onsdag 12. januar 2022

 Svarttrosten kan også være en 'vinterfugl'

Bare fuglene får mat nok, er verken snø eller kulde umulig å overleve. Derfor har det vært mye trost veldig langt ut mot jul i 2021. Og så er det noen som 'somler' enda lenger. Enkeltindivider av svarttrost har vi registrert flere vintre gjennom åra. Er det bær å finne, tar de helt det, men epler er også bra, og brød og solsikke uten skall går også ned.

Denne unge svarttrosten er innom fuglematen på verandaen daglig, dvs. på rognebæra jeg har hengt ut. Den kommer i demringen på morran, før småfuglene som meiser og pilfink, og kommer gjerne og eter kveldsmat lenge etter solnedgang. Artig besøk, håper jeg har mat nok til den utover vinteren. Det er begrensa med bær på lager, så det blir nok epler på menyen etter hvert.

 2022

Nyttårsfuglen: stillits

Flokkene med trost, sidensvans og konglebit fordufta i overgangen til det nye året. Da var så godt som alt av rognebær fortært. Men ikke riktig alt. De som klarte seg med lite og visste hvor de skulle lete, fant ett bær her og ett bær der. Som noen stillits tidlig i januar. Eksklusivt besøk!




Jeg har ikke hatt slike i hagen, det jeg vet, på 25 år! Men en flokk på 5-6 individer var en tur innom tomta og tok resten av bæra her. Stas å få besøk av stillits! Det fortelles at noen har hatt en eller flere (opp til 26 ) på fuglematen andre steder i Trysil. Bestanden er nok økende i Hedmark - og for så vidt i Trysil - men ingen 'revolusjon' her enda. Håper på flere besøk i hagen!




tirsdag 11. januar 2022

Noen enkeltbilder fra 2021






                  Utsikt 'från mitt fönster' ved årsslutt.
                  Takk for i år!

Noen bilder fra forskjellige anledninger i 2021

Litt mer fra lappuglehekkingen med 4 unger

         





             Rognebærhøst  

Sjelden har det vært så mye rognebær oppunder jul som i 2021, særlig nede i Bygda mellom hus og trafikk. Trostene forsynte seg godt ei stund, men så dro de etter hvert. Bare noen ganske store flokker med gråtrost holdt stand utover i desember - og disse tok godt for seg. Sidensvansen kom liksom ikke som de pleier å gjøre, selv om det var noen flokker her stadig. 

Det som gjorde denne førjulsvinteren verdt å huske, var flokkene med konglebit! Forrige invasjon i Sør-Norge, i 2019, kom egentlig ikke hit. Men et par uker i desember var det stadig konglebit å se. Veldig lite sky, midt i mellom biler og folk, så det skulle bare mangle at jeg ikke brukte litt tid på å se og fotografere disse fargerike fuglene - i de fargerike trærne!






 Forberedelse til neste sesong

Enten det er snakk om uglekasser eller kvistreder  som er benyttet, må de tømmes og fixes for å ha mulighet for å bli brukt igjen neste år. Det har hendt at jeg har hatt dvergfalk to år på rad uten å ha rensa/fixa redet, men det er ikke å anbefale, har jeg funnet ut.


Dette redet er brukt av tårnfalk - og blir som nytt igjen med ny flis og litt ny kvist på kantene.


Kvistredene bære alltid veldig preg av bruk, enten det er tårnfalk eller dvergfalk som har vært der. Dvergfalken er den verste 'redesliteren', for den ser ut til å bite og rive i kvistene rundt. Men for begge arter må det renses ut litt rusk og gulpeboller (tårnfalk) eller vinger og bein av fugl (dvergfalk).



Uglekassene er ofte helt ubrukelig uten å ta vekk rester etter hekking, gjelder alle uglene, som foretrekker ny ubrukt flis. Også kasser der det ikke har vært hekking, bør ettersees. Vepsebol må ut! Det samme gjelder ekornbol, som kan være ok å legge egga på, men som oftest fyller opp for mye og i blant inneholde kvister.


