Viltkamera - på utlagt åte
Artigst å ta bilder med "vanlig kamera", ja. Men å bruke viltkamera er også spennende. Vi prøvde flere slike på ettervinteren og våren - med litt blanda resultater, kanskje - men likevel absolutt vellykka som prøveprosjekt.
Vi fikk tak i fallvilt - noen rådyr og en elgkalv - og fant det vi håpa skulle være en fin plass, i høyereliggende skogstrakter i Trysil. Egentlig håpa vi på at det skulle gi muligheter for fotgrafering allerede nå i våres. Men så ble det i stedet til at vi prioriterte å teste om selve åteplassen virkelig tiltrakk seg noe spennende - med tanke på fotoprosjekter neste vinter. Kan være greit å venne viltet til at det fins mat å få, over en lengre periode, uten mulige forstyrrelser fra vår side.
Vi fikk tak i fallvilt - noen rådyr og en elgkalv - og fant det vi håpa skulle være en fin plass, i høyereliggende skogstrakter i Trysil. Egentlig håpa vi på at det skulle gi muligheter for fotgrafering allerede nå i våres. Men så ble det i stedet til at vi prioriterte å teste om selve åteplassen virkelig tiltrakk seg noe spennende - med tanke på fotoprosjekter neste vinter. Kan være greit å venne viltet til at det fins mat å få, over en lengre periode, uten mulige forstyrrelser fra vår side.
Og etter hvert dukka det opp den ene arten etter den andre - nesten alt vi hadde håpa på! Kråkefugl, lavskrike, nøtteskrike og kråker, var først på pletten. Ravnen var som ventet adskillig mer forsiktig, men kom frampå den også. Og så kom kongeørna! Ikke lang ventetid på denne heller. Og den var der mye, både tidlig og seint og midt på dagen.
Også måren var frampå noen ganger, dvs. noen netter. En urolig fyr, vanskelig å få gode bilder av med infrarødt lys og forholdsvis lang lukkertid.
Og så kom reven. Den mest forsiktige og mistenksomme av de dyra/fuglene som besøkte åtet. Helst kom den i ly av nattemørket. Den så ut til å registrere, og mislike, den infrarøde blitzen.
En veldig sjelden gang kom reven på åtet også i dagslys.
Men den arten vi virkelig håpa på, var jerven. Og den kom! Først litt forsiktig på natta. Så til alle døgnets tider. Det gikk hardt ut over åtet; det ble fort delt opp og spist eller tatt med (og gjemt et annet sted?) selv om vi hadde tjora skrottene fast etter alle kunstens regler, med ståltråd og kjetting. I blant var den på plass allerede natta etter at vi hadde vært der og lagt ut en ny rådyrskrott! Moro med en så eksklusiv art! Den var stadig på bildebrikka så lenge det var mat å finne utover ettervinteren.
Vi gleder oss til neste sesong.
Da håper vi det skal gå an å få noen "ordentlige" bilder av dette flotte dyret!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Skriv gjerne noen ord her hvis det er noe du vil kommentere, eller hvis du har spørsmål til oss.