mandag 31. desember 2018

                        Hønsehauk i vinduet


Det er ikke helt uvanlig at unge hønsehauker blir sett omkring bebyggelsen på høsten og først på vinteren. Dette er jo fugl som enda ikke har lært seg skikkelig dette med fangst til livets opphold. Muligens er det flere mulige byttedyr omkring husene(?), f.eks. skjære og bydue, som sikkert er god mat!
Men mange menneskeskapte innretninger kan være farlige og vanskelig å passe seg for for en fugl. Vi har flere ganger gjennom årene funnet eller fått innlevert døde eller svake og magre hønsehauker her i bygda. Noen er bare "funnet død", andre har vært borti ledninger eller vindusruter.


















Vi var ikke mer enn akkurat blitt ferdig med de store uglene som var drept eller hardt skadet av biltrafikk, før det kom melding om en ung hønsehauk som hadde fløyet i et vindu og ble tatt inn for å sjekke hva som eventuelt kunne gjøres med eller for den. Og noen få dager etter det fikk vi inn enda en hauk, som også trolig hadde "møtt veggen".



Begge ble tatt med og plassert hos Rune Moen, som har hatt hauker i pleie før med godt resultat. Ingen av dem hadde noen brudd. Den første, en hunn, som så ut til "bare" å ha fått hjernerystelse, kom fort til hektene igjen. Den åt etter rimelig kort tid etter at den ble plassert i et rom i uthuset. Røy og ekorn, som Rune hadde i fryseren, viste seg å være perfekt mat.




Den sist ankomne hauken, en hann, var innom Trysil Dyreklinikk for sjekk først; Langaanes mente prognosene var usikre, men at det var verdt et forsøk om vi ville ta den i pleie. Snart viste det seg at den ikke ville ete sjøl. Den var veldig tynn, så det var jo alvorlig. I tillegg var den så godt som blind på det venstre øyet, som dyrlegen håpet ville kunne komme seg hvis vi og hauken var heldige.

Hunnen ble fort sterkere og klar til å komme ut i skogen igjen. Men etter den harde smellen i ei rute som den hadde opplevd, var det nødvendig å holde den i ro ei uke eller to etter at den tilsynelatende var blitt frisk.


Hannen ble tvangsmata daglig, og den svelget etter hvert, men var liksom ikke helt pigg. Skulle den klare seg, måtte den ikke bare ete nok til å overleve, men også så den la på seg og ble sterkere. Øyet som først hadde blødninger, så ut til å komme seg raskt - men den så fortsatt ikke på det. Og etter bortimot ei uke, døde hannen. Trolig var det større skader enn vi klarte å se og forstå.



Men hunnen var klar for tilbakeføring til skogen.


Det var flere som var interessert i hvordan det gikk med hauken(e). Også Arnhild, Arve Hermann og Monica var til stede da Rune slapp den. Den fløy av sted med bra kraft i vingene - og ble borte i skogen.

       


søndag 30. desember 2018


Uglestoff
i avisene



Vi mente det kunne være nødvendig eller nyttig å få avisene til å skrive om de store uglene som var påkjørt i overgangen november - desember. Kanskje det var flere ugler som kom til å få noen ublide møter med biler utover vinteren(?) Nå er det vel sjelden at bilførerne kan lastes for slikt, for ugler og andre fugler har lite vett når det gjelder fart og trafikk. Men vi tenkte det kunne være greit å be folk om å "se opp"! Dessuten er det mange som ikke vet hva de skal/bør gjøre når de kjører på vilt av alle slag - eller finner vilt som er påkjørt. Noen tips og oppfordringer omkring dette mente vi kunne være på sin plass.


Hva avisene skriver, er jo alltid spennende, selv om man prøver å fortelle eller svare klart og tydelig og presisere hva som er viktig. Så det ble altså litt ymse skriverier. I Østlendingen var det bra, i Lokalavisa var det heller dårlig... I tillegg var det et innslag på Østnytt (TV, filma av Trond Berg). Spesielt "Slagugleslippet" ble bra og behørig dekket; det var viktigst for det var jo den positive siden av hele saken.

Så får man også ta positivt at man blir titulert "fugleblogger", for det stemmer jo på sett og vis...(!)

 

tirsdag 18. desember 2018

            Store ugler i nærkontakt med biler 2                             Lappugler som ikke overlevde kræsjen..

Ikke lenge etter at ei slagugle ble påkjørt i slutten av november 2018, skjedde det samme med ei lappugle - nesten på samme sted som slagugla mellom Nybergsund og Østby! Det skulle ikke gå an, syns vi, særlig fordi vi ikke hadde opplevd slike påkjørsler tidligere år. Og ei uke seinere ble enda ei lappugle påkjørt og drept, nå på en annen kant av Trysil, på Trysilvegen mot Elverum. Som ikke det skulle være nok, fikk lappugle nr 3 et brutalt møte med en bil i Nordre Osen bare tre dager etter dette igjen!

