Fuglebloggen til Bjørn Foyn

                   Campingtur til Nord-Norge 2019
                                                                          Del 1

Vi hadde prata i flere år om at vi burde finne en mulighet for å ta en tur nordover, langt nord, i den beste 'fugletida'. Det er ikke lett å dra av gårde 14 dager i juni når det er ugler omkring hjemme, men i 2019 passa det bra, for da var det nesten musefritt og ugletomt! Den 2. juni pakka vi utstyret i 'kvitbilen', campingbilen, og tok fatt på de første par hundre milene. 

Vi valgte den raskeste vegen, altså gjennom deler av Sverige og Finland før vi igjen kom til Norge, i Finnmark.
Naturligvis håpet vi på opplevelser med fugl og dyr under veis. Kameraene var klare til skudd hele tiden, og selv om vi kalte de første 2-3 dagene for en transportetappe og kjørte nesten fra morgen til kveld, stoppa vi selvsagt i blant der det var noe spennende å se på.

 Og vi hadde ikke kommet så langt inn i Sverige før vi fant noe artig: ei bygd som tydeligvis hadde fuglekasser i friske farger som sitt "image". Veldig spesielt, men neppe gunstig for fuglene - som vil ha litt rom omkring reirplassen sin. Men vi så faktisk at det fløy fugl ut og inn av enkelte av kassene!

Etter regnvær gjennom det meste av Sverige og langt oppover i Finland, var det herlig å se noe som ligna på selveste midnattsola!

Men dyreliv var det ikke så mye å se av. Et reinsdyr, det første av flere, var jo et ok motiv, og da det var som mørkest den andre kvelden, spratt det fram noen harer.


En sotsnipe i en av de mange myrpyttene i det flate Finland var noe nytt for oss.


Og da vi måtte snu fordi det var 'noe' som rørte seg i helt i vegkanten, fikk vi oppleve brushaner i spill på nært hold - i mens bilene suste forbi kloss inntil!

Dette var faktisk en av de artigste fugleopplevelsene vi hadde på hele turen. Fantastisk valg av spillplass, for det var  plenty med myrer og rabber omkring som burde være mer gunstig og mindre farlig. Men så var vel dette trolig bare en midlertidig møteplass(?)

 


Ellers var det lite dyr og fugl å få øye på - i full fart på fine veger gjennom Nord-Finland. Men det var da noe annet artig i blant som det var verdt å forevige.

Finske postkasser på landsbygda - der postmannen kunne lempe inn posten i farta... Underlig fasong på kassene egentlig, for regna det ikke lett inn her?



Finske bjørner er visst ikke så store. Vi traff en adskillig større i Norge på veg sørover igjen...
Så etter to og en halv dag kunne vi krysse norskegrensa. Vi begynte å nærme oss mer arktiske forhold, som vi var ute etter.














Varanger viste seg fram i veldig bra vær - i motsetning til hele turen oppover - fint når vi skulle campe og se etter fugl. Og noe fugl var det stadig, bl.a. flere brushaner.
Vi håpet på å se en del jordugler i dette åpne landskapet, siden det skulle være bra med smågnagere her oppe. Men det ble egentlig ikke så mange; likevel nok til å få noen bilder på brikka.














Jorduglene så vi da vi kjørte, og helst der det var vanskelig å stoppe fordi det selvsagt var mye trafikk akkurat da...

I Varangerbotn var det en fin våtmark - uten at det var så mange vadere å se, men myrsnipe, rødstilk og dverglo var det flere av. Og tjelden varsla iltert noen steder.

 Til og med gråspurv måtte vi ta bilde av(!) Flere å se av den blant husene like ved campingplassen vår. Gråspurv er jo blitt sjelden på våre trakter i Hedmark...












       Den arten vi faktisk så flest av under veis østover langs Varangerfjorden, var havørn(!) Kanskje borti hundre individer satt på steiner i fjæra eller fløy lavt langs land, i blant jaga av iltre måker.

 Vi villcampere fant fine steder å plassere bilen unna trafikk-støyen. Og vi la merke til at det ikke var mygg!

En og annen måke var det jo stadig å se, men vi regna med at vi ville få se flere, og trolig flere arter, når vi neste dag skulle videre til reisens egentlige mål: Vardø og Hornøya.
                           
                             Den opplevelsen kommer på neste blogg: Nord-Norge del 2.