'Nytt og forbedret'

Hver ettersommer og høst, og spesielt før det jeg tror og håper blir et bra smågnager- og ugleår, må en del kasser og plattinger renses, forbedres eller flyttes eller/nye skal opp. 'Kasseparken' skal være så god den kan og bør. Jeg har riktig nok mange gamle kasser, som nok egentlig kan byttes ut, men reparasjoner gjør noenlunde samme nytten som nye - på kort sikt. Og i høst er 'sikten' bare neste vår og sommer(!) Forresten begynte jeg forberedelsene til det jeg tenkte ble toppåret 2026, allerede etter 2022, da smågnagerbestanden brøt sammen i denne syklusen. Nå kom kanskje toppen allerede i 2025(?) Vi får se...

Rensing av brukte kasser var 'første pri'! Det blir ingen hekking dersom redene er fulle av forlatte eller ubefruktede egg og/eller andre etterlatenskaper etter forrige hekkeforsøk. I denne kassa var det mange forlatte kvinandegg og mye dun.

Ellers var det mange perleuglekasser som måtte få en oppussing.

         Også noen plattinger for lappugla ble sjekka, og noen ble flytta og noen få nye kom opp.

                                                         Alltid mest spennende med noe nytt...

'

 Enga med unga

Litt seint ute i høst, men nett og lyd kom på plass etter hvert. De ringte fra skula og ville gjerne komme med to klasser som vanlig - og det gjorde nok at vi kom i gang. Det er egentlig en ganske stor jobb - slå gras og fjerne litt kratt, sette opp 9 nett, strekke kabler, sette ut høyttalere, teste lyd og ordne med kloppene. Bjørn Tore, Ole Petter og jeg sto på og fikk jobben gjort!

Men det var nesten så vi ga opp i høst også - pga. regn stadig som fikk vannet i elva til å stige såpass at det ble vanskelig å komme fram en lang periode...

Men så ble det i hvert fall forhold til å ta imot to 3. klasser fra Innbygda skole. Så lenge tilbakemeldingene fra unger og lærere er så positive, er det vanskelig å si nei når de spør!

Mange ville jo prøve å ta ut fugl av nettet, men det var ikke aktuelt selvsagt, bare de av lærerne som ville, fikk prøve - og klarte det i blant! Men alle fikk bære en pose med fugl tilbake til koia, morsomt det også visst(!)

I koia var alle med etter tur og merka og prata litt om de fuglene vi hadde fanga, men det artigste (for de fleste) var å få holde i en fugl og slippe den ut fra verandaen! Noe som huskes.

Det ble akkurat nok fugler begge gangene jeg hadde besøk, slik at alle 'fikk en fugl hver'. Slitsomt, men veldig artig! Bare synd jeg ikke får lov til å legge ut bilder av blide unger med fugl i handa..

 Uglefangst. 'Bonusugler'

Noen ugler fanger vi selv om vi ikke egentlig prøver på det; vi bruker altså ikke lokkelyd av andre enn de mest vanlige uglene. 'Bonusen' gjelder særlig hornugle, men også jordugle hvis vi er heldig. (Kattugle er eventuelt en helt ekstrem fangst...)

 

 Det er ganske vanlig å fange en og annen hornugle - på perleuglelyd - i gode gnagerår, men aldri mange, helst bare en nå og da; en kveld tok jeg to. Sporadiske forsøk med hornuglelyd ga ikke noe resultat...

8 hornugler ble resultatet i høst, alle fra begynnelsen av september til midt i oktober. Helt flott det!

Og bare to jordugler, men likevel var det artig, fordi den i alle år har vært mest uvanlig. Begge to ble forresten fanga samme kveld(!)

Uglefangsten 'gikk over av seg selv' i slutten av oktober. Da begynte det å bli rim i nettene(!)

 Det var blitt for langt mellom uglene i nettet, og ikke bare pga rimet, men det var nok færre av dem i skogen. Men da var omkring 400 ugler fanga og merka for min del + et bra antall kontroller av egne merkinger og andres i Trysilgruppa, som må studeres nærmere - og noen utenfra som selvsagt var ekstra artig!

Hvor ble det av (perle)uglene, tro? Vi håper på noen svar på det etter hvert! Håper også det sitter ugler omkring i Trysil gjennom vinteren og bare venter på våren!

             Uglefangst. Perleugle.

Det er jo perleugla som egentlig gjør det verdt å bruke timer kveld etter kveld i mørke skogen. Og det er de unge perleuglene som er selve hovedsaken, uten dem ville det vært ganske 'stille'. Og denne høsten strømma det på med ungfugler fra tidlig i august. Foruten å være i flertall, er de nok også mest nysgjerrig og minst skeptisk når de hører 'seg sjøl' rope i natta.