Den første lappugla, en ungfugl, var død da den ble funnet, overkjørt minst en gang. Dyrlegen røntga den og fant mange brudd. Mesteparten av halen manglet. 















Lappugle nummer to ble påkjørt en sein kveld på Trysilvegen. Den levde en halvtimes tid etterpå, men hadde fått en for hard medfart.Levert inn av Oddmund Nyhus til miljøsjef Bjørn Tore Bækken.  Dette var en voksen hunn, minst 4 år gammel. Hunnfugler av mange arter kan flytte seg langt fra hekkeplassen, så det er ikke godt å vite om den var lokal, noe som kanskje er tvilsomt(?), eller om den kom langveisfra, som kan være mer sannsynlig. Denne ugla veide 1440 gram og hadde et vingespenn på ca 140 cm, altså en veldig stor fugl.

Den tredje lappugla var også en ungfugl. Den satt på en stolpe ved vegen - og kastet seg rett ned mot en bil og traff sidespeilet med stor kraft. Vingen brakk tvers av i overarmen helt nede ved albuen.

Etter at den hadde kommet seg av det verste sjokket, viste det seg at den ellers var så godt som helt frisk og rask. Men den kunne altså ikke fly(!) Dyrlegen ble kontaktet, og etter en veldig grundig sjekk måtte vi bare konstatere at lappugla ikke kom til å fly mer - selv om den skulle bli operert... Så da hadde heller ikke denne ugla livets rett, dessverre.


At tre lappugler skulle gå med på denne måten omtrent på samme tid i Trysil-området, er nesten "mystisk" - og i hvert fall meget spesielt. Arten er jo ikke en gang en regulær hekkefugl her. 

mandag 17. desember 2018

           Store ugler i nærkontakt med biler
                 
Skada slagugle - som ble frisk igjen!

Seinhøstes, i slutten av november, i mens det fortsatt var noenlunde snøbart i Trysil-området, kom det inn flere meldinger om påkjørte store ugler! Det har vi i grunnen ikke vært borti tidligere, og så skjedde dette fire ganger i løpet av et par uker... Vi ser egentlig "aldri" de store uglene, dvs. bare sporadisk og ikke hvert år en gang, så det gjorde disse hendelsene ekstra spesielle.

Den første var ei slagugle, den mest sjeldne av de store uglene vi kan ha håp om å treffe på i Trysil. Ei dame, Karin Elverhøy, var så forkommende at hun stoppa og plukka opp ugla, som satt midt i vegen og virka temmelig forkommen. Det lå en slags bildel ved siden av ugla, som tydeligvis hadde vært borti en bil ganske nylig. Hun ringte politiet og fikk beskjed om å få med ugla til dyrlegen. Innen hun kom seg til Trysil Dyreklinikk, rakna ugla i og begynte å flakse litt inne i bilen - og satte seg opp på nakkestøtta på passasjersiden! Jeg ble tilkalt etter at det var konstatert at det ikke var noe i veien med vingene eller kraften i klørne.

Siden vi har en bra fungerende "Fuglevakt" i Hedmark, ringte jeg lederen Trond Voldmo. Hvis vi kjørte ugla til Elverum, skulle han få noen til å kjøre den videre til et mottak for skadd fugl drevet av Helge Grønlien i Fåberg. Dermed var ugla samme kveld i så gode hender som det gikk an å forvente.
Det gikk et par uker. Helge informerte jevnlig om uglas tilstand og utvikling. Det var "bare" et kne som ikke var helt stabilt, men som stadig ble bedre. Målet var selvsagt å få den ut i skogen med en gang det var forsvarlig.

Så ble beinet erklært friskt nok, og det bestemt en dag for utslipp. Helge kom fra Fåberg for å slippe slagugla omtrent der den ble funnet - bare godt unna vegen. De fleste involverte i denne redningsaksjonen pluss Trond Berg fra NRK var til stede da slagugla fløy elegant tilbake til skogen. Mission completed! Veldig moro for alle å se at Helge hadde gjort en veldig god jobb og at hele prosessen fungerte så bra!


Slagugla ble naturligvis ringmerka - så kan vi eventuelt få vite mer om hva som skjer med ugla seinere i livet...




søndag 16. desember 2018

       Ringmerking på forplasser i skogen


De siste tre høstene har jeg laga et par forplasser i skogen ikke så langt hjemmefra
- nær veg, men likevel langt nok fra folk og hus. Solsikke, peanøtter, meiseboller og brød har stått på menyen. Det er ganske forutsigbart hva man får av fugl slike steder i 600 meters høyde i Trysilskogen. Likevel er det spennende å se. Bare sporadiske besøk gjennom seinhøsten for å unngå at matfatet ble tomt, samtidig som det ble notert hvilke arter og hvor mange av hver art. Vi tok en ringmerkingsøkt i begynnelsen av november. Fortsatt ikke snø og heller ikke mange veldig kalde dager. Og det var egentlig mye fugl; ca 40 på hver plass ble merka på et par timer.
Granmeis var det flest av, omtrent halvparten av alle, det kunne vi i grunnen forutsi, men det var overraskende mange av både svart- og toppmeis. Dompap og nøtteskrike var der i blant sammen med noen av hver av de andre forplassmeisene: kjøtt-, blå- og spettmeis, samt en og annen flaggspett etter at jeg la ut litt spekk.

