Fuglebloggen til Bjørn Foyn

        Sidensvans

I 2024 opplevde vi en voldsom rognebær-høst. Men både trost og sidensvans lot vente på seg - kanskje fordi det var like mye bær (eller annen mat) andre steder langs trekkruta(?) Noen flokker var det jo, men de greide ikke å ete opp all bæra i 'normal' tid. Men midtvinters og enda seinere kom de. Flokker på 50 eller mer av gråtrost hadde valgt å utsette eller hoppe over høsttrekket mot Storbritannia og Kontinentet.

Jeg så nesten ingen sidensvans før langt ute i januar. Da var det egentlig bare rester av bær å finne, men det det var fortsatt nok til å overleve. Jeg hadde samla ganske mye rognebær i høst, men disse var til dels eti opp allerede da 'svansene dukka opp. En kort tid i overgangen januar-februar var det stadig sidensvans å se ved huset.

Noen fikk jeg ringmerka også. Artig om noen av disse blir funnet lenger sør; vi har funn fra Tyskland fra tidligere år.

Fugl i hånden. Ved ringmerking kan vi studere fuglene på nært hold. Fargene på vingene varierer mye. De med mest gult og røde tupper, er eldre fugler. Ungfuglene har enda ikke fått voksenfuglenes fargeprakt.