Sider

fredag 9. februar 2018

Sidensvans på verandaen - et lyspunkt i mørketida




Da vinteren var på det aller mørkeste, var det ikke veldig mye håp om noen fugleopplevelser å snakke om. Men på fuglematen var det jo noe liv, først og fremst av meiser, trivelig det. Men så fant vi en del rognebær vi hadde tatt vare på fra i høst. Egentlig hadde vi ment å bruke dem på seinhøsten imens det fortsatt var noen flokker av sidensvans omkring - men dem så vi aldri noe til hos oss, og bæra ble liggende.

Det gikk ikke mange dagene etter at vi på nyåret hadde lagt ut rognebæra, før det dukket opp en enslig sidensvans. Det var ned mot -20 grader, mye snø og sikkert ganske umulig å finne "naturlig" mat, så denne fuglen kastet seg glupsk over bæra. Selv om vi gikk ut og inn på verandaen, bare to tre meter fra fuglematen, fløy ikke 'svansen langt unna. Etter noen få dager reagerte den ikke i det hele tatt, bare spiste videre. Og snart overvant den den siste redselen for oss - da vi for moro skyld serverte rognebær rett fra handa! Det hadde vi verken opplevd sjøl eller hørt om tidligere.





Da det etter noen dager dukket opp to tre sidensvanser til, begynte det å bli dårlig med bær. Andre fuglevenner bidro med noe fra fryseren, og så prøvde vi å spe på med epler, som vi hadde hørt skulle være bra sidensvansmat. Den fuglen som var så lite sky, gjorde nok at de nye også lot oss komme "innenfor komfortsonen".






Vi kunne stå bare en halv meter unna "epletreet" vårt på verandaen, og alle fuglene kom og spiste epler som om vi ikke var til stede! Og så kom det ytterligere noen svanser, ikke fullt så lite sky.

Blant disse var en som jagde vekk resten av flokken for å ha maten for seg selv(!) - og etter noen dager forsvant hele flokken...
Synd, men vi satt igjen med en følelse av at vi hadde opplevd noe "magisk".
                                               









En puslete gråtrost hadde også valgt(?) å tilbringe vinteren hos oss her i snøhaugen. Den var ikke særlig sky den heller. Et par ganger kom den også så godt som opp i henda på oss. Og så dukka det jammen opp enda en. Sjeldne vinterfugler her i Trysil!

Å overleve kuldegrader og snø er vanskelig for fugler som normalt foretrekker barmark året rundt. "Puslingen" satt og åt epler hele dagen, men den fikk kanskje ikke i seg nok energi. Den ble dessverre borte en dag i slutten av januar. Men den andre, som virker mye kvikkere, blir kanskje her til vårsola smelter bort snøen(?) Vi har i alle fall nok epler...