Og så er det alltids noen kasser eller plattinger som bør flyttes eller nye som skal opp. Man blir jo aldri helt fornøyd...

Ny platting for lappugla...

              Kasse beregna på slagugle - men som trolig blir brukt av tårnfalk... Greit nok.

                    'Grasrotforskerne' på TV

Vi var med i 'Norge Rundt' i februar med opptak av vår aktivitet omkring tårnfalken. En slags fortsettelse av filmen fra den gang kom i et program i september. Disse opptakene ble gjort i forrige smågnagertopp i 2017 og -18. I tillegg til litt mer om tårnfalk var det vår virksomhet med uglekasser og høstfangst av ugler som var tema - i tillegg til de øvrige personene/gruppene som jobba med insekter, planter og nakensnegler.

Høstfangst av ugler i et smågnagerår (2018)

Artig å ha vært med i en slik produksjon av Trond Berg (- selv om det ble mye mindre enn det som var meningen i utgangspunktet og selv om det gikk over fire år fra de første opptakene ble gjort...)



Bearbeiding og etterarbeid etter fangst og ringmerking skjer hjemme.
Viktig del av virksomheten.

                    Spurveugla hamstrer
          - et godt tegn!

Det er vanlig å finne ett og annet byttedyr som spurveugla har lagt i fuglekassene seinhøstes. Hva og hvor mye det er, er avhengig av forekomsten av smågnagere i området. Er det lite mus, er det lite hamstring og ofte flere småfugl enn mus. 

Sjekk av de fleste spurveuglekassene mine i høst viste tydelig at vi er inne i en veldig vekst i smågnager-bestanden, i hvert fall mange steder. Uansett varierer dette noe fra sted til sted. At det nesten ikke har vært fugl i lagrene, forsterker håpet og troen på at vi står foran et toppår- både for mus og musespisere!

Alle de tre vanligste smågnagerne som fører til de store variasjonene i en syklus på 3-5 år, har vært å finne. Det gjelder klatremus, markmus og skoglemen ('blåmus'). I tillegg har jeg funnet skogmus og spissmus. Helt sikker bestemmelse av art og antall er ikke gjort. Siden det sies at spurveugla kan registrere at noen har 'rota' i hamstringslagene, har jeg latt være å ta ut så mange av byttedyra, bare noen få for å se noen av artene.


At det er mus i lagrene i spurveuglekassene, viser i hvert fall tre ting: Det er mus i området, det er spurveugle(r) der, og det kan antyde at det er muligheter for hekking der (eller i nabokassa)  til våren!


Kassene mine er plassert i grupper på 2-4 stk i hver lokalitet, med litt ujevn avstand mellom gruppene, særlig langs et par skogsbilveger ca 500 moh. På minst 15 av lokalitetene var det hamstring i minst en av kassene. Dette er i hvert fall den største forekomsten av hamstring i de fire åra jeg har hatt et rimelig antall spurveuglekasser oppe. 
Vi går mot en spennende vår!



mandag 10. januar 2022

 Høstmørke = Ugletid 

Med en gang det blir mørkt nok om nettene på høsten - og dersom det har vært 'noen' uglehekkinger samme vår/sommer - er det klart for uglefangst med lyd og nett.
Det var jo med rimelig gode forhåpninger at de første nettene ble satt opp og cd-spilleren skrudd på i slutten av august. Men iveren var nok i største laget, og det ble bare sporadiske fangster de første kveldene. For tidlig altså, kan ha sammenheng med at hekkingene i år ikke var spesielt tidlige. Så tok det seg opp etter hvert. Ole P dro også til skogs, og vi tok stadig flere perleugler i løpet av en 2-3 timers kvelds-økt. Hver kveld begynte jeg med haukuglelyd en halvtimes tid, for det var fortsatt registrert haukugler omkring.

