Sider

torsdag 30. januar 2020

            Campingtur til Nord-Norge   Del 2

                                      Vardøområdet 

Vi ankom 
Vardø i strålende sol.  Krykkjer i mengder var de først fuglene som ønsket oss velkommen. De hekket både på brygga og på noen bygninger og lagde et trivelig spetakkel.









Det er ikke alle steder i landet krykkja klarer seg så godt som her. Foreløpig er vel naturen, dvs havet, i noenlunde balanse her nord - så lenge det varer...





















Vi gjorde oss litt kjent og prøvde å finne noe av det lokale fugle- og dyrelivet før vi fant oss en camping-plass før turen til Hornøya dagen etter. Blant kjente arter som heipiplerke og løvsanger så vi også lappiplerke, en ny art for oss!








Det var lavvann, og det var det en oter som benyttet seg av - den fanga fisk i dammene som var igjen mellom steinene og brydde seg lite om oss.






















Det er lange dager her nordafor i begynnelsen av juni, og vi benyttet den lyse kvelden til en sightseeingtur nordover. Vi kom inn i et forrevet steinlandskap, nesten som en del steder blant lavaformasjonene på Island, helt forskjellig fra landskapet ellers.  Men folk fant seg til rette, og ved hyttene de hadde mellom steinene, hadde kunstneriske evner fått utløp og livet opp i alt det grå.

Et lite glimt av en hval fikk vi også.

På veg tilbake ble vi nesten stoppet av en fugl midt i vegen, en tyvjo - som ikke ville fly så veldig langt unna. Vi fant fram noen brødbiter og slengte bort mot den, i tilfelle det var det den ville ha - og det var det! Den fløy rundt og mellom oss og var ikke sein om å snappe brødbitene! Dette hadde vi ikke regna med, å få oppleve og fotografere en slik art på så nært hold. "Stoppa" den stadig folk på den måten, tro?














    Måker og ender så vi stadig, enten i eller ved havet, eller ved pytter og småvann. En polarmåke som hadde blandet seg med et antall andre mere "vanlige" måker, var artig å se.











Bergand og Stjertand, ikke vanlig der vi kommer fra.


Og ikke havelle heller.


Vi fant en flott plass for bilen og teltet - ved ei lita falleferdig hytte og en enda verre campingvogn.  Privat? Nja, men det er vel aldri noen her, tenkte vi - helt til det dukket opp en same(!) "Dette er privat - men det glemte dere visst", sa han - og syntes det var greit at vi var der lell - siden vi skrøt så veldig av plassen og ellers var rimelig ydmyke... 

Og midnattsola sviktet oss ikke! Sol døgnet rundt, og middag midt på natta. Stas for oss søringer, må vite!




       











Rype på taket.
Den kakla og var urolig da vi kom, men roet seg etter hvert som den forsto at den ikke ble kvitt oss og "forsto" at vi ikke var farlige. 

                                                     Neste dag var vi klare for Hornøya!

mandag 27. januar 2020

                   Campingtur til Nord-Norge 2019
                                                                          Del 1

Vi hadde prata i flere år om at vi burde finne en mulighet for å ta en tur nordover, langt nord, i den beste 'fugletida'. Det er ikke lett å dra av gårde 14 dager i juni når det er ugler omkring hjemme, men i 2019 passa det bra, for da var det nesten musefritt og ugletomt! Den 2. juni pakka vi utstyret i 'kvitbilen', campingbilen, og tok fatt på de første par hundre milene. 

Vi valgte den raskeste vegen, altså gjennom deler av Sverige og Finland før vi igjen kom til Norge, i Finnmark.
Naturligvis håpet vi på opplevelser med fugl og dyr under veis. Kameraene var klare til skudd hele tiden, og selv om vi kalte de første 2-3 dagene for en transportetappe og kjørte nesten fra morgen til kveld, stoppa vi selvsagt i blant der det var noe spennende å se på.

 Og vi hadde ikke kommet så langt inn i Sverige før vi fant noe artig: ei bygd som tydeligvis hadde fuglekasser i friske farger som sitt "image". Veldig spesielt, men neppe gunstig for fuglene - som vil ha litt rom omkring reirplassen sin. Men vi så faktisk at det fløy fugl ut og inn av enkelte av kassene!

Etter regnvær gjennom det meste av Sverige og langt oppover i Finland, var det herlig å se noe som ligna på selveste midnattsola!





Men dyreliv var det ikke så mye å se av. Et reinsdyr, det første av flere, var jo et ok motiv, og da det var som mørkest den andre kvelden, spratt det fram noen harer.


En sotsnipe i en av de mange myrpyttene i det flate Finland var noe nytt for oss.


Og da vi måtte snu fordi det var 'noe' som rørte seg i helt i vegkanten, fikk vi oppleve brushaner i spill på nært hold - i mens bilene suste forbi kloss inntil!













Dette var faktisk en av de artigste fugleopplevelsene vi hadde på hele turen. Fantastisk valg av spillplass, for det var  plenty med myrer og rabber omkring som burde være mer gunstig og mindre farlig. Men så var vel dette trolig bare en midlertidig møteplass(?)



 


Ellers var det lite dyr og fugl å få øye på - i full fart på fine veger gjennom Nord-Finland. Men det var da noe annet artig i blant som det var verdt å forevige.














Finske postkasser på landsbygda - der postmannen kunne lempe inn posten i farta... Underlig fasong på kassene egentlig, for regna det ikke lett inn her?



Finske bjørner er visst ikke så store. Vi traff en adskillig større i Norge på veg sørover igjen...
Så etter to og en halv dag kunne vi krysse norskegrensa. Vi begynte å nærme oss mer arktiske forhold, som vi var ute etter.














Varanger viste seg fram i veldig bra vær - i motsetning til hele turen oppover - fint når vi skulle campe og se etter fugl. Og noe fugl var det stadig, bl.a. flere brushaner.
Vi håpet på å se en del jordugler i dette åpne landskapet, siden det skulle være bra med smågnagere her oppe. Men det ble egentlig ikke så mange; likevel nok til å få noen bilder på brikka.














Jorduglene så vi da vi kjørte, og helst der det var vanskelig å stoppe fordi det selvsagt var mye trafikk akkurat da...


I Varangerbotn var det en fin våtmark - uten at det var så mange vadere å se, men myrsnipe, rødstilk og dverglo var det flere av. Og tjelden varsla iltert noen steder.



 Til og med gråspurv måtte vi ta bilde av(!) Flere å se av den blant husene like ved campingplassen vår. Gråspurv er jo blitt sjelden på våre trakter i Hedmark...












       Den arten vi faktisk så flest av under veis østover langs Varangerfjorden, var havørn(!) Kanskje borti hundre individer satt på steiner i fjæra eller fløy lavt langs land, i blant jaga av iltre måker.

 Vi villcampere fant fine steder å plassere bilen unna trafikk-støyen. Og vi la merke til at det ikke var mygg!













En og annen måke var det jo stadig å se, men vi regna med at vi ville få se flere, og trolig flere arter, når vi neste dag skulle videre til reisens egentlige mål: Vardø og Hornøya.
                           
                             Den opplevelsen kommer på neste blogg: Nord-Norge del 2.