Perleugle på lyse dagen

Det er ikke mange gangene jeg har sett perleugle i fullt dagslys. Den er jo aller mest aktiv i svarte natta. Men på en runde for å legge ut brød til lavskrikene kom jeg på ei perleugle som satt like ved en av forplassene. Den venta helst på at det skulle skumre og musene skulle komme frampå for å finne smuler på bakken ved trærne der jeg satte opp brødskalkene.

Jeg gikk sakte nærmere uten at ugla så ut til å bry seg. Videosnutter og fotos ble tatt med mobil-kameraet. Og jeg kom nesten helt bort til ugla der den satt, fortsatt uten å se ut til å bekymre seg over mitt nærvær(!) 

                                     Dette ble et uforglemmelig uglemøte! 

Ugla fløy omsider litt vekk - men var trolig klar til å fangste mus på samme sted litt seinere.

 'Toppjakt'

Når jeg kjører omkring i åpent skogsterreng, ser jeg ikke bare på vegen(!) Jeg kaster noen blikk opp i tretoppene også - for der kan det hende det sitter noen... Haukugla sitter ofte i toppene og speider etter mus på bakken. Men i blant sitter skogsfugl også høyt i trærne og beiter furubar, spesielt når snøen dekker det meste av greinverket ellers. Som disse orrfuglene.

Og på leiting etter lavskriker fikk jeg se et par som også satt høyt, egentlig ingen vanlig plass å finne dem. Litt liv i vinterskogen er det altså!

Også kråkene da, men de er så forsiktige og mistenksomme at de fort letter når en bil stopper i stedet for å kjøre jevnt forbi...

 Utsultet hønsehauk

Når jeg ser hønsehauk på høsten og vinteren, er det nesten alltid ungfugl. De oppsøker ofte bebyggelsen, trolig fordi det er flere byttedyr/-fugler der på den tida, og her i bygda er det bra med byduer, bra mat for hauk!

Jeg fikk melding om en hauk som hadde tatt ei due, som ikke flytta seg, men ble bare sittende på/ved dua i dagevis.

Dette bildet av hauken fikk jeg tilsendt av han som meldte om den, John Stallvik. Jeg dro bort og kikka - og fanga inn fuglen veldig lett(!) Ikke så godt tegn det... 

Men det var både lyd og litt kraft i den, og den så ikke ut til å ha noen skade, så jeg tok den med til en som har hatt hauk i pleie tidligere, Rune Moen. Hauken var veldig tynn, en skarp brystkam og altså nesten ingen brystmuskler. Rune ga den litt rå eggeplomme som en start og lot den sitte i ro i et bur.

Den hadde fanga ei due, men hadde den spist (på) den? Det var ikke noe å se til dua, og bare litt dun etter ribb der jeg henta den. Trolig var selve fangsten det siste den gjorde. Å ribbe og ete krevde for mye. Så seinere samme kveld døde den flott rovfuglen, dessverre. Kroppen ville ikke nyttiggjøre seg mat...

Ungfugl av alle arter har størst dødelighet det første året, så også for hønsehauk.

 Haukugle

Hvis det stemmer at 2025 bare var et 'oppgangsår' for smågnagere, burde det bli enda bedre i 2026. Men det står jo igjen å se...

Men uansett ble det meldt om en og annen haukugle-observasjon - og jeg så to tre jeg også i januar(!) Det var lite snø før jul og gode jaktforhold for haukugla. Så kom snøen, ganske løs og som trolig ikke bar så mye som en mus... men uglene må jo ha noe å leve av, så da ble jeg litt optimistisk. En god start på (ugle-?)året!

2026 Nytt år, nye muligheter

På fuglematen midtvinters

Januar var kald - og det kom omsider bra med snø. Liten aktivitet ute, men artig å følge med på fuglematen ved huset - og julekake var en favoritt!

Vanlig brød var like populært som solsikke og peanøtter o.a. i hvert fall for pilfinken. En flokk på 15-20 var stadig å se, litt mer vanlig enn tidligere år. Ellers var det blåmeis og kjøttmeis som dominerte.

Når småfuglene kommer i hopetall, kommer også de som lever av disse - her en spurvehauk, som nok var oftere omkring enn jeg så, for i mellom ble det plutselig helt tomt med småfugl ei stund.

Og var det ikke spurvehauk, så var det varsler! Ikke vanlig her på vinteren, men i år var det flere slike som ble sett i Trysil på denne tida. En fuglejeger dette også.

Meisene forsto visst at også varsler er en slags rovfugl. De skvatt unna og satt på behørig avstand og kjefta!

 'Prosjekt lavskrike'

Vi får kalle det et lite prosjekt. Jeg har hengt/lagt ut brød på et antall steder i myrskogen ei mils veg hjemmefra knapt 650 moh. Dette er et område jeg har 'brukt' i flere år, enten vår eller høst. Det har vist seg før om åra at lavskrika liker seg her - så også i høst. Jeg begynte med brød 4 steder, og etter hvert som brødet har blitt borte, har jeg satt opp viltkamera for å sjekke hvem, lav- eller nøtteskrike, skjære eller ekorn, som er den sultne. 

