Sider

onsdag 2. november 2011

Møte med lappugla





Når jeg først summerer opp dette store rovfugl-, ugle- og smågnageråret, så må jeg jo ta med at jeg var så heldig også å få være med på en nærkontakt med lappugla. Dette har vært en av de mest sjeldne ugleartene vi kan treffe på i Hedmark, og kanskje det er slik det blir framover også. Men i 2011 ble det funnet flere par - men "bare" ett par i Trysil (finner: Ole P. Blestad).
Hekkplass i et gammelt musvåkreir, 3 unger. En av de voksne var en kjenning fra Elverum, merka der i 2010!

Storfalk - Jaktfalk og vandrefalk

Falk er fugl jeg har bra erfaring med, men da helst dverg- og tårnfalk. Den største av falkene, jaktfalken, er det lenger mellom. Men jeg/vi har en hekkeplass eller to som vi sjekker årlig - og merker unger hvis vi får med oss en klatrer...
Begge de reirene vei besøkte i år, hadde 4 unger, et vanlig stort kull, men altså gledelig at en slik fugl får unger på vingene. Vi tok oss vann over hodet på den ene plassen - og kom ikke så langt at ungene fikk ring. Like bra for dem... En opplevelse lell!






To store unger sitter på reiret, trolig et gammelt ravnereir (eller kanskje fjellvåk). De to største ungene hadde allerede fløyet ut.






For to år siden fant en av kara overraskende nok også hekkende vandrefalk i vår region. Vi hadde snakka om denne arten lenge, siden den har spredd seg på Østlandet.

Men var det nok mat å finne hos oss?
Gode nok hekkeberg?
Ja, så var det altså det. Kongeørna som ofte hekker i dette skjæret, har av en eller annen grunn holdt seg borte et par år. Ellers spørs det jo; det er neppe plass til begge arter i samme fjellvegg.
3 unger begge år. En spennende art å få kontakt med.

tirsdag 1. november 2011

Den ultimate kassehekkeren: slagugla - endelig i boks!

For 20-30 år siden satte jeg opp noen digre kasser med tanke på slagugle - i hytt og pine kanskje. Også andre lokale fuglefolk gjorde det samme. Men det ble ikke helt vellykket - det ble ingen hekkinger, og så ga jeg/vi opp det hele, og kassene forfalt etter hvert, ubrukt.
Men for 4-5 år siden ble det nytt giv i et "storkasse-prosjekt" i Trysil, etter at Gunnar Nyhuus hadde satt i gang et kjempeprosjekt på denne arten i Sverige og i grensetraktene, bl.a. her i Trysil. Da vi forsto at det faktisk gikk an å tro at også slagugla, en for meg nærmest eksotisk art, kunne bli en regelmessig hekkefugl her, kom det flere kasser opp, litt mer planmessig enn ved forrige forsøk. Jeg fikk opp 15 kasser - med et slags lønnlig håp - fra 2007 til 2010. Kassene forble i første omgang tomme, eller det ble tårnfalk i noen av disse; ok forsåvidt, men det var ikke det jeg hadde jobba for. Men så i 2011, toppåret for smågnagere i denne syklusen, ble det fullklaff og hekking i ei kasse! Stor stas!
Slaguglehunnen fotografert i kassa, med et ukjent antall unger.
Som beskrevet i litteraturen, var hunnen vanskelig å få ut av kassa, den bare kneppet intenst med nebbet - og gikk rett i kameraet da dette ble stukket inn i kasseåpningen. Men det var unger i kassa. Det var tid for å få merket hunnen. Veldig interessant å finne ut om dette var en "avlegger" fra prosjektet i Sverige eller en av de få som var blitt merket et annet sted i Trysil de siste åra.


Men nei, den var umerka, og ble altså min første merking av denne arten "av egen avl"! Jeg hadde vært med på merking tidligere i Trysil, men dette var jo helt spesielt for meg.

Ravn - en ny bruker av kunstig reir.


Nesten all de mange reirene jeg har satt opp, er av "liten type", og passer ikke dirkte for større arter. Men de fleste fugleartene som hekker i kvistreir, lager dem sjøl. Dette gjelder bl.a. ravn. Men i år fant et par på å bygge videre på ett av mine småreir. De la på atskillig med smågreiner og kvist - og fora med "brodd", altså med hår/pels fra elg! Siden de begynner hekkingen i mens det fortsatt er snø på bakken og kalde netter, er det et lurt trekk... Det paret jeg studerte, hadde bare 2 unger, et svært lite kull. Men da var det vel ikke mat nok til flere i det området (Drevdalen).

