Fuglebloggen til Bjørn Foyn

                  Trist skjebne for spurveugla

Når det blir lite mat i skogen, trekker i blant spurveugla til gards, særlig ut på vårparten, i "vårknipa". Omkring husene er det kanskje større sjanse for å finne seg ei mus - og i hvert fall så er det meiser på fuglebrettet. Småfugl er også grei mat for spurveugla.
Men det er også flere farer der folk bor og ferdes. Biltrafikk er kanskje ikke det største problemet akkurat for denne lille ugla, men så er det lystråder, vindusruter og andre konstruksjoner - og så  katter da!

Vi fikk inn ei spurveugle som ikke var spesielt glad i å fly. Den hadde tydeligvis vært borti noe den ikke tålte, for den lot seg lett fange med hendene på snøen. Ved nærmere undersøkelse, blant annet hos veterinær Langaanes i Trysil, ble det konstatert at det ikke var noen brudd eller annet som skulle hemme flygeevnen. Men den hadde mista en del fjær og dun på strupen og på hodet ved det ene øret, som syntes godt. Hva slags eventuelle indre skader den hadde, var det vanskelig å si noe om.
Den ble satt i et undulatbur på en rolig plass. Rune Moen hadde mus i fryseren for nettopp slike påkommende tilfeller, og vi fikk et par til å begynne med. Det tok ikke langt tid før ugla hadde spist hodet til den ene og "lagra" begge i hjørnet på buret. Og snart spiste den begge musene. Godt tegn på at den i store trekk var frisk - og at den var skrubbsulten.
Etter at den hadde vært et par døgn til i buret, og hadde spist bra hver dag, prøvde vi å slippe den ut igjen. Men den fløy ikke helt bra, og vi henta den inn igjen.
                     







Så tok vi med spurveugla til Rune. Han har innreda to rom i uthuset til oppbevaring av skadde fugler. Han har hatt både våk og hauk til rehabilitering der. Etter litt tetting av diverse åpninger, satte vi spurveugla i uthuset. Der så det ut til at den fant seg til rette. Rommet er såpass stort at det var mulighet for bra flygetrening. Mus ble lagt inn og ble spist, og ugla viste at den kunne fly både bortover og oppover. Noen dager, eventuelt noen uker, her mente vi ville være en bra forberedelse til et liv i friluft igjen.

















Men etter noen dager lå den en morgen død på gulvet! De siste musene som ble lagt inn, var spist, og kvelden før var den i full vigør. Så dette var overraskende og veldig synd. Så da hadde den vel kanskje skader som var alvorlige, uten at vi forsto det.
Men vi trøster oss med at spurveugla neppe hadde overlevd utendørs uansett...