"Høstjakta"  er i gang!     Ugler i natten

En eldre perleugle med flere
generasjoner håndsvingfjær.

Sommeren er fin, men likevel gleder vi oss til august-september da det blir tid for å sjekke om det er noen "høstugler" i skogen. Dette er en aktivitet som er drevet i Trysil i 10 år. Det er jo spennende hvert år, men litt ekstra slike høster som i 2017 etter en sommer da det var en del hekkinger å finne. 

Det er som de fleste år særlig perleugler det dreier seg om.

Og det er/var ugler i skogen, men i skrivende stund ser det ikke ut til at det "tar av" skikkelig i høst, selv om det er langt flere ugler å høre og fange/merke enn det var i -15 og -16. Det ligner egentlig mest på sesongen 2013 - som var et oppgangsår for smågnagerne akkurat som nå i 2017 - og som ble etterfulgt av et kjempebra ugleår året etter...

Haukugle

 Vi prøver og håper alltid på noen andre ugler også. Før det blir helt mørkt bruker vi ofte spurveugle- og/eller haukuglelyd. Så langt har vi ikke sett snurten av andre ugler enn haukugler. Det har vært en del hekkinger av denne både her i Trysil og i Sør-Norge forøvrig etter en invasjon høsten-16. Og hver kveld har vi "fått kontakt" med en eller flere haukugler. Ikke helt lett å lure i nettet, men nå midt i september har vi merket 7. Ok det...
I underkant av 100 perleugler i løpet av disse tre ukene er forsåvidt bra. Særlig når vi tar i betraktning at det som vanligvis er den beste tida, første del av september, nærmest har regnet bort!

Noen ganger må vi bruke uv-lampe for å se hvilke vingefjær som nylig er mytt, noe som forteller oss om alderen på perleuglene.










Men siden det er mest ungfugl omkring, som ikke har mytt noen vingefjær enda og som derfor er lett å aldersbestemme -

brukte vi uv-lampa på oss selv...

                  Vepsevåk - en av de seine

En fugl som vanligvis har unger helt på slutten av sommeren etter at "alle" andre har unger som tildels forlengst har unger som flyr og er selvstendig, må jo være tilpasset akkurat det - nemlig at maten deres er rikelig og tilgjengelig på ettersommeren. Dessuten må det ligge i ungene at de nesten umiddelbart etter at de kan fly, vender nebbet sørover og faktisk finner fram til Afrika helt på egen ving uten hjelp av foreldrene med retning og avstand. Slik er vepsevåken, ikke helt enestående blant trekkfuglene, men en imponerende tilpasning har den i seg!

Vi var så heldig også i år å få være med Stig for å se på og ringmerke ungene i et rede han fant for 4-5 år siden, og som de to siste åra har huset vepsevåk.


















Redet ligger ikke langt fra veg, men likevel anonymt og skjult for folk flest. Man skal ha "god teft" for å finne slike reder. Og det
har Stig!



















Etter merking av to barn som så veldig forskjellig ut i alder, men som ellers var friske, spreke og tunge, ble det en liten fotoøkt til minneboka...

Fiskeørn i redet vårt

Vi hadde hørt av andre at det var et bra år for fiskeørna. Det var hekking i flere reder, også i noen av dem som ikke blir brukt regelmessig. Så vi var bra optimistiske da vi gikk inn til vårt kunstige rede - der det har vært hekking de to siste åra. Vi ser ikke redet fra vegen og er ikke innover i myrtraktene der ellers gjennom sommeren, så derfor er det like spennende med denne turen hvert år.





Og ørna var jo på plass! De hadde bygd på redet litt slik at det var blitt litt vanskeligere å komme opp for å få henta ungene for å få dem merket, men fortsatt gikk det greit. Det kan bli spennende å se hvordan det går med åra dersom det blir litt påbygg hvert år...

Tre unger, et veldig bra kull, store og flotte også. Vi tok noen fotos og fikk dem raskt opp i redet igjen. Like artig med disse fuglene hvert år!

I fjor fikk vi gjenfunn av en av ungene fra bare 1 km unna, funnet død der. Det er jo ikke "meningen" at alle ungene skal overleve og formere seg, da blir det jo alt for mye ørn. Men vi håper jo likevel at ungene skal komme seg ut i verden og kanskje bli funnet igjen en vakker dag, f.eks. i Afrika et sted...

       Dvergfalk i redene våre

Noen år skjer det så mye på samme tid at enkelte prosjekter bare  ikke blir fulgt opp så skikkelig som man har lagt opptil. Dette gjelder f.eks. dvergfalk. Jeg pussa opp en del av de kunstig redene der det har vært fugl en gang eller flere og fikk opp et par nye. Men enten fikk vi ikke sjekka dem i det hele tatt, eller så kom vi til hekkinger der ungene satt på redekanten klare for den store verden. Uansett så er det viktigste at falken har hatt et "redetilbud"; dvergfalken trenger jo å overta ferdige reder.

Vi registrerte tre hekkinger i disse redene 2017 - pluss at vi hørte og så dvergfalk flere steder. Det var vel ikke det aller beste året med tanke på småfugl i myrskogene der vi har satt opp redene våre, men tydeligvis såpass bra at noen par fikk flere unger på vingene.

