Sider

søndag 28. oktober 2012

Svartand 

ny merkeart for Trysil RG

Det er ofte det mest uventa som virkelig er artig. Som da Rune ringer i efta og forteller at han har ei and, trolig svartand, i bilen! Anda satt like ved vegen og fløy 20-30 meter da han prøvde å nærme seg; to, tre ganger gjorde den dette, men så fikk han jakka over den. Dette var flere kilometer fra åpent vann, så langt han visste. Det er is de fleste steder nå etter noen dager med minusgrader. Var anda skadet - eller utslitt? Helst det siste, den virka helt ok da den ble holdt i handa for å sjekkes nærmere. Rune tilkalte meg - som ikke var vanskelig å be - som satte på den en ring og tok den med ned til Trysilelva og satte den ut i åpent vann. Der svømte den av sted, strakk på seg og pussa seg, men fløy altså ikke. Håper det beste! Ny merkeart er sjelden - og alltid moro...

Sangsvaner i elva


De siste 10-15 åra har det stadig vært flere sangsvaner å se i Trysilelva seinhøstes. I de siste dagene har det vært omkring 100 svaner å se. Her er en flokk.

Sidensvans


På sine steder i lavlandet var det en del rognebær i høst. Men trosteflokkene kom fra midt i oktober og ribba de fleste trærne før sidensvansen hadde kommet... Jeg fikk plukka noen poser med bær, slik at da noen slengere av sidensvans kom forbi, så lot de seg friste! Ikke mange foreløpig, de kan jo komme enda lenger utover seinhøsten og tidligvinteren.

Kjøttmeis og enda mere kjøttmeis


At kjøttmeisen også er en trekkfugl, kan man finne ut om man fanger og merker på en forplass i mars eller i oktober i mitt område. Da viser det seg at det er ny fugl hver dag - og flere individer enn man kan tro. Selv om det er 7-8 fugler å se på fuglematen hele tida, så er det stadig utskifting. kjøttmeisen siger liksom videre sørover dalene ut av skogen og i blant ut av landet... Over 900 individer fikk jeg merka i løpet av dette året, de flest i oktober da det var 20-30 nye fugler hver gang jeg fangsta og merka!

                                 Perleugle høst

Det var ikke venta at det skulle være noe perleugle - eller andre ugler - på farten denne høsten. Men jeg måtte jo sjekke det, ikke bare tru. Men så var det jo i hvert fall litt liv på den fronten tross alt: 4 perleugler ble merka i august-oktober, ikke mange fangstforsøk riktig nok, men såpass at jeg kan si at i år var det ikke noe "ugletrekk" å snakke om gjennom mitt område. To ungfugler av året kom trolig fra et stykke unna, en 2k altså et "fjordyr" og en gammelfugl, 3K+, var hele beholdningen.
På sporsnøen seinhøstes ble det på sine steder sett en god del musespor, så det lover jo godt. Og med et elendig smågnagerår som utgangspunkt kan det jo bare bli bedre og bedre år for år...

Mere fangst og merking


Noen få fotos til av noe av det jeg merka med nett og lyd i Drevdalen i høst. Dette var jo en ny erfaring for meg, et "nytt" område og bruk av flere lydkilder, ett ved hver nettplass. Effektivt.

Gulerle reagerer bra på lyd, og jeg merka over 70 i juli-august. Dette er jo Afrika-trekkere og forlater oss ganske tidlig på høsten. En vanlig art i Trysil ved myrer og vann.



Et stykke ut i august kommer som regel noen blåstruper innom på trekket fra fjellet. Fin fugl!



En annen art som lett lar seg bevege, er fuglekongen. Ikke så mange av dem i dette området, men utrolig nok ble en av de 30 jeg merka, kontrollert av en annen ringmerker i Latvia(!) i begynnelsen av oktober.











Og så kom det en dvergspurv igjen!! En ungfugl så langt jeg klarte å bestemme den. Det 2. individet vi vet om i Trysil noen gang! Jeg hadde egentlig ikke prøvd denne arten med lyd enda, det begynte jeg med etter dette... men i slutten av august satt det altså enda et individ i nettet - i det samme området der hannen ble merka 2 1/2 måned tidligere... Arten hadde neppe vært akkurat der hele sommeren, men kan dette være finnmarksfugl da? Eller kan den ha hekka i regionen her, på norsk eller svensk side? Dette blir spennende ved neste korsveg, altså til sommeren igjen...


