Uglekassesjekk
Det var jo ikke helt uventet at dette ville bli en heller mager uglevår. Nesten ingen perleugler hørt gjennom ettervinteren og våren. Og det var stort sett tomt i våre 250+ uglekasser. Men noen nysgjerrige uglehoder stakk da fram fra kassene da vi skrapte på redetrærne. Det ble 15 hekkinger brutto, for noen ble som vanlig plyndret av mår. Hekkingene var ikke spredt over landskapet, for det var stort sett musetomt, men på noen flekker var det mus nok til å "brødfø" en familie også denne våren. Og der var det 3-4 hekkinger "på rad" i mens vi ellers sjekka 40-50 kasser uten positivt resultat.
Vi ville jo sjekke innholdet i kassene, og enten fanga vi hunnen for ringmerking eller kontroll av om hun var merket. Og i mens vi stigeklatra for å ta en kikk, satt ugla like ved og venta til vi kom oss vekk igjen.
Kullene var for det meste små, som f.eks. her med 4 egg - ikke uventet - men vi fant faktisk et kull på hele 7 unger!
Lite mus, mente vi? Det så ikke slik ut i denne kassa! 20 mus lå stablet omkring (bare) 3 unger! Hvorfor var ikke kullet større, tro? Ved sjekk litt seinere var ungene store og freske - og musene
fortært.
Og så var det tid for ringmerking av unger. Ganske fort gjort denne magre våren. Men desto artigere hver gang vi kom til ei kasse der det hadde gått bra med kullet.
Hanne Aass og et par fotografer fra Naturredaksjonen i NRK i aksjon i mai 2015 for å lage et innslag til serien "Naturligvis", som sendes nå i april(!) Heldigvis for dem (og oss!) hadde ett av de trolig ganske få parene av haukugle som hekka her øst i skogene denne musefattige våren, valgt ei av våre kasser i Drevdalen. Og ugla oppførte seg som bestilt og viste at den ikke likte særlig godt at noen (dvs Bjørn) ville ta en kikk på ungene i kassa. Den angrep med dødsforakt - uten at det var direkte farlig. Og 4 unger var jo verdt å passe på. Ikke dårlig å få fram et slikt kull i et ganske skrint og for anledningen ellers bortimot uglefritt år.