Å sette opp reder og kasser er en veldig fin kombinasjon mellom det å gi fuglene et tilbud og mulighetene for å studere dem på nært hold! Dvergfalken er ikke bundet til et bestemt rede fra år til år, slik vi har opplevd det, sikkert fordi kråkereder, som er vanlig å benytte for falken, ikke varer særlig mer en ett års falkehekking. Dvergfalken er nemlig en "redesliter". Ungene river og biter i redematerialene slik at redet slites raskt ned - i motsetning til tårnfalken, som nesten bygger på redet i den forstand at de legger igjen masse gulpeboller som på en måte bygger og binder redet sammen...

Tårnfalkkassa havnet på bakken - med falkungene inni! 

Da vi kom til flata der tårnfalkkassa skulle være, var det ingen ting å se! Dvs. det fløy opp to voksne falker fra bakken ute på flata... og vi skjønte fort hva som hadde skjedd: Treet med kassa på hadde velta i vinden! Slikt skjer jo i blant med trær som blir fristilt på ei flate som en "liksom-skog". Kassa satt fortsatt fast på trestammen og var like hel. Treet hadde altså ikke falt med et brak. Og ikke nok med det, inne i kassa satt det to ca 14 dager gamle unger! Og i tillegg lå det to hele(!) egg der pluss noen eggeskall fra et egg eller to til. De voksne falkene hadde altså fortsatt å mate og trolig varme ungene etter at de havnet på bakken. Sikkert en frustrerende situasjon for dem, for de er jo veldig mye mindre trygge der enn noen meter over bakken. Rev, røyskatt og mår ville nok ikke nøle med å forsyne seg dersom de kom den vegen, men det hadde de altså ikke.

Det var jo heldig "at vi kom forbi"... så vi kunne ordne opp i elendigheten. Vi ringmerka ungene, satte opp kassa på nabotreet, la ny flis i bunnen og de to ungene oppi - og håpet det beste. Og noe annet kunne vi heller ikke gjøre.

Det var sannsynlig at foreldrene ville finne ungene der de var, mente vi - i den samme kassa, men på nytt sted like ved.

Ei uke seinere kom vi samme vegen og tok en kikk i kassa. En av de voksne var i nærheten, det lovet godt, og i kassa var to unger som tydelig hadde fått mat og var ei uke eldre og større enn sist. Vellykket redningsaksjon altså!

Her er en videosnutt av denne hendelsen.

           Tårnfalkprosjektet går sin gang

Det er vel ingen andre steder i Norge med en så solid bestand av tårnfalk som vi har her. Og denne falken er rimelig forutsigbar i forekomst. Vi aner omtrent hvor mye falk vi får i kassene våre fra år til å ut fra hvordan det er med smågnagerbestanden. Likevel er f.eks. perleugla veldig mye mer avhengig av smågnagere enn tårnfalken, som ser ut til å finne mat selv i de dårligste museåra. Det er alltid en del par som klarer å gjennomføre hekking i år der det ikke er en eneste ugle å se... I 2017 var det, som forventet, et oppgangsår for mus og ugler og dermed også for tårnfalken.





I år sjekka vi en del kasser tidligere enn vi har gjort før om åra, etter at vi fant haukugle i et par av disse tårnfalkkassene. Var det flere, tro? Og vi fant enda en, men trolig ville vi funnet enda noen til hvis vi hadde sjekka alle 200+ tårnfalkkassene vi har oppe.
Som regel sjekker vi ikke kassene før ved St.Hanstider, for da vet vi av erfaring at noen/mange allerede har halvstore unger. I sørøstre del av kasseområde vårt er det alltid lurt å begynne falkerunden, for der er de aller tidligst ute.
Selv om vi står på daglig i en periode for å nå over alle før ungene forlater redet, bommer vi i blant - og kommer til kasser der det allerede er tomt, men alle tegn på at det har vært unger. Men i 2017 var vi flinke og heldige - og mista ikke et eneste kull.











Kullstørrelsen i år var omtrent som gjennomsnittet totalt, altså ca 4,5 unger kullet. 5 unger i kullet var mest vanlig, men varierte fra 1 til 6. 

Hekking i spesialkasser beregnet på nettopp tårnfalk, er jo den mest vanlige hekkeplassen hos oss. Men steder der det ikke er kasser eller ikke kasser nok, viser falken at den kan ta til takke med forskjellige slags hyller eller hullrom. "Normalt" hekker tårnfalken gjerne (helst?) i gamle kråke- og rovfuglreder og f.eks. på fjellhyller. Og vi finner stadig en og annen hekking i reder, både naturlige og kunstige, altså våre reder satt opp for dvergfalk.

Her er noen eksempler på kvistredehekkinger fra 2017.

  Men tårnfalken kan vise til større variasjon i valg av reirplass enn som så. Hekking på bygninger er jo kjent. Og denne i ei blomsterkasse i 2. etasje på et samfunnshus ut mot vegen og der folk ferdes eller oppholder seg, var jo ganske spesiell!

Denne hekkingen forløp uten problemer, så det ut til. Dette er en tilpasningsdyktig fugl!














Og så fikk vi et eksempel på hekking i hulltre etter svartspett. Dette var et gammelt hull i "Stortalla" i Osen der det har hekket både ugler og ender i mange år, men det var kanskje første gang det har vært falk her(?)