 
 
 

lørdag 27. oktober 2012

Diverse ringmerking på seinsommeren og utover høsten


Som man sikkert har sett, dreier min fugletid seg mye omkring ringmerking. Jeg er ingen "krysser" som reiser land og strand rundt for å "krysse" stadig nye fuglearter. Og det å stille seg opp med teleskopet, er ingen god måte å oppleve fugl på i Trysil, til det er det ofte for langt og lenge mellom både arter og individer. Da er det sikrere - og altså artigere - å satse på noe mere konkret, f.eks. fuglekasser eller ringmerking av fugl!


Denne hannen av svarthvit fluesnapper merka jeg i begynnelsen av juni i Drevdalen. Den er litt spesiell fordi den har ekstra mye hvitt i fjærdrakten; både panneflekken og vingeflekkene er større enn "normalt". Den kan kanskje ha noen trekk av underarter fra Spania eller NV-Afrika eller for den saks skyld halsbåndfluesnapper...(?)
I over 30 år har jeg drevet ringmerking med fangst av voksen fugl med nett og lokkelyd, mye av dette på Enga ved Trysilelva i samarbeid med andre fuglefolk. I høst har jeg hatt tid og anledning til å prøve meg litt på egen hånd. Det har foregått i Drevdalen. Jeg har brukt 5-6 nett fordelt på 3-4 plasser og med lyd via mp3 eller cd-spillere på hver plass. Her er ett av nettene i august, omtrent der dvergspurven sang i juni.

 

Og det som gjorde det verdt å drive med denne aktiviteten ganske ofte, var løvsanger! Kanskje ikke den mest spennende arten å bruke ettersommeren på, men en art som dro opp volumet og trolig også dro med seg andre arter. Lyden(e) jeg brukte mest, var en mix av løvsanger og arter som trepiplerke, rødstjert og gulerle. Det var effektivt. Mye mere fugl enn forventet ble fanget, bl.a. 1200 løvsanger og vel 100 rødstjert.
 

Tårnfalk i 2012

Jeg har fulgt opp tårnfalken i Trysil i omkring 20 år nå, og sett hvordan bestand og hekkesuksess har variert over tid. 2011 var et enormt godt hekkeår for musespiseren tårnfalken. Det var stadig tårnfalk å se, og svært mange av mine kasser som var satt opp for falk + noen som egentlig var beregnet for bl.a. slagugle, ble bebodd av tårnfalk - og førte til at mange hundre nye falker kom på vingene og dro sørover i fjor høst.



Men så kom altså depresjonen, bånnåret for smågnagere i 2012. Det ble nok sett falk ved en del kasser på våren, og en flere par gjorde også hekkeforsøk. Men de fleste prøvde ikke eller ga opp under veis, det var knapt mat nok til mere enn å overleve for de voksne falkene. Falken kan spise både mus, insekter, fugl og firfisle - og frosk som på bildet - men det er vanskelig å fø opp unger uten en bra forkomst av smågnagere. Så "utbyttet" for falkene - og for meg - ble heller magert. Bare 44 unger ble ringmerket, det absolutt dårligste året på 20 år eller siden vi i Trysil RG startet med det som har utvikla seg til å bli et skikkelig langtidsprosjekt på tårnfalk med borti 10 000 falkeunger ringmerket - og jeg er slett ikke sikker på at de ungene jeg merka, kom seg ut av kassa eller overlevde sommeren... Været i juli ble også begredelig, det ble rett og slett for vanskelig å fangste for falken i regnværet, slik at også par som hadde unger i reiret, også måtte kaste inn håndkledet og bare stikke av for å overleve selv.


Det ble liggende en god del ubefruktede eller bare forlatte egg i mange kasser. Det skjer forsåvidt hvert år, men forholdsvis flere i 2012. Og i tillegg var det altså mange unger som "ble borte" under marsjen. Disse eggene samler vi inn til/for Roar Solheim ved  Agder Naturmuseum. På denne måten kommer eggene på sett og vis til nytte da de blir tatt vare på for videre undersøkelser.




     Rosenbrysttykknebb

   - en ny art for Hedmark!