 Spredt skog i myrkanten er ofte en god fangstplass. Ikke for tett og dermed lett å ta seg fram i for uglene i mørke natta. De må jo tross alt se litt, og kratt og kvist og smågreiner liker de dårlig. 

Blant alle ung(f)uglene av året var det selvsagt også en og annen av de 'gamle', altså ett år eller eldre,  bl.a. denne som var svensk merka! Ekstra flott fangst det! Sjelden å komme borti slike selv om Trysil er veldig nær Sverige. Denne ugla var merka høsten 2023 omkring 50 mil nordøstover ved Bottenvika! Hvor lenge den hadde vært i Trysil, er ikke godt å si.

De fleste uglene drar rett ut i natten når de blir sluppet etter merking, men en og annen sitter ei stund og lurer før de stikker av.

Jeg driver jo mest alene, men artig å ha med seg noen i mellom. Her prøver Lars å ta ut ei perleugle fra nettmaskene. Ikke alltid så lett, men det gikk bra!

Stein syntes visst også dette var moro! Begge disse er nye medlemmer i BirdLife Trysil lokallag i år! Bra, for vi trenger 'nytt blod'!

 
     Vi prøvde en kveld ved hytta til Bjørn Gunnar - og det var perleugler der også.

Et par turer med Arnhild ble det også, her i Vestre Trysil, som så ut til å være mer 'uglerikt' enn østover. En veldig åpen nettplass som her funka bra for både spurveugle og perleugle.

Selv et stykke ute i september støtte vi på en og annen ganske ung ugle. Denne har mye av ungfugldrakten i behold - fra et seint kull.

 Fasit for høsten ble absolutt tilfredsstillende, dvs. 'noen hundre' perleugler merka...

Spurveugla er også ute i skumringen

Denne høsten har jeg prioritert å bruke haukuglelyd først på fangstkveldene. Men jeg registrerte spurveugle flere ganger; helst hørte jeg høstlyden. Men på slutten av sesongen, dvs. i oktober-november, da det var lenger mellom haukuglene, brukte jeg spurveuglelyd i stedet. Og ugla reagerte, for det meste bare én hver kveld, men både to og tre. Det virka som det var bra med spurveugler omkring også i høst.

Måling av vingelengde og sjekk om det er myting i vingen, må til for å avgjøre kjønn og alder.

Haukugler i farta

Jeg har sett det før om åra, altså i de gode smågnageråra, at allerede fra august har de unge haukuglene spredt seg i terrenget. Det betyr at det ikke nødvendigvis er de lokale uglene, de som vokste opp i ei kasse her i april-mai, som er på stedet nå.
Uglefangsten starta tidlig i august, og en haukugle nå og da reagerte på 'sin' lyd og ble fanga og ringmerka. Nesten hver fangstkveld fikk jeg kontakt med, altså hørt, sett eller fanga, haukugler i tillegg til perleugler.

Her er noen glimt fra fangsten av haukugler denne høsten fram til oktober-november.

Fangsten ved hjelp av lyd foregår mens det enda er skumt fram til det er ganske mørkt da perleuglelyd settes på i stedet.

Det var sjelden det var mer enn én haukugle å 'håndtere', men to kvelder ble det tre(!) Over 20 ble merka i løpet av høsten. I tillegg bare to kontroller av ugler merka tidligere i høst, det ser altså ut til at de lærer av sine 'feil' og unngår å bli lurt flere ganger...

I motsetning til aktiviteten omkring perleugle, som skjer i svarte natta, går det an å nyte noen fine solnedganger mens jeg venter på haukuglene...

Høstens første uglefangst

Siden det var 'bra med' uglehekkinger i våres, var det sannsynlig at det ble 'bra med' ugler i høst også. Jeg fikk en liten forsmak tidlig i august ved hytta. I tidligste laget selvfølgelig, men jeg lurte jo på hvor tidlig det kunne være noen rørelse på uglene...Bare én perleugle denne kvelden, men det hadde jo vært dårlig med hekking i dalen, så det var gledelig nok.

 Men haukugla hadde hekka tre steder nedover dalen, så derfor var det ikke helt overraskende å få hilse på en slik. Dette var en umerka ungfugl, så det hadde vært et innsig.

At det var en ungfugl, var jo ikke så rart; i gode år er det flest unger omkring på høsten og alltid flest ung(f)ugler som blir fanga. Halefjær, myting, og slitasje på tertialene forteller om alderen.