I 1963 fikk foreldrene mine bygd ei hytte i de frodige og varierte skogene ikke langt fra Drøbak ved Oslofjorden. Enda var det fisking som var viktigst for meg. Men vi begynte å legge ut mat til fuglene ved hytta, og jeg så jo etter hvert at det var forskjell på dem(!), og da var det gjort. Jeg ble nysgjerrig på hva slags fuglearter som fantes. Siden den gang har det vært ”fugl for alle penga”!
De første forsøkene med fuglekasser ble gjort på hytta – med vekslende hell. Men jeg prøvde og feilet – og lyktes jo i blant. Noe særlig med litteratur om fugl kjente jeg ikke til den gang. Men jeg fikk etter hvert tak i to bøker: ”Fugler som hobby” og Bjørn Bjørnsruds ”Fugler og fuglekasser”. Disse ble finlest og utslitt.
Jeg begynte også å lære meg de forskjellige artenes sang og lyder. Opptak av fuglelyder ble en del av denne interessen etter at jeg fikk kjøpt en av de første bærbare kassettspillerne, Phillips Pepito, midt i 1960-åra. Noen parabolskjerm for å forsterke lydene fikk jeg ikke tak i, men en plasttrakt gjorde nytten, og mange opptak jeg selv hadde glede og nytte av, ble tatt opp i tidlige morgentimer i Drøbak-traktene.
Det var også på den tida, i 1965, at jeg sammen med en skolekamerat meldte meg inn i Norsk Ornitologisk Forening. Jeg var stadig på medlemsmøter i Oslo-avdelingen på Biologisk Institutt på Universitetet på Blindern. Det var jo en veldig inspirasjon å få møte og høre på folk som Edvard K. Barth, Svein Haftorn og Gunnar Lid m.fl. av de gamle storhetene i fuglesammenheng, som deltok på disse møtene. Jeg traff også andre fuglefolk der som jeg da og i årevis etterpå var med på utflukter til kjente og ukjente fugleområder, bl.a. Fokstumyra på Dovre og Presterødkilen ved Tønsberg.
Jeg fikk høre at det foregikk ringmerking av fugl på Akerøya ved Fredrikstad. Og i påsken i 1966 fikk jeg være med Gunnar Lid og noen andre til Akerøya. Det var mitt første møte med ringmerking, nettfangst og i det hele tatt virksomheten ved en slags fuglestasjon. Det var visst ikke mye fugl vi merket i løpet av denne påsken, men det var nok! Allerede samme høst tok jeg kontakt med Holger Holgersen ved Stavanger Museum med forespørsel om å få begynne å ringmerke på egen hånd. Han var litt forbeholden til å begynne med, husker jeg, først fordi de hadde sluttet å ta inn nye merkere(!), så fordi jeg bare var 17 år. Men etter en del brevveksling fikk jeg likevel starte så smått i april 1967! Jeg fikk en begrenset ringmerkingslisens og ringer til merking av meiser og annen fugl på forplassen og i fuglekassene mine. Det var begynnelsen på et nytt eventyr for meg!
Det var også Gunnar Lid jeg rådspurte før jeg kjøpte mitt først speilreflekskamera i 1969. Han foreslo Mamiya, fordi det hadde fotograf Gunnar Frydenlund (som bl.a. har illustrert Svein Haftorns ”Norges Fugler” (1971)) kjøpt til sin sønn! Og slik ble det! Noen fuglefotograf ble jeg riktignok aldri, men dette kamerakjøpet satte i gang en ny side ved fugle-hobbyen for meg. Noen fotos blir jo også presentert her på hjemmesiden.
I mens jeg var soldat i Nord-Norge, søkte jeg om å få full ringmerkingslisens, altså merke alle arter alle steder i Norge – og fikk det våren 1969. Da kunne ringmerkingen komme i gang for alvor. Men fortsatt var det ikke snakk om – ikke en gang tanke om – fangst av fugl med nett.