Jeg har lært at "alt kan skje" når det gjelder fugl - det kan dukke opp fremmede arter hvorsomhelst. Det skjer jo helst ikke, men i juni i 2012 kom det en slik raring på fuglebrettet til Hallvard og Kirsten Nymoen i Søre Elvdal i Engerdal kommune. Siden vi her i Trysil kan regne denne nabokommunen som en del av "vårt" område, så ble jeg oppringt fra Arnfinn Tøråsen i Brumunddal og spurt om jeg kunne ta en tur og sjekke om denne fine fuglen virkelig kunne være en amerikaner, en rosenbrysttykknebb, slik de hadde antydet. Og det viste seg jo at det var det! De hadde bestemt arten riktig. Den 17. juni satt jeg på kjøkkenet hos Nymoen og kunne observere og ta noen fotos for å dokumentere observasjonen slik man må med "nye" og spesielle fuglearter. Den var litt mere sky enn jeg håpet, så den kom nesten ikke fram på fuglebrettet som var rett utafor kjøkkenvinduet i mens jeg var der, men noen fotos fra ei nærstående bjørk ble jo bra nok.

Fargene er nesten som på en flaggspett - og Nymoen syntes først at det var en flaggspettunge, men så stemte jo ikke nebbet helt...


 
Rosenbrysttykknebb er en nordamerikansk art, sett bare noen ytterst få ganger i Norge tidligere. Men den kan altså "blåse over havet" hit til Europa. Helst er det ungfugl, som har helt andre og kjedeligere farger enn denne flotte hannen, som blir sett på denne siden av Atlanteren.
Sett fra ryggsiden er den atskillig mindre iøyenfallende.
Ut fra disse bildene var det "noen" som mente at dette dreier seg om en 2K fugl, altså ungfugl fra 2011.

Spørsmålet er naturligvis om denne fuglen hadde kommet hit helt spontant, eller om det faktisk kunne være en rømt burfugl(?) fra ett eller annet sted i Europa. Skyheten eller forsiktigheten tilsier at dette var en helt og holdent vill fugl - men på det uklare bildet under og på noen like dårlige videoglimt kan det se ut som om den har "noe" på høyre tars, f.eks. en fargering!? Dessverre fikk jeg ikke noe bedre foto da den hadde de ganske lange beina utstrukket...
Men kanskje andre som i uka etterpå var og så på den med supre teleskop og tok bilder med ditto godt utstyr, kunne ha sett dette bedre?


Dvergspurv


Ny art for meg/oss i Trysil kommune! Vi "har venta" på denne arten i alle år det har vært et slags fuglekikkermiljø her i Trysil. Dette er jo en nordlig/østlig art, her i landet hekker den bare fåtallig i Finnmark. Jeg kjenner bare til to observasjoner fra tidligere i Hedmark fylke, ett indv ringmerket i Tufsingdalen 24/9-1994 og ett indv fra Hamar-området 31/3-2009.
Men nå er det blitt en trysilart også. Den 11. juni fikk jeg sjanse til å bruke litt tild på å bestemme en "sangfugl" som jeg hadde hørt nå og da på avstand noen tid, kanskje ei uke. Dette var ved hytta mi i Drevdalen, ca. 700 moh i en bjørke-"skog" som hadde slått seg opp i ei grøfta myr, med litt variert skog og dyrka mark/engmark omkring.  Den hadde en litt tørr og ubestemmelig sang, dvs. ganske kort med litt variasjon, men likevel bare jeg fikk hørt den godt nok en sang det gikk an å bestemme arten etter. At det var en buskspurv, forsto jeg raskt, for det var mye sivspurv og litt gulspurv og hortulan - og for den saks skyld også vierspurv - over sangen. Noen glimt av den antydet at det kunne være en dvergspurv. Jeg dro til bygds og fikk spilt over dvergspurv-sang på en Mp3, og tok med nett og lydutstyr tilbake samme efta. Og det gikk ikke mange minuttene med lydavspilling, så satt det en fugl i nettet: en dvergspuv hann! Og i de neste 4-5 dagene etterpå sang den som før fra den samme bjørka. Men så plutselig var det tyst. Hadde fuglen fløyet? Trolig.

På nært hold ser man de fine fargene og artstypiske hodetegningene. Tydelig mindre enn en sivspurv, men likevel så kan man se slektskapet.
Dette var så langt vårens høydepunkt for en fuglekikker og ringmerker!