 
Ravnen er en ganske stor - og jaktbar - art. Det betyr at sjansen for å få gjenfunn av merkede individer er rimelig stor. Som regel er det bare lokale funn det dreier seg om, men allerede et par måneder etter merking, ble denne ungen, som her er fotografert sittende på bakken et par hundre meter fra reiret,  skutt i Tynset-traktene...

Dvergfalken, ujevn leieboer.

Det ble 5 unger i dette reiret, gammelt og velbrukt, men fixa årlig,
og som egentlig står litt for åpent i greinverket
- men slike reir tas i bruk nå og da likevel.
Det er ca 20 år siden jeg satte opp de første kunstige kvistreirene. Fin Rønning var inspirasjonskilden. I alle år siden har jeg hatt noen få, og i blant litt flere, hekkinger i slike reir. Noen plasser har vist seg å være bedre enn andre. Her har jeg stadig fixa og bytta reir. Dvergfalken er "målgruppa". Den er en ustadig bruker, og forekommer litt ujevnt ut fra hvordan våren har utviklet seg. I tillegg er det noen andre arter som også gjerne, men likevel enda mer sporadisk, tar til takke med en menneskelagd "platform".



Her er et annet lignende reir, der det er fylt på litt morken flis etter at ungene har begynt å bli halvstore. Dvergfalken er en "redesliter", som graver og biter i kvist og flis. Etter bruk er reiret sjelden brukelig ett år til. Dette gjelder både naturlige reir (f.eks. kråkereir) og kunstige.
Ringmerking av unger står (selvsagt) på programmet. I 2011 var det flere bra kull, altså på 5 unger. Jeg har forresten aldri funnet noen  kull som er større. De fleste år er 3-4 unger å regne som store kull. De fleste hekkingene jeg registrerte i år, var i høyereliggende strøk. Der er det mer åpent enn nede i dalene - og dessuten er trærne kortere og har flere greiner som gjør det lettere å komme seg opp mot toppen...Fasit for 2011 ble 8 vellykkede hekkinger der 37 unger kom på vingene (snitt på 4,6 u/kull er bra).

Også haukugla hadde det bra i 2011

Nesten hvert år ser jeg haukugla i Trysil, museår eller ikke. Den er en av artene her. Men den hekker vel neppe hvis et ikke er bra med smågnagere. I år var det altså nok av disse, og da visste jeg at haukugla trolig ville hekke i en eller annen "innretning" som jeg hadde satt opp i høyereliggende deler av kommunen, der den helst liker seg.

Jeg fant to par i år, ganske lite egentlig, det gode museåret og det store antallet andre ugler som var å se, tatt i betraktning. Det ene paret hadde 6 unger i ei tårnfalkkasse oppunder Trysifjellet. Det har skjedd før, denne ugla kan velge seg reirplass både i diverse fuglekasse-typer, i kvistreder laga av andre fugler (eller folk), på toppen av "trebrekk" og sikkert andre steder også.
Det andre paret var i et kvistrede jeg hadde bygd og satt opp for dvergfalk. Falken hadde hekka derflere ganger før, men dette året ble det altså haukugle i det. Litt rart at de valgte et åpent rede egentlig, for det var flere andre mulige hekkeplasser like ved, som f.eks. store fuglekasser av flere typer. Men dette var altså den den foretrakk denne gangen. Jeg kunne studere reiret i kikkert/teleskop fra bilen, og så at det etter hvert kikka fram unger under mora, som lå der mye. Det var 8-9 meter oppe i ei furu, det gjorde meg til et lett "bytte" da jeg skulle klatre opp og merke ungene.



Begge foreldrene angrep meg i ett sett! Men slikt tåler jeg jo... pakka inn i tykk jakke skjerf og lue - og med Ole Petter som "varsler" på bakken. 7 unger var det i reiret, et bra kull. Seinere, da ungene hadde hoppa/klatret/fløyet ut av reiret, fikk jeg også merket hannen.

En grønn spett i hagen

Jeg har i grunnen alltid sagt til folk som forteller om grønne hakkespetter, at de sikkert har sett en gråspett, for det er den som i blant kommer til gards, sårlig på fett utlagt som fuglemat vinters tid. "Grønnspett fins ikke i Trysil", har jeg pleid å si. Men jeg har moderert meg litt; denne arten er faktisk sett (av flere) og merka (av noen andre i fugleforeninga) noen få ganger i kommunen de siste åra. Ja, den er funnet hekkende også. Men i juni fikk jeg for første gang håndfast bevis for at grønnspetten både fins og yngler her; jeg fanga og merka en ungfugl i hagen i Innbygda. En "ny art" for meg!

