Sider

fredag 30. november 2018

Spurveugla -
en kresen kassehekker


Spurveugla tar ikke i bruk hva som helst av kasser. Det har mange erfart som har prøvd å lage og sette ut fuglekasser som man mener skal kunne passe. Vi har også prøvd oss fram - og fått gode råd fra bl.a. Trond Berg, som har bra erfaring med arten. Man har slitt for å finne en kassetype som ugla kan akseptere, og ett av de viktigste krava den ser ut til å stille, er at inngangshullet er dypt, minst 5 cm, og ca 4,5 cm i diameter, i følge finsk erfaring.

 




Vi var så heldige at vi fikk en hekking i år også; dvs vi fikk to, men den ene fant vi ikke før etter at ungene hadde fløyet. Disse var på to forskjellige kanter av området vårt, og ikke samme sted som i fjor. Det betyr at det er "en del" spurveugler omkring, og som kan ta kassene våre i bruk i brukbare områder i bra museår...































Spurveugla fikk 6 unger på vingene, det samme som i fjor. Kanskje et "normalkull", bortsett fra det at ikke noe er "normalt" når det gjelder uglehekkinger, for noen år hekker de ikke og andre år er det nok mat/mus til å gjøre et hekkeforsøk.



Slagugle i Sverige


Som de foregående fire åra gjorde vi også i år en "jobb" for Gunnar Nyhus i Sverige i mai-juni. Han driver et større langtidsstudium på slagugle der og i
Norge.





Vi skulle sjekke et antall kasser satt opp for arten og seinere kontrollere og eventuelt ringmerke både hunner og unger.
Dette er en spennende aktivitet, for slagugla er ikke å spøke med...

Her er noen bilder fra årets kassesjekk og merking. Det var flere hekkinger, og vi fikk også denne gang oppleve hvorfor slagugla heter nettopp det. Fordi ungene var såpass store at hunnen ikke lenger var i kassa annet enn ved mating, var hun veldig påpasselig. Hun gikk til direkte angrep uten forvarsel...



Ei av hunnene så litt underlig "våt" eller sjuk ut ved først besøk, som om hun hadde vært ute for et basketak eller noe(?), men det var visst bare akutt, for seinere så hun absolutt normal ut.


Disse ungene var alt for små til å bli ringmerket ved først besøk, kanskje knapt ei uke gamle. 



Første kaiehekking i fuglekasse i Trysil


Kaia er jo en vanlig art mange steder i Norge. Men her i Trysil har den ikke vært vanlig å se på sommeren før de siste åra, bare i større eller mindre flokker i trekktida i april. Vi vet om en eneste hekking, i ei heismast(!) i Trysilfjellet for noen år siden. Etter at det ble stor trafikk i slalåmbakkene, med tilhørende pølsesnabber og brødskiver som ligger igjen etter turistene, så har det blitt vanligere også med f.eks. kråke gjennom hele vinteren enn det var. Kanskje også klimaforandringene, med kortere og mindre harde vintre, kan forklare disse endringene.


Høsten 2017 satte vi opp noen litt større fuglekasser på industriområdet i Bygda, der det ble sett bl.a. kaier omkring gjenvinningstasjonen. Vi tenkte ikke så mye over at kaia er relativt tidlig ute med hekking på våren. Så da vi sjekka kassene i begynnelsen av juni, forsto vi at vi nok var ute i seineste laget... Det var spor etter hekking i to kasser, men i ei kasse var det fortsatt unger! Stor stas.



Tre unger var jo helt ok det, og vi lærte også at kaia 'søpler' veldig, for det var rett og slett møkkete i kassene!





























Det hører med til historien at flere av kassene som ikke var i bruk, litt seinere på sommeren ble flytta  til omkring de vellykkede kassene, med det håp om og tro på at kaiene kan hekke ganske tett...



                 Kjernebiter på fuglematen




De siste 10-15 åra er kjernebiter blitt sett stadig oftere i Trysil. Selv på hytta i Drevdalen, over 700 moh har den vært noen ganger, og da i mai-juni. Omkring Bygda (350 moh) er det sett og ringmerket flere hunner med rugeflekk og en del ungfugl av året. En flott forplassfugl! Solsikkefrø er yndlingsmaten og trolig grunnen til økningen i forekomst. To indv ble ringmerket på hytta i mai i mens det fortsatt var en del snø omkring.



torsdag 29. november 2018

        Sjekk av perleuglekassene 

Er det noen der i år, tro?