På bildet under her kan vi også ane biotopen den sang i; litt fuktig grasmark med dvergbjørk og bjørketrær på 1/2 til 4 meters høyde, egentlig en spesiell biotop, vet ikke om noe lignende i dalen.

fredag 26. oktober 2012

Vendehals


Dette er også en veldig variabel art, aldri annet enn fåtallig i kassene, men i år hørte jeg veldig lite til den. To hekkeforsøk fant jeg riktig nok, men ett av dem ble plyndret. Dette er jo en morsom art å se nærmere på. Helt fra de er nyklekte freser ungene som ormer nede i kassa når man kikker nedi. Og en voksen vendehals i handa vrir og snur på seg på en helt merkelig og spesiell måte. Jeg har ikke vært borti denne artens mere negative uvaner på flere år - da den vender opp ned på meise- og flusnapperreder på leting etter en passende fuglekasse å hekke i.

Rødstjert




Dette er en art jeg har oppe mange kasser for og visse år har ganske mange hekkinger av. Men i 2012 svikta den fullstendig! Bildet viser et fint kull, men jeg fant ikke mange av dem i mitt område. Andre har ikke den samme elendige historien å fortelle, så arten var sikkert bare ujevnt fordelt i lendet.

2012 Ringmerking over en lav sko

- på "Fuggelegga" i Drevdalen

 2012 ble et ringmerkingsår for meg utover det vanlige, og mye av det som havner på bloggen - nå i etterkant av sesongen - dreier seg om merking av fugl, en helt spesiell måte å "se på fugl" på... : "Bedre med en fugl i hånden, enn... " heter det jo!
Her er noe av det jeg kom borti i år, først fra tidlig vår til utpå sommeren på forplassen. Etterpå oppsummerer jeg annen fangst og merking i området fra ettersommeren og fram til seinhøsten da det bare var igjen de trofaste standfuglene.



Hytta er i Drevdalen nordøst i Trysil kommune ikke mange kilometer fra svenskegrensa, en fantastisk plass, ca 700 moh, fjellnært med litt tøft klima, flott når det finvær, veldig surt når været er vrangt - som å ha hytte på et åpent skjær ut mot havet...(uten sammenligning forøvrig!)

Og så er det fugl der - de artene man forventer i slike områder - og i blant noen litt mere uventa.
Jeg forer der hele året, og forplassen tiltrekker nok mye av de artene som fins i eller fyker gjennom dalen, og ikke bare "forplassarter".

Ringtrost er en fåtallig, men likevel ikke helt uvanlig, art i fjellet her, og særlig når det fortsatt er vinterlig eller det blir vinterhvitt igjen på våren, dukker ringtrosten opp ved hytta der det kan være en barflekk.







Varsler er oså en art som ikke er helt uvanlig, men som jeg likevel bare ser sporadisk og tilfeldig gjennom året - og særlig på vårparten da det ikke er like lett å finne mat - verken for stand- eller trekkfugl. På forplassen ved hytta er den ikke ute etter brød eller solsikke, men mus eller småfugl! Da hender det at den roter seg inn i nettet på forplassen...










Det tegna ikke til å bli noe gnagerår, ikke ei ugle var hørt og det ble ikke sett så mye som et musespor annet enn sjeldent og unntaksvis. Men tårnfalken som pleier å hekke i kassa på egga ved hytta, kom i slutten av april som vanlig. Det var nok vanskelig nok å overleve for en musespiser - og særlig vrient å komme i gang med hekking denne våren. For første gang på de 8 åra jeg har hatt falken i nærheten, gikk den etter bjørkefinken på forplassen - og i nettet. Begge to, hunn sågar to ganger. De var nok rimelig desperate, selv om tårnfalken normalt også kan ha en mye mer variert meny enn bare mus.



Blant bjørkefink og meiser satt det en dag en for meg ny merkeart i forplassnettet: en lappspurv, en flott hann. Denne arten hekker oppe i selve fjellet litt lenger nord, men har altså pleid å dra forbi meg og rett til fjells.