Denne fuglearten er et klart tegn på at fuglelivet ikke er statisk. Arter kan både komme og forsvinne - uten at det behøver å ligge noe dramatikk i det - men spennende er det jo!

Litt "hytte-merking"

I løpet av våren ble det litt ringmerking på hytta mi i Drevdalen, fjellnært, ca 700 moh. Ikke all verdens varierte fugleliv, men i blant spennende nok.
De "vanlige" artene er vanligst her også, både i skogen og ved hytta.
Moro hver gang det dukker opp noe spennende i kikkerten - eller i nettet ved forplassen.
Så da en grankorsnebb ble fanga og merka, var det en liten godis. Og rosenfink har jeg fanga der før, men den er vel egentlig ikke noen fjellfugl, så det er en liten begivenhet hver gang jeg ser den.


Og en virkelig sjeldenhet på mine trakter, var jo den tyrkerdua som en dag i mai satt på fuglematen! For min del er den "ny" i Trysil (etter 39 år med nett og kikkert!)

Glimt fra livet i perleuglekassene

Så nærgående er det sjelden det går an å få lov til å være! Undertegnede benytter sjansen til et nærstudium.
Tre kasser denne våren inneholdt hele 8 unger -  som ble ringmerka og som kom på vingene. Det blir trangt etter som ungene vokser. Hunnen er ikke lenger inne hos ungene, hun er med og jakter når ungene ikke trenger hjelp til å dele opp maten. Og om dager sitter hun bortgjemt - kanskje i ei tett gra. Like trygt det, kanskje, i tilfelle det kommer en mår...

Det hender ofte at hunnen flyr ut når man blir for nærående; men noen legger seg ned igjen på egg eller små unger. Den er ikke sein med å bruke klørne om man skulle prøve å ta handa nedi...
Noen kasser er laga av hule trær. De er verken dårligere eller bedre enn bordkasser, men ser kanskje mer naturlig ut i skogen. Her er enda ett av 8er-kullene denne våren.

Da jeg kunne telle opp hekkingene utpå sommeren, viste det seg at 58 par hadde hekket i mine kasser i 2011. Rekord! Og jeg hadde ringmerket 252 unger - også rekordmange...
Da var det bare å håpe at ikke musebestanden skulle bryte sammen før ungene var blitt skikkelig selvstendige og eventuelt ville klare å ta seg ut i verden på leting etter bedre jaktmarker.

Rekordmange perleugler i boks!

Det ble travelt utover våren. Jeg har spredt kassene mine ut over et relativt stort område; kassene står like ved veg, med ca en kilometers avstand, noen ganger mindre, alt etter som terreng og vegetasjon tillater. Så det blir en del mil å kjøre for å se om det var blitt leieboere i kassene. - Og det var det! Aldri har jeg opplevd så mange hekkinger. Det er jo slik at perleugla (som regel) kommer opp i flyhullet når jeg skraper på trestammen der kassa henger. Og det gjorde den stadig. Noen ganger virka det tomt, men ved nærmere sjekk (med stige), så lå ugla der likevel.

Når det er såpass mange ugler å studere i løpet av kort tid, så får man også se at det er individuelle forskjeller både i oppsyn og oppførsel/reaksjon. Noen, som denne på bildet, kom fort opp i hullet, men lot seg ikke skremme særlig; den ble sittende helt til jeg var 1/2 meter unna; da tarkk den seg inn i kassa. Denne hadde også mye å passe på: det var 8 egg, et meget stort kull! Dessuten var det fullt av mus omkring eggene - altså lovende for de ungene som måtte komme ut av dem.





Her er innholdet i perleuglekassa.
8 egg og mat i massevis. Bare hannen jakter på dette stadiet, men hadde tydeligvis ikke vansker med å forsørge familien!

Perleugla roper overalt!

Allerede før jul(2010) ble de første perleuglene hørt - og utover vinteren ble det klart at det var bra med ugler i skogen i Trysil. Det ble sett mye (spor etter) mus også, så det var lovende med tanke på et mulig toppår for alle slags muse-spisere. Vi har notert oss ropende perleugler i mange år, så vi visste hva dette kunne tyde på... Det er flere av oss fuglefolka i Trysil som har kasser oppe beregna på bl.a. perleugle.
Sjøl har jeg bortimot 125 kasser oppe, og selv om jeg ikke var optimalt forberedt, så kunne perleuglene bare komme!
Og det gjorde de. Allerede midt i mars var de første i boks. Det er tidlig til å være her i Trysil - og betydde at det var plenty med mat og gunstig å begynne hekking tidlig.