Høsten 1972 flytta jeg til Trysil. Selv om det var mye nytt å forholde seg til, hadde jeg ute noen følere, bl.a. oppslag på bygda, for å se om det var noen likesinnede omkring. Men det var ikke mye fuglemiljø å oppdrive de første åra – og det var også andre sider ved livet som tok det meste av tida mi. Men utover i 70-åra dukka det opp noen interesserte karer. Den 25. februar 1977 starta vi det som etter hvert ble til Trysil lokallag av Norsk Ornitologisk Forening. Vi var 4 mann: Bjørn Tore Bækken, Bjørn Gunnar Smestad, Øyvind Nerhagen og jeg, som møttes i den gamle arresten på Harhildstad i Innbygda, som da ble eid av ”gammellensmann” Harald Johansen. Og smått om senn kom det flere til, ikke mange, men nok til at et fuglemiljø kunne få livets rett. I skrivende stund holder det enda, etter 33 år…
Det var lite som var kjent om detaljer i Trysils fugleliv den gang. Noen personer visste likevel mye. Men det var ikke samlet eller nedskrevet noe sted. Trysilboka hadde et kapittel om Trysils fugleliv, men dette var meget generelt og unøyaktig. Vi visste det ikke fra starten, men det fantes faktisk noen gamle ”fuglegubber” i Trysil som hadde vært opptatt av fugl i mange år og som til dels fortsatt var aktive i 1970-åra. Av disse kan jeg nevne Harald Halvorsen, Olav Berget og Martin Skåret, som alle hadde vært ringmerkere, men som var ferdig med denne gjerningen for flere år siden. Martin var den siste som ga seg. Han slutta som ringmerker i 1972, altså samme år som jeg begynte så smått med min aktivitet i Trysil! Men han hadde mye å berette om fugl, særlig fra østre deler av kommunen. Mye av den kunnskap og forståelse jeg har fått om utviklingen og forandringen av fuglelivet i Trysil - og at det faktisk stadig er endringer og variasjoner for de fleste arter - har jeg fått med utgangspunkt i det Martin har fortalt om ”gamle dager”. Jeg hadde kontakt med Martin Skåret i mange år etter at vi først møttes, og jeg var med ham og han var med meg på utflukter og ringmerkingsturer.
I 1979 ble Bjørn Gunnar og Bjørn Tore også ringmerkere. De første par åra etter dette, var det egentlig bare sporadisk ringmerking i Trysil. Det var først fra 1981, da jeg fikk tillatelse til å fange fugl for ringmerking med nett, at ringmerking av fugl i Trysil kommune tok seg opp for alvor. Trysil Ringmerkingsgruppe ble dannet og utvidet med flere medlemmer, spesielt må nevnes Ole Petter Blestad og Arne Floden, en del år senere også Gunnar Bjørnbekk - og flere som kom og gikk. Vi begynte med fangst og merking på Enga ved Innbygda våren 1981, som det første stedet med regelmessig merkeaktivitet i denne delen av landet. De andre merkerne fikk etter hvert også nettlisens, og da ble det merking på mange flere lokaliteter, og antall fugl - og arter - ringmerka årlig økte kraftig. Gjennom åra har gruppa merka over 220 000 fugl i lokalmiljøet og bidratt med masse opplysninger av interesse langt ut over kommunegrensa.
De fleste prosjekter og større hendelser når det gjelder fugl, som jeg har deltatt i eller opplevd, har siden slutten 1970-åra foregått ”i foreningsregi” – enten sammen med eller i hvert fall i kontakt med andre fugleinteresserte. Fugleforeninga i Trysil, og særlig ringmerkingsgruppa, har i disse åra vært veldig viktig for min aktivitet.
Når det gjelder prosjektene eller arbeidsområdene mine, som blir omtalt her på hjemmesida, og som jeg har drevet med i årevis, så er dette på mange måter felles-prosjekter for flere fuglefolk, både ting jeg har starta med sjøl og fått andre med på, og omvendt. De fleste prosjektene, eller egentlig alle, har interessen for ringmerking og fuglekasser som fellesnevner.
Til slutt vil jeg nevne min ”CV” når det gjelder verv og oppgaver i fugleforeningssammenheng siden starten i 1977 og til og med 2008:
Jeg har vært i styret i Trysil lokallag av NOF i 29 år, hvorav 19 år som formann, leder for Trysil Ringmerkingsgruppe i 30 år, og leder for Trysil Ornitologiske Stasjon på Enga i 17 år.
I tillegg har jeg hatt noen verv og oppgaver i Hedmarkavdelingen av NOF: styremedlem i 1 år, medlem av den lokale raritet-og sjeldenhetskomitéen (LRSK) i 7 år, og redaktør for fylkesavdelingens tidsskrift Kornkråka i 6 år (1981-1984, 1994-1995) – pluss at jeg nå er i gang med ei ny økt som redaktør…