Ellers var kjøttmeisen veldig vanlig en periode, særlig siste del av mars. Kjøttmeisen er jo ikke bare standfugl, en del av bestanden trekker vekk fra våre områder, både fra fjellområdene og fra dalene - og kommer tilbake som en av de første trekkfuglene(!) om våren



 Og helt i begynnelsen av mai kom den svarthvite fluesnapperen, svarthviten,  alltid like velkommen! Denne var vel egentlig litt spesiell, den hadde veldig mye hvitt både på vingen og i panna - omtrent som en halsbåndfluesnapper...(!?)



 Dvergfalk er også en av artene som "hører til" i dalen, særlig langs åa Drevja. Denne unge hannen (se de grå fjærene på ryggen) ble litt for uforsiktig i jakten på forplassens fugler!





Til tross for beliggenheten har jeg sett og merket kjernebiter her i dalen tidligere også, og omkring midt i juni kom det en hunnfugl på solsikkefrøene.
 
 
 
Ellers var det forekomsten av grønnsisik denne værmessig begredelige forsommeren som preget fuglelivet ved hytta. Mye fugl kom innom forplassen på eller etter trekket; og seinere, dvs. fra siste del av mai, kom de frampå med ungene etter hvert som de ble flyvedyktige. Og det tydet på at mange par hadde mer enn ett kull, for det var stadig nye ungfugler frampå til langt utpå sommeren. Totalt fikk jeg merka over 1900 grønnsisik på forplassen i løpet av denne perioden...
 
 
 
 
 

Mandarinand i Trysilelva

Siden tida har gått helt fra meg og jeg ikke har blogga noe i hele år før nå... så skal jeg oppsummere året 2012 på fuglefronten nå i oktober. Det siste som er å si noe om fra 2011, er også "a jour" nå.

Hvert år i april, da elveisen sprekker og smelter, er det er bra liv i floen i bygda i Trysilelva - og trolig andre sted i vassdraget. Som regel er det jo de "vanlige" endene jeg ser, og siden jeg er litt for dårlig til å ta en daglig sjekk med teleskop, går jeg sikkert glipp av en og annen godis - som i april i år da en mandarinand hann dukka opp blant kvinender og til dels sammen med noen stokkender og som jeg altså fikk med meg!


Dette var forøvrig den dagen jeg hadde fått anskaffet et enkelt utstyr for digiskoping og tilfeldigvis tok en kikk utover elva for å teste utstyret! Det ble ikke noe særlig bra foto, men utstyret ble i hvert fall testa på noe litt spesielt. Mandarinand er sett i elva på våren de siste 3 åra. Kanskje samme fugl? De to forgående vårene ble den sett sammen med en brudeand, også en hannfugl, men altså ikke i år så langt jeg vet.

Oppsummering av 2011-sesongen:

Høstfangst av perleugle 


Siden 2007, et rikt ugleår det også, har jeg fanget og merket perleugler nattestid hver høst. Forekomsten av ugler i våre områder varierer etter forekomst av smågnagere - også på høsten. Det var derfor med bra optimisme at jeg/vi begynte å fangste - med nett og lyd - helt i begynnelsen av august. Jovisst var det ugler i felten. August ble faktisk den beste måneden - de tidligere åra var det i september uglene var mest på farta hos oss.


Vi bestemmer alder på uglene i den grad vi klarer det. Helst er det fargene på håndsvingfjærene vi ser på. Men i slike tilfelle som på dette bildet, er det ikke vanskelig å se at det er en meget ung fugl, fortsatt med mye av den sjokoladebrune ungfugldrakten. Den kom fra et meget seint kull, siden dette er tatt midt i august.

 
- og etter merking bærer det ut i skogsmørket igjen
 


 
I perioder fra midt i august og en måneds tid utover, var det virkelig mye ugler i farten.  Her er et eksempel på hvordan det kunne se ut da jeg inspiserte nettene der jeg spilte av perleuglelyd. Enkelte netter kunne jeg fange 30-40 ugler, rekorden min var over 70 ugler samme natt! Jeg bruker ofte 3-4 nettplasser med en kilometers avstand, og pendler mellom disse. Det ble nok å gjøre på de nettene da perleuglene var skikkelig på trekk. Skjønt trekk, de ser ut til å sige litt tilfeldig gjennom landskapet på leting etter mus. Og etter hvert så er de fleste ute av vårt område...

