Uventa gjest i uglekassa

Det er ikke verdens artigste jobb vanligvis, men uglekassene må sjekkes og renses og fixes før neste sesong. Og som regel er det lite å fortelle om dette - bortsett fra at det er mange ekornbol og en del meisereder i tillegg til at noen kasser er ødelagt av hakkespetter - og noen er rett og slett borte pga hogst og må erstattes.

        Da ble det ekstra artig da det viste seg at ei perleuglekasse faktisk var bebodd i slutten av oktober, ikke av ugler, men av en mår! Den brukte tydeligvis kassa til dagleie. Vi har sett spor etter mår mange ganger i og på kasser - i tillegg til at vi (hvert ugleår) finner at måren har plyndra og ødelagt diverse hekkinger. Men at måren var "hjemme", det var nytt og ekstra artig. Den freste og gjorde utfall i flyhullet, men ville ikke ut. Dvs. siden vi prioriterer perleuglene, måtte måren vike plassen. Vi fikk etter hvert dyret ut i skogen igjen - med ønsker om at den skulle holde seg borte for godt! Men det ble jo en ekstraordinær kasse-opplevelse!

 Spurveuglehamstring

Etter å ha fått ganske dårlig resultat ved høstmerking av ugler denne høsten, var det ikke forvente at det skulle være særlig med byttedyr i kassene satt opp for spurveugla. Disse kassene, omkring 100, måtte uansett sjekkes og tømmes for gamle kjøttmeisreder hvis det skal være noe håp om hekking i 2021.

Jeg syns det egentlig var dårlig med hamstring, men likevel var det noen steder det i hvert fall var noen få ugler som hadde funnet et lite overskudd av mat som kunne være kjekt å ha seinere.

Bare ett sted var det bra med byttedyr. Det var et godt tegn at det ikke var så mye fugl, men mest smågnagere og spissmus.

Kanskje det var et tegn på at her bor det ei ugle som kan klare å få til hekking neste år?

Høstugler

Etter to dårlige hekkeår for uglene var det ikke å vente at det skulle være ugler i høstskogen heller. Men det måtte jo prøves - med flere absolutt mislykkede forsøk på perleugla i Drevdalen i september. Enkeltfugler var det likevel omkring i kommunen, og det var nesten påfallende at flere av disse var gamle kjente, altså fugl Trysil RG hadde merka tidligere. Det betydde jo at det ikke var kommet inn perleugler utenifra - enda(?)

Men så var det en og annen haukugle, og det var stas! Når nettene settes opp, er det som regel bare halvskumt, så da blir det brukt lyd av haukugle (eller spurveugle) til det blir mørkt nok for perleugla. Haukugla kan la seg lokke også av spurveuglelyd, som tyder på at den minste av uglene kan være et bytte for de større uglene...

Ei hornugle lot seg også friste eller provosere av lyden av perleugle. Dette er en "bonus-art" som bare tilfeldigvis lar seg lure.

Konklusjonen etter noen få kvelder i ugleskogen denne høsten, er egentlig litt vanskelig å trekke. Ut fra fangsten ser det ut til at det er lite med ugler her. Betyr det at vi får enda et dårlig ugleår neste år? Tre på rad er uvanlig. Men så er det flere som har sett haukugler i elgjakta. Og noe forteller at det er en tydelig økning i musebestanden, i hvert fall lokalt. 

Det blir en spennende vinter - for ikke å snakke om neste vår. Ut fra teorien skal det bli et tydelig oppgangsår for mus og ugler i 2021... 

 Litt rede- og kassejobbing

Det er ofte noe å forbedre eller utbedre når det gjelder store uglekasser eller kunstige reder. De siste(?) forberedelsene til sesongen 2021 ble gjort på høsten, for det meste "før æljjakta", altså før det var jegere omkring i skogen.

En stor kasse beregna på slagugle kom opp ved hjelp av Bjørn Gunnar i det området der det var hekking i 2011 og 2013.

Noen reder til skulle også opp - selv om det var flere i det aktuelle området fra før, men en kilometer eller så er passe avstand mellom dem. Såpass høyt over havet, 650-700 moh, er skogen åpen nok og furuene ofte både lave nok (for meg!) og med bra klatregreiner over "dobbel stigehøyde", så det var ganske greit å finne passende redetrær.

Ikke så lett å se redene på disse bildene, men så skal de også "gli inn i landskapet"!

 "Trysil Ornitologisk Stasjon" på Enga

Vi håper jo hvert år at vi skal få til litt aktivitet på Enga, og i 2020 har vi faktisk utrolig nok 40-års jubileum her! Så da var det bare å brette opp ermene og ta med ljå og krattklipper og rydde stiene og nettplassene. Det er en ganske stor oppgave hver høst fordi dette er et spesielt frodig område. Det var ingen egentlig krattrydding og merkeaktivitet på Enga i fjor høst, og det gjorde det jo ikke lettere i år... Og etter det: oppsetting av et antall nett slik at det ble en runde med utgangspunkt i koia vår.

 

Vi fikk opp 9 nett i den gamle runden som vi hadde brukt i flere år tidligere. Krattet endrer både høyde og tetthet, så vi vet egentlig ikke helt om de gamle nettplassene fortsatt gjør nytte for seg. Forresten måtte vi lage et par helt nye nettgater og flytte et par nett etter at vi hadde prøvd fangst noen økter.

Ole P fikk tak i noen grove planker som vi fikk laga klopper av over de bløteste partiene. Det er noe vi har snakka på i mange år... og i løpet av en eftasøkt var også denne jobben gjort. Da var det helt klart til dyst. I tillegg til oss kara, som skulle ta flest mulig merkeøkter, var det avtalt at det skulle være med to klasser fra Innbygda skole noen timer en dag etter at skolen hadde vært i gang et par uker.

                                Arbeidsgjengen var bra fornøyd da jobben var gjort! 

Og så kom høsten med litt aktivitet nå og da. Det ble ikke de store fangstene. Det kan komme av at krattet ikke er så gunstig for fuglene som det var for en del år siden, men også at det rett og slett ikke er så mye fugl som før(?!)

Noen flere fugler fra i sommer

Hver sommer har vi en hekking eller to av vendehals. En veldig artig fugl. I denne kassa var det 11 unger...

Kjernebiter er blitt stadig mer vanlig, og i 2020 ble det ringmerka hele 81 individer i løpet av sommeren og tidlighøsten i Trysil. Noen av disse hadde vi også i hagen hjemme.

Fuglen på bildet over til venstre, er merka på høyre bein, og er trolig den "svensken" som ble kontrollert hos Ole Petter et par kilometer lenger nord.

Ikke flyvedyktige strandsnipe-unger treffer vi på nesten hver sommer. De har det i blant med å svinse omkring i eller ved ved vegen. En del av disse blir nok påkjørt, men her er en som fikk en ring på foten - og forhåpentligvis klarte å komme på vingene.

Haukugla har hekka i bunnåret

Helt uventa fant Arnhild et utfløyet kull med haukugleunger nesten på grensa til Sverige. I museår ville dette være høyst normalt, men i 2020, da det i grunnen ikke var ei mus å se, var det nesten ikke til å begripe. Minst tre unger ble sett eller hørt, men bare en satt såpass lavt at vi kunne få tak i og merke den.