Den artigste arten på fuglematen var lavskrika. Den var frampå og forsynte seg grådig av brød - som den hamstrer til magrere tider.














Ingen overraskelser i høst. Jeg fant ut at det var liten mening i å fortsette å legge ut mat utover vinteren. Foringa ble trappa ned før snøen og kulda kom for alvor - og fuglene har igjen måttet klare seg sjøl i skogen eller forflytte seg til nærmeste bebyggelse...

         

Traner på trekk



Som mange andre trekkfugler samler også tranene seg før de reiser sørover for vinteren. Det kan være større eller mindre flokker også i våre områder og sees både vår og høst. Men det er vel sjelden sett en så stor flokk her som denne som trakk mot sør den 12. september 2018. Flokken talte over 130 individer. De fløy høyt, men var ikke vanskelig få med seg - de hørtes nemlig også veldig godt.

 

          Uglefangst - et av
  "høstens vakreste eventyr"

Etter et bra hekkeår, som nå i 2018, var det god grunn til å tro at det skulle bli en del ugler "i farta" utover høsten.  Og da snakker vi først og fremst om perleugle, men kanskje også om de andre uglene som hekker her i bra smågnagerår. Og vi gledet oss stort til å komme i gang; men når, altså hvor tidlig på høsten, ville det være noen vits i å ofre nattesøvnen for noen timer i skogen?


Vi begynte så smått ganske tidlig i august, og da ble det bare en forsiktig start med noen få ugler i nettene, men som likevel antydet at dette kom til å bli spennende. Og omkring midt i måneden var det tydelig at det var større bevegelse i uglene. Fra da av og ei stund framover var det i grunnen spørsmål om hvor ofte vi var ute - for vi fanga ofte 30 perleugler på en kveld - inklusive kontroller av allerede merka fugl.
Det var, som vanlig, størst trafikk tidlig på kvelden fra mørket senket seg og et par timer utover.




Som før om åra brukte vi 4-5 nett-/lydplasser hver kveld. Om det skulle være dårlig med fangst noen av stedene, så var vi rimelig sikre på at det ville bli fangst andre steder. Var det bra alle steder, så ville vi få mye å henge fingrene i! Og det fikk vi...


I løpet av tida fram til elgjakta siste uka i september, var vi stadig ute, og fra først i oktober kom vi oss av gårde noen ganger da også.
Det viste seg altså at det var ganske mye perleugler omkring - også i områder der det ikke var noen hekkinger i våres. Det kan vel bety at det var mus der på våren også, men andre grunner til at perleugla likevel ikke hekka der i år(?)


Det er ikke slik at "har du sett én perleugle, så har du sett alle"!
Det er individuelle forskjeller både i utseende og oppførsel.

Dessuten er ikke alle ugler vi fanger, umerka. Dette er en kontroll av ei finsk perleugle, som var merka ved Vasa bare 9 dager tidligere! Ingen tvil om at perleuglene kan farte fort og langt. Vi har nok ingen egen bestand av perleugler i Trysil, men en felles nordisk bestand.

Resultatet for perleuglefangst i høst endte på over 450 individer merka pluss ca 100 kontroller fra tidligere i år eller tidligere år, flest av våre egne. Ett av de beste åra siden denne virksomheten begynte i 2007!


Og det var ikke bare perleugler vi fanga eller prøvde å fange i høst. Siden det så ut til å være ekstra mye haukugler, gikk vi også etter den og fikk merka 30, det meste vi har vært borti i løpet av en høst! Det har nok vært et bra hekkeår for denne arten, noe vi også fikk oppleve i våres.




















Haukugla er jo noe helt annet å håndtere enn perleugla. Den er både større og sterkere - og klyper mye hardere med klørne...



Vi prøvde så vidt spurveuglelyd i skumringen en kveld og fanga ett individ. Uten egentlig å prøve så var vi også så heldige at vi kom i kontakt med et par av de andre uglene, hornugle (3) og jordugle (1). Dette var forresten den første jordugla Arnhild var med og fanga, altså ekstra stas!




















Hornugle og jordugle. Ekstra artig å fange og merke slike, syns vi. Disse er vel egentlig ikke så sjeldne hos oss, i hvert fall i gode smågnagerår, men er altså vriene å fange...