Det ble nesten 700 voksne perleugler som fikk ring av meg denne høsten! Sprøtt mange egentlig. Men sier mye om perleugla. Etter at vi hadde merka mange kull og en del voksne hunner i våres, så viste det seg altså at de fleste uglene vi kontrollerte, var nye umerka individer - som trolig/sikkert kom langveisfra eller i hvert fall fra utenfor Trysil. Vi kontrollerte også noen få svenske og finske fugler, så en del kom altså fra den retningen.
Seinere, da dette ble skrevet og lagt inn, har jeg fått gjenfunn av noen av mine ugler fra Sørøst-Sverige, bl.a. fra Ottenby på Öland og Falterbo helt i sør i Sverige. Jeg har funn derfra fra tidligere år også, så det betyr vel at en del av "våre" perleugler drar langt når de først bestemmer seg for det!





Er jeg heldig, så får jeg flere meldinger med åra om disse merka uglene. Kanskje en og annen blir kontrollert her i Trysil. Men da må det bli atskillig mere mus i skogen. Seinhøstes 2011 så vi tegn til at det var slutt på kronåret - og det er jo normalt. Og da vinteren kom, var det verken mus eller ugler å se. Som det skal være altså. Klart til en ny 4-5 års syklus.

Det blir nok et "hvileår" i 2012 - men
det er bare å glede seg til 2015!!
Studium av perleugle i flukt...

- og til slutt: det dukka jo opp flere uglearter denne høsten, særlig hornugler og jordugler, om enn i mindre antall. Og en eneste kattugle, midt i skogslandskapet - ikke noen sjelden fugl i Norge, men det var faktisk Trysil Ringmerkingsgruppes aller første kattugle (etter over 30 år og 250 000 fugl merka)! Den er altså meget sjelden på våre trakter og derfor en uventa godis...







Tårnfalk i 2011 - rekordmange hekkinger


En oppsummering av 2011 må innholde forekomsten av tårnfalk. Vi i fugleforeninga har oppe over 400 spesialkasser for denne arten, jeg har nesten halvparten av disse - og gjennom flere år nå har vi kunnet se variasjoner - men først og fremst en økning - i antall fugl som hekker i disse kassene.


Og smågnageråret 2011 måtte bare bli et rekordår. Jeg hadde hele 185 hekkinger å sjekke og følge opp. Aldri før har jeg sett så mye falk. Dette supre gnageråret kom jo etter et år som også var bra i så måte og da det også ble produsert mange falkeunger i Trysil.
Jo bedre med smågnagere, altså jo mere mat, jo tettere hekker tårnfalken og jo større kull legger den og klarer å fø opp. 7 egg var ikke helt sjelden, og 6 egg ganske vanlig.




I tillegg til at falkene legger mange egg, klekkes de fleste, og de fleste tårnfalkparene klarer å fø opp alle ungene i slike gode år - i motsetning til dårligere år da en eller flere unger faller fra under marsjen.
Her et et rekordkull på 8 unger - men den minste vokste ikke opp... Snittet for ungekull da de ble ringmerket, var litt over 5 u/kull, det meste jeg har sett gjennom alle år!




Her er Ole P Blestad og jeg på merking i Engerdal - et kull på 7 der + noen få til - ellers har vi nesten alle tårnfalkkassene våre i Trysil kommune.










Tre uker gamle unger. De er snart fullfjæret og flyr om ei uke eller så. I tillegg til hekkingene i falkekassene, var det flere falker som hadde okkupert ledige slaguglekasser - og det var jo langt de fleste slike det ikke var ugle i; 13 falkehekkinger i slike.

Da jeg kunne oppsummere falkeåret 2011, hadde jeg ringmerket 840 tårnfalkunger - mange flere enn jeg noen gang hadde gjort på et år.



En spesiell hekking som viser at tårnfalken kan hekke i hull etter svartspetten. Denne falken fant vi i ei vanlig perleuglekasse med bunn 16x20 cm. 6 egg ble lagt, 4 unger nådde merkestor alder og ble da flytta til ei større kasse satt opp på samme sted. Falkeforeldrene hadde ikke problemer med å godta at de fikk en større leilighet midt i hekkinga... (foto: O.P. Blestad) Som man ser, fikk jeg også merket noen få voksne hunner. De fleste flyr ut i god tid før jeg når opp til kassa, men enkelte blir altså liggende. Slik håndtering tåler de om man er rask og fjerner seg fra kassa rimelig raskt.