Perleugle på lyse dagen

Det er ikke mange gangene jeg har sett perleugle i fullt dagslys. Den er jo aller mest aktiv i svarte natta. Men på en runde for å legge ut brød til lavskrikene kom jeg på ei perleugle som satt like ved en av forplassene. Den venta helst på at det skulle skumre og musene skulle komme frampå for å finne smuler på bakken ved trærne der jeg satte opp brødskalkene.

Jeg gikk sakte nærmere uten at ugla så ut til å bry seg. Videosnutter og fotos ble tatt med mobil-kameraet. Og jeg kom nesten helt bort til ugla der den satt, fortsatt uten å se ut til å bekymre seg over mitt nærvær(!) 

                                     Dette ble et uforglemmelig uglemøte! 

Ugla fløy omsider litt vekk - men var trolig klar til å fangste mus på samme sted litt seinere.

 'Toppjakt'

Når jeg kjører omkring i åpent skogsterreng, ser jeg ikke bare på vegen(!) Jeg kaster noen blikk opp i tretoppene også - for der kan det hende det sitter noen... Haukugla sitter ofte i toppene og speider etter mus på bakken. Men i blant sitter skogsfugl også høyt i trærne og beiter furubar, spesielt når snøen dekker det meste av greinverket ellers. Som disse orrfuglene.

Og på leiting etter lavskriker fikk jeg se et par som også satt høyt, egentlig ingen vanlig plass å finne dem. Litt liv i vinterskogen er det altså!

Også kråkene da, men de er så forsiktige og mistenksomme at de fort letter når en bil stopper i stedet for å kjøre jevnt forbi...

 Utsultet hønsehauk

Når jeg ser hønsehauk på høsten og vinteren, er det nesten alltid ungfugl. De oppsøker ofte bebyggelsen, trolig fordi det er flere byttedyr/-fugler der på den tida, og her i bygda er det bra med byduer, bra mat for hauk!

Jeg fikk melding om en hauk som hadde tatt ei due, som ikke flytta seg, men ble bare sittende på/ved dua i dagevis.

Dette bildet av hauken fikk jeg tilsendt av han som meldte om den, John Stallvik. Jeg dro bort og kikka - og fanga inn fuglen veldig lett(!) Ikke så godt tegn det... 

Men det var både lyd og litt kraft i den, og den så ikke ut til å ha noen skade, så jeg tok den med til en som har hatt hauk i pleie tidligere, Rune Moen. Hauken var veldig tynn, en skarp brystkam og altså nesten ingen brystmuskler. Rune ga den litt rå eggeplomme som en start og lot den sitte i ro i et bur.

Den hadde fanga ei due, men hadde den spist (på) den? Det var ikke noe å se til dua, og bare litt dun etter ribb der jeg henta den. Trolig var selve fangsten det siste den gjorde. Å ribbe og ete krevde for mye. Så seinere samme kveld døde den flott rovfuglen, dessverre. Kroppen ville ikke nyttiggjøre seg mat...

Ungfugl av alle arter har størst dødelighet det første året, så også for hønsehauk.

 Haukugle

Hvis det stemmer at 2025 bare var et 'oppgangsår' for smågnagere, burde det bli enda bedre i 2026. Men det står jo igjen å se...

Men uansett ble det meldt om en og annen haukugle-observasjon - og jeg så to tre jeg også i januar(!) Det var lite snø før jul og gode jaktforhold for haukugla. Så kom snøen, ganske løs og som trolig ikke bar så mye som en mus... men uglene må jo ha noe å leve av, så da ble jeg litt optimistisk. En god start på (ugle-?)året!

2026 Nytt år, nye muligheter

På fuglematen midtvinters

Januar var kald - og det kom omsider bra med snø. Liten aktivitet ute, men artig å følge med på fuglematen ved huset - og julekake var en favoritt!

Vanlig brød var like populært som solsikke og peanøtter o.a. i hvert fall for pilfinken. En flokk på 15-20 var stadig å se, litt mer vanlig enn tidligere år. Ellers var det blåmeis og kjøttmeis som dominerte.

Når småfuglene kommer i hopetall, kommer også de som lever av disse - her en spurvehauk, som nok var oftere omkring enn jeg så, for i mellom ble det plutselig helt tomt med småfugl ei stund.

Og var det ikke spurvehauk, så var det varsler! Ikke vanlig her på vinteren, men i år var det flere slike som ble sett i Trysil på denne tida. En fuglejeger dette også.

Meisene forsto visst at også varsler er en slags rovfugl. De skvatt unna og satt på behørig avstand og kjefta!