Fuglebloggen til Bjørn Foyn

            Campingtur til Nord-Norge   Del 2

                                      Vardøområdet 

Vi ankom 

Vardø i strålende sol.  Krykkjer i mengder var de først fuglene som ønsket oss velkommen. De hekket både på brygga og på noen bygninger og lagde et trivelig spetakkel.

Det er ikke alle steder i landet krykkja klarer seg så godt som her. Foreløpig er vel naturen, dvs havet, i noenlunde balanse her nord - så lenge det varer...





















Vi gjorde oss litt kjent og prøvde å finne noe av det lokale fugle- og dyrelivet før vi fant oss en camping-plass før turen til Hornøya dagen etter. Blant kjente arter som heipiplerke og løvsanger så vi også lappiplerke, en ny art for oss!








Det var lavvann, og det var det en oter som benyttet seg av - den fanga fisk i dammene som var igjen mellom steinene og brydde seg lite om oss.

Det er lange dager her nordafor i begynnelsen av juni, og vi benyttet den lyse kvelden til en sightseeingtur nordover. Vi kom inn i et forrevet steinlandskap, nesten som en del steder blant lavaformasjonene på Island, helt forskjellig fra landskapet ellers.  Men folk fant seg til rette, og ved hyttene de hadde mellom steinene, hadde kunstneriske evner fått utløp og livet opp i alt det grå.

Et lite glimt av en hval fikk vi også.

På veg tilbake ble vi nesten stoppet av en fugl midt i vegen, en tyvjo - som ikke ville fly så veldig langt unna. Vi fant fram noen brødbiter og slengte bort mot den, i tilfelle det var det den ville ha - og det var det! Den fløy rundt og mellom oss og var ikke sein om å snappe brødbitene! Dette hadde vi ikke regna med, å få oppleve og fotografere en slik art på så nært hold. "Stoppa" den stadig folk på den måten, tro?

    Måker og ender så vi stadig, enten i eller ved havet, eller ved pytter og småvann. En polarmåke som hadde blandet seg med et antall andre mere "vanlige" måker, var artig å se.

Bergand og Stjertand, ikke vanlig der vi kommer fra.

Og ikke havelle heller.

Vi fant en flott plass for bilen og teltet - ved ei lita falleferdig hytte og en enda verre campingvogn.  Privat? Nja, men det er vel aldri noen her, tenkte vi - helt til det dukket opp en same(!) "Dette er privat - men det glemte dere visst", sa han - og syntes det var greit at vi var der lell - siden vi skrøt så veldig av plassen og ellers var rimelig ydmyke... 

Og midnattsola sviktet oss ikke! Sol døgnet rundt, og middag midt på natta. Stas for oss søringer, må vite!

       

Rype på taket.
Den kakla og var urolig da vi kom, men roet seg etter hvert som den forsto at den ikke ble kvitt oss og "forsto" at vi ikke var farlige. 

                                                     Neste dag var vi klare for Hornøya!