På viltkamerabildene har jeg sett hvilken art og eventuelt hvor mange lavskriker som var der. Så fora jeg litt oftere to steder - og prøvde fangst for ringmerking etter to tre dager.

Bjørn Gunnar merka de fleste - og slapp ut fra bilvinduet tilbake til skogen. Typisk fløy skrikene bare til de nærmeste trærne, de var ikke blitt ekstremt redde oss.

Men først ble fuglene aldersbestemt, om vi klarte. Alula og stjertfjærene forteller alderen.

          Dette var en voksen fugl, eldre enn fra i år, med runde halefjær og i alula.

Lavskrika er en vakker fugl, må jo studeres litt før den blir borte i skogen igjen. 

 Hamstring

Hver seinhøst når det er noenlunde bra med mus i felten, er det spennende å sjekke spurveuglekassene. Er det hamstra noen mus her? Så også i høst. Variabelt med mus i kassene, men såpass bra noen steder at det må sies å være lovende med tanke på mulige uglehekkinger våren 2026. Neppe spurveuglehekkinger(?), men så lenge det er noen bra kasser oppe, så er det en mulighet. Flere år siden sist jeg opplevde det...

Det ble jo fanga en del spurveugler i høst, så det betydde i hvert fall at det fantes ugler i skogen!

Like spennende hver gang ei kasse skulle sjekkes - og når det er blodspor på utsida under hullet, tyder det på hamstring - og det var det!

 Litt forskjellig utseende på kassene, men det spiller ingen rolle for ugla når det er snakk om hamstring - men vesentlig for å få hekking.

Og når vi kan se toppen av muselageret gjennom flyhullet, da er det mye mus!

Forskjellig arter, ujevnt fordelt geografisk, men de fleste aktuelle artene ble funnet: klatremus, markmus, skoglemen sto for mesteparten + spissmus. Det store problemet for uglene i høst, har ikke vært å finne og lagre mat - men at temperatur og vær ikke har spilt på lag(!) Flere perioder med mildvær har ikke vært gunstig for holdbarheten på maten i det som bør være 'fryseboksen'...

Mildvær til jul er fint for mye, men man kan jo håpe på litt kaldere og mer snø utover vinteren - for musenes og uglenes skyld!

 'Nytt og forbedret'

Hver ettersommer og høst, og spesielt før det jeg tror og håper blir et bra smågnager- og ugleår, må en del kasser og plattinger renses, forbedres eller flyttes eller/nye skal opp. 'Kasseparken' skal være så god den kan og bør. Jeg har riktig nok mange gamle kasser, som nok egentlig kan byttes ut, men reparasjoner gjør noenlunde samme nytten som nye - på kort sikt. Og i høst er 'sikten' bare neste vår og sommer(!) Forresten begynte jeg forberedelsene til det jeg tenkte ble toppåret 2026, allerede etter 2022, da smågnagerbestanden brøt sammen i denne syklusen. Nå kom kanskje toppen allerede i 2025(?) Vi får se...

Rensing av brukte kasser var 'første pri'! Det blir ingen hekking dersom redene er fulle av forlatte eller ubefruktede egg og/eller andre etterlatenskaper etter forrige hekkeforsøk. I denne kassa var det mange forlatte kvinandegg og mye dun.

Ellers var det mange perleuglekasser som måtte få en oppussing og henges opp på nytt (et nytt sted?).

         Også noen plattinger for lappugla ble sjekka, og noen ble flytta og noen få nye kom opp.

                                  Alltid mest spennende med noe nytt...

'

 Enga med unga

Litt seint ute i høst, men nett og lyd kom på plass etter hvert. De ringte fra skula og ville gjerne komme med to klasser som vanlig - og det gjorde nok at vi kom i gang. Det er egentlig en ganske stor jobb - slå gras og fjerne litt kratt, sette opp 9 nett, strekke kabler, sette ut høyttalere, teste lyd og ordne med kloppene. Bjørn Tore, Ole Petter og jeg sto på og fikk jobben gjort!

Men det var nesten så vi ga opp i høst også - pga. regn stadig som fikk vannet i elva til å stige såpass at det ble vanskelig å komme fram en lang periode...

Men så ble det i hvert fall forhold til å ta imot to 3. klasser fra Innbygda skole. Så lenge tilbakemeldingene fra unger og lærere er så positive, er det vanskelig å si nei når de spør!

Mange ville jo prøve å ta ut fugl av nettet, men det var ikke aktuelt selvsagt, bare de av lærerne som ville, fikk prøve - og klarte det i blant! Men alle fikk bære en pose med fugl tilbake til koia, morsomt det også visst(!)

I koia var alle med etter tur og merka og prata litt om de fuglene vi hadde fanga, men det artigste (for de fleste) var å få holde i en fugl og slippe den ut fra verandaen! Noe som huskes.

Det ble akkurat nok fugler begge gangene jeg hadde besøk, slik at alle 'fikk en fugl hver'. Slitsomt, men veldig artig! Bare synd jeg ikke får lov til å legge ut bilder av blide unger med fugl i handa..