Nesten hver kveld jeg prøvde fangst tok jeg haukugle(r). Men det var tidlig på høsten det viste seg å være best. Seinere ble det vanskeligere. Det var haukugler å høre stadig fortsatt, men de lot seg ikke lokke eller lure så lett... 
En kveld møttes OP og jeg ved gapahuken ved Skjeftflensjøen i en pause i fangsten mellom bruk av haukugle- og perleuglelyd. Vi fangsta da i hvert vårt område med 3 lydplasser hver. Da hadde jeg tatt tre haukugler og vi fikk sett på noen forskjeller i fjærdrakta. Vi har prøvd i høst å lære forskjellen i hvert fall mellom ungfugl av året, 2k, altså fra året før, og eldre fugl.


Denne kvelden og en kveld seinere hørte jeg knurring/snerring 50-100 m unna da jeg tok ut ugler! Jerv kanskje(?) Litt ekstra spennende akkurat det...

Ellers ble det bra fangster utover mot elgjakta. Over 30 ugler fanga var det meste ved en anledning, inklusiv noen gamle kontroller, ei hauk- og ei hornugle. Da var det moro å pusle omkring i nattemørket!


  Hytta i Drevdalen ble brukt som base da jeg fangsta der og litt nord-og sørover derfra.



Elgjakta fra siste uka av september kombinert med dårligere fangstvær i blant utover, begrensa fangsten resten av sesongen. Men noen kvelder i oktober ble det fine forhold igjen, og da var det ut!


Totalen for uglefangsten denne høsten ble ca 300 perleugler, 20 haukugler og 3 hornugler - for min del. Altså bra! Og i tillegg tok jeg ca 50 kontroller av (perle)ugler med ring fra før. De fleste var fra andre steder samme sesong, både egne og Ole P og Arne sine merkinger, men en del var fra tidligere år, helt tilbake til 2014. Ekstra artig var det med en svensk merka og to fremmede norske. 
Sammen med de andre merkernes materiale skal det bli en sammenfatning til Kornkråka utpå vinteren.

 Nettfangst og ringmerking på høsten

Vi er som regel ikke mer enn akkurat ferdig med merking av unger (fiskeørn) før 'høstfangsten' begynner. Så også i 2021. Bruk av nett og lyd er brukt av Trysil RG i 40 år, de fleste årene både på Enga (Trysil Ornitologiske Stasjon) og privat blant medlemmene.

                                                                 Løvsanger og gulerle

Siden 2012 har det vært slik aktivitet ved hytta mi i Drevdalen på ettersommeren, men i blant bare sporadisk. I 2021 kom jeg godt i gang i august, men så dabba det av... I stedet ble det nattfangst av ugler.
Men det ble da ringmerka noen hundre fugler. Som forventet ble det fanga mest løvsanger, men også mange andre arter som holder til eller kommer gjennom et felt med bjørkeskog 700 moh i august-september.


At ei haukugle skulle 'forville seg' ned i krattet midt på dagen og dermed gå i nettet, var helt uventa - men selvsagt artig! Dette er jo i 'haukugleland', så man vet at arten fins her, selv om ingen hekking av den ble registrert i 2021.

På Enga ved Trysilelva, 350 moh, var det også en viss aktivitet i krattet, også av andre enn meg. Jeg hadde med et par skoleklasser ei økt som vanlig; men ellers var jeg så heldig at jeg fikk med meg å ringmerke fugl nr 50 000 siden oppstarten i 1981! Det ble en av karakterartene, ei rødstrupe, som fikk denne 'æren'.

Det er i det hele tatt de vanlige artene for området som dominerer fangsten hver høst, selv om det hender det dukker opp noen godbiter. Ikke så veldig spesielt med spurvehauk akkurat, men vi merker ikke slike hvert år, og jeg fikk da med meg en slik i høst.