorlige, uten at vi forsto det.
Men vi trøster oss med at spurveugla neppe hadde overlevd utendørs uansett...

mandag 25. februar 2019

   Prosjekt lavskrike

Det er ikke akkurat hverdagslig å få se lavskrika når vi er ute i skogen her i Trysil. Men likevel er det såpass ofte at vi aner at det er en bra bestand av denne arten i passende landskapstyper. Barskog er en forutsetning, ser det ut til, og gjerne litt høyereliggende blanding av tett granskog og mer åpen furuskog. Vi finner slik skog i store deler av de nordre deler av kommunen.

Men hvor mye er det av den? Hvor lett er det å få lavskrika til å komme på utlagt brød og fete tilfeldige steder ikke så langt fra vegen? Eventuelt hvor mange vil kunne komme på hver forplass? Og etter hvert: hvis vi får ringmerka noen, holder fuglene seg på noenlunde samme sted gjennom vinteren og vintrene etterpå? Flere artige problemstillinger altså.

Men først måtte det opp noen forplasser. Fra omtrent midt i januar ble det hengt opp brød og fett på 8 steder som så ut som gunstige, ca 600 moh, en kilometer eller mer fra hverandre. På to av disse visste vi at det kunne være lavskriker, for der hadde vi hatt forplasser i høst fram til november og hadde også ringmerka fire individer da. Men de andre var nye og spennende.





Ganske fort kom det fugl på de to gamle plassene, også diverse meiser. Og etter noen få uker ble det registrert lavskriker på minst seks av forplassene! Til sammen ble det sett 20 lavskriker på disse plassene, og det var bare ved korte og tilfeldige besøk. Vellykket så langt altså.




















Så da er det bare å holde fuglene på plassene ved stadig å legge ut brød. Dette kunne bli dyrt, men butikkene (Mega) kaster brød som ikke lenger er salgsvare (dvs ikke dagferske!) i store mengder, så det er bare å forsyne seg. Det blir spennende å følge med utover ettervinteren - og til høsten igjen...


            Noen glimt fra forplassen i februar

Bortsett fra dvergspurven så har det egentlig ikke vært noe spesielt av liv å fortelle om på fuglematen i hagen nå i februar, som er eller burde være både snørik og kald, men det har den ikke vært. Men vi har jo stadig hatt kamera klart - i tilfelle... En varsler kom en dag gjennom forplassen "i hundre" så småfuglene føyk til alle kanter, men altså uten å klare å fange noe, og uten at vi fikk "skutt" den. Varsler i februar er sjelden i Trysil, så det var jo artig å få med seg.



Dessuten har det vært en og annen sisik som vi har bestemt til polarsisik. Heller ikke denne er vanlig, men forekommer i blant.
























Her er noen glimt av noen av de vanlige fuglene vi har til daglig, men i forskjellig antall: dompap, kjøttmeis, blåmeis, pilfink - og skjære.




 















    Dvergspurv på fuglematen i februar i Trysil!


Det er veldig trivelig å legge ut fuglemat ved huset - og kikke på fuglene nå og da. Som regel er det de "vanlige" små fuglene som kommer frampå i varierende antall. Ikke mange arter altså, og rimelig forutsigbart. Og fuglene har flere tilbud, for det er jo flere i nabolaget som forer - men kanskje ikke i samme grad som oss...





Så en dag i begynnelsen av februar var det en fugl som skilte seg litt ut. Ikke på noen måte iøyenfallende, snarere heller ganske anonym - men nettopp derfor interessant. En tidlig jernspurv(?), var den første tanken. 
Men kameraet ligger som regel klar - og bildene viste at dette var noe langt mer spennende og utenkt, en dvergspurv, midt i snøhaugen her i Trysil midt på vinteren!







Vi måtte dobbeltsjekke med mulige forvekslingsarter i diverse fuglebøker før vi kunne tro våre egne øyne...


Kanskje hadde den  vært der noen dager alt, men det var ikke så lenge vi hadde lagt ut mat på bakken. Vanligvis henger all slags fuglemat på "epletreet" på verandaen.





I de neste ukene var den å se med varierende hyppighet; kanskje den var der daglig selv om vi ikke så den. Den tok bare ganske korte turer ned på bakken for å ete - og så inn i hekken og kanskje lenger unna. Så gikk det noen minutter, eller i blant timer, så var den der igjen. Veldig artig! Adskillige bilder ble tatt, for dette måtte dokumenteres og bilder legges i"minneboka"!

Andre arter så ikke ut til å forstyrre den, bortsett fra skjæra. Meisene eller pilfinkene som var omkring den, kunne plutselig fly opp som om noe var på ferde, men spurven ble ofte sittende til den hadde fått mat nok. Den var altså ikke lettskremt, men rask til å fly når den først bestemte seg for det.

Ringmerkere som vi er, kunne vi ikke la sjansen gå fra oss - etter at den hadde vært å se i 3-4 dager. Vi ville jo nødig jage den bort, men andre arter vi har merket, har kommet ganske snart tilbake til matfatet.


Så da fanga vi den og satte på en ring. Det kan jo slumpe at den blir funnet igjen(?) - helst et helt annet sted enn i Trysil, som normalt ikke er et sted denne arten finnes. Og dvergspurven kom altså frampå igjen rimelig kort tid etter ringmerkingen, så alt gikk etter planen. Et storfint besøk har det vært!


tirsdag 15. januar 2019

                      "Snill" start på 2019


Lite snø og ikke mange kuldegrader heller fram til midt i januar. Greit med truger for å komme opp til Grimsåsen fra bak huset, men det er faktisk ikke absolutt nødvendig, så vi har tatt flere turer uten. Det er ikke kjørt opp skiløyper alle aktuelle steder enda - og det er jo seint(!)- og i Trysilfjellet klager de...

                       Demonstrasjon for ulv i Elverum


Det er ikke måte på hvordan ulven engasjerer for tida. Masse usaklige innlegg kommentarer på facebook og i avisene. Og det er vel ingen hemmelighet at vi syns ulvemotstanderne er aller verst... Først var det demonstrasjon foran Stortinget MOT ulv - og så var det FOR ulv nå på lørdag. I tillegg til i Oslo var det flere byer som hadde arrangementer, bl.a. i Elverum, og der var selvsagt vi! Bra oppmøte i Oslo, og noenlunde bra i Elverum, men slik det er her nå, er det mange som egentlig ville vært med eller i hvert fall er for en levende natur, som holdt seg hjemme i frykt for "represalier" fra ulvehaterne! Østlendingen var der og "dekket" opplegget - og la ut bilder der det var lett å kjenne igjen folk, med en overskrift omtrent slik: Disse var til stede på demonstrasjonen for ulv. Tydelig at denne avisa vil vise alle hvem vi er, til skrekk og advarsel(!) Så det blir vel ikke lettere å få med seg folk neste gang heller...