For ikke å begynne for tidlig, som vi gjorde i fjor, så venta vi til noen dager ut i mai før vi tok noen skikkelige lange "sjekkerunder".
Vi var vel egentlig sikre på at det i hvert fall var en og annen ugle i noen av våre 300 kasser, for fjoråret var bra, og det var ingen grunn til å tro at smågnagerbestanden hadde kræsja i løpet av vinteren.









Først banker vi i kassetreet for å se om det kommer et hode i flyhullet. Hvis ikke, henter vi fram vårt "kamera-på-stang". Da hjelper det ikke for ugla å ligge musestille og late som hun ikke er der! For det skjer flere ganger hvert år, og slike ugler kunne vi altså gå glipp av...







Men ved hjelp av kameraet var det stadig noe å finne - uten å måtte dra fram stigen. Vi skulle ikke bare se på innholdet i kassa, men om mulig ville vi merke hunnen. Helst bruker vi håv for å gange ugla. Hvis hun ikke kommer ut, må hun hentes i kassa. 



 



Vi merka de aller fleste hunnene, dvs 60 hekkende perleugler. I tillegg måler vi vingene for å ha en slags oversikt over variasjonen på hunnene - som vi kanskje kan ha nytte av når vi skal fange "høstugler". Og så sjekker vi myting i vingene for å bestemme alderen.

I 2018 var aldersfordelingen slik:
2k (fra 2017)            : 24
3k (fra 2016)            :   3
4k (fra 2015)            :   0
5k+(2014 eller før)    : 33



Mange unge fugler altså, og enda flere eldre, 4 år eller mer, sikkert flest fra de gode åra 2013 og -14  - men veldig få fra de dårlige åra 2015 og -16.





























Uglene oppfører seg veldig forskjellig når vi holder dem i hånda og skal slippe dem.

Noen legger seg ned i den varme handa og "ruger"(!), noen blir sittende ei stund og noen kaster seg av gårde og setter seg litt unna. Enkelte sikter seg inn på kassa og flyr direkte inn, i mens andre venter til vi har forduftet.
Felles for alle er at de er veldig knytta til kassa med egg eller unger. Etter noen minutter ser det ut til at vår forstyrrelse er glemt.

Da uglemor ble oppdaga av småfuglene i nabolaget, ble det litt spetakkel...





Verre forstyrrelser var det nok da skogen omkring kassa ble hogd midt i hekketida og maskinene herja helt inntil kassa - i mens perleugla hadde unger! Slikt skjer dessverre i blant og er jo en elendighet for alt liv som blir berørt i denne sårbare tida. De tilfellene vi var borti i år gikk utrolig nok bra. Hunnen fortsatte å ruge eller passe på ungene - som kom på vingene tross dårlige odds...


Men ei kasse ble rett og slett bare meid ned! Heldigvis var kassa tom...



















Etter første runde da vi sjekka om kassene var bebodd og eventuelt merka hunnene, var det tid for en ny runde for å ringmerke ungene også. Vi prøver å få med oss alle.

Ikke alle hekkingene gikk bra. Som vanlig tar måren noen kull selv om vi gjør alt vi kan for å sette kassene der måren ikke liker å ferdes, dvs. ikke i tett skog.
Og så var det noen steder der ungene ble borte en etter en. Om det var matmangel som var årsaken vet vi ikke. Men et par hundre nye perleugler kom seg ut i Trysilskogen!

onsdag 28. november 2018

              Litt fisk og fugl på tidligvåren






Etter at det er blitt barmark nede i dalen, ligger fortsatt snøen dyp i høyden i begynnelsen av mai. Men herlig vår er det jo! Isen har gått, og det er mulig å fiske med stang igjen. Og en sjelden gang går det til og med å få fisk...




















Alltid spennende om bjørkefinken kommer "i mengder"... Det skjer ikke hvert år, dvs de kommer sikkert, men enkelte år drar de rett til skogs eller fjells uten å proviantere på solsikkefrø på forplassen. Denne våren kom de som normalt fra slutten av april til etter 17. mai, altså før og i mens snøen smelta i høyden. Vi fikk ringmerka et bra antall.