Sider

søndag 8. april 2018

                      Gråspett på forplassen

 

Det er nesten bare vinterstid på uthengt fete av noe slag at vi har sett gråspetten. Og det skjer hvert år. Andre forteller også om gråspett, så det må jo være noen av dem omkring. Men hvor er de på sommeren, tro?
Denne hannen som har vært innom oss nå i overgangen mars-april, var nysgjerrig på eplene, men valgte selvfølgelig spekket...

             Sidensvans - igjen


De sidensvansene som gledet oss med sitt nærvær i januar, forlot oss i slutten av måneden. Et par måneder framover snødde det stadig, og i perioder var det rimelig kaldt og guffent. Vi fortsatte å fore på "epletreet" på verandaen, og meisene overtok forplassen.
Det har vel aldri vært så mye blåmeis å se her noen vinter tidligere. Opptil 10-12 blåmeis samtidig spiste epler og nøtter, og i blant var det enda flere omkring i buskene.














Vi visste vel egentlig ikke at blåmeisen var så glad i epler.



Slik var det i et par måneder.
Men like før påske dukket det opp en sidensvans igjen - som ganske snart fikk selskap av noen til. Kanskje det var det den samme flokken på 5-6 fugler som var her i slutten av januar(?)  I denne flokken var det en skikkelig "sinting" som ville ha all maten for seg selv og jagde vekk alle som prøvde å få seg en eplebit - som i januar... 





















Påsken, i slutten av mars, var veldig flott med sol fra klar himmel og med nedi -20 grader om nettene. Sidensvansflokken ble stadig større gjennom påsken, dvs noen dro nok og andre kom til.



Ei uke ute i april var det nesten 20 svanser som daglig, eller helst hele dagen, åt epler på verandaen. Noen svarttroster - og gråtrosten som har vært her hele vinteren(!) var også med på eplefesten.

Vinterfugl

Vi må vel innrømme at vi nærmest "ligger i hi" gjennom mye av vinteren - i hvert fall med tanke på fugleopplevelser. Bare noen få tilfeldige slengere av vinterfugl å se i skogen, mest fra bilvinduet... som storfugl og orrfugl som beiter. Snø i metervis på bakken og i lange perioder også nesten heldekkende på trærne har ikke gjort det lett å være til for de skapningene som "trøter tia her" denne vinteren.





















Vi hadde en viss forhåpning om at bare det drøyde litt utpå ettervinteren, så ville uglene begynne å vise sin tilstedeværelse. Det skjedde i grunnen ikke.
Vi har riktig nok sett haukugle på topp noen ganger, som viser at de finnes og at de finner seg mat/mus. Men gjennom vinteren og våren så langt har det nesten ikke vært perleugle å høre - selv om andre sier de har hørt "harrahukra" her og der. Masse snø, stadige snøfall - men er ikke perleuglene tilpasset det da? Nå nesten midt i april er fortsatt håpet der om å få noen ugleopplevelser i våres, men vi har begynt å tvile...