Fuglekasse for hornugle(?)

Jeg fikk en tegning av ei åpen fuglekasse ganske lik, men likevel ulik, andre kasser og plattinger for ugler, fra en fyr i Litauen. Skal kunne passe for hornugle - eller tårnfalk eller lappugle eller...(?) Så det måtte jo prøves. Antageligvis må man ha ganske mange slike oppe i et par gode gnagerår for å å kunne si om dette er noe å satse på, men da er i hvert fall ett stykk av denne typen oppe før ugleåret(?) 2025

        Perleugle i kassa i februar

Det er hørt en og annen perleugle helt fra før jul, noe som kan antyde at det blir en del hekkinger i 2025. Det er i hvert fall forventet etter to magre år - om statistikken er noe å stole på da...

Men at det skulle 'sprette' ut ei ugle fra ei fuglekasse allerede midt i februar, var høyt uventa! Jeg pirka borti kassa bak huset i forbifarten da jeg skulle på en trugetur - og jammen var det ei perleugle der. Den satte seg 20 meter unna - og fløy kanskje tilbake etter at jeg hadde forsvunnet(?) Uansett var ikke dette tegn på noen hekkestart, det er minst en måned - eller helst to - for tidlig. Trolig var det den hannen jeg hadde hørt, som 'overdaga' der(?) En ekstra artig vinterobservasjon! (Croppa telefon-bilde)

        Sidensvans

I 2024 opplevde vi en voldsom rognebær-høst. Men både trost og sidensvans lot vente på seg - kanskje fordi det var like mye bær (eller annen mat) andre steder langs trekkruta(?) Noen flokker var det jo, men de greide ikke å ete opp all bæra i 'normal' tid. Men midtvinters og enda seinere kom de. Flokker på 50 eller mer av gråtrost hadde valgt å utsette eller hoppe over høsttrekket mot Storbritannia og Kontinentet.

Jeg så nesten ingen sidensvans før langt ute i januar. Da var det egentlig bare rester av bær å finne, men det det var fortsatt nok til å overleve. Jeg hadde samla ganske mye rognebær i høst, men disse var til dels eti opp allerede da 'svansene dukka opp. En kort tid i overgangen januar-februar var det stadig sidensvans å se ved huset.

Noen fikk jeg ringmerka også. Artig om noen av disse blir funnet lenger sør; vi har funn fra Tyskland fra tidligere år.

Fugl i hånden. Ved ringmerking kan vi studere fuglene på nært hold. Fargene på vingene varierer mye. De med mest gult og røde tupper, er eldre fugler. Ungfuglene har enda ikke fått voksenfuglenes fargeprakt.

                                  Trost og sisik

er ikke vanlig å ha ved huset i Trysil på vinteren. Men det skjer jo år om annet, og særlig i vinter. Både fordi det var en voldsom rognebærhøst i 2024 og fordi vinteren ble 'snill' både med forholdvis lite snø og rimelige temperaturer.

Svarttrost, særlig gamle hanner, er ikke helt uvanlig vinters tid, men alltid som enkeltindivider eller i lite antall. I vinter har jeg sett minst tre individer stadig.

 

Gråtrost

Denne arten har vært å se lenge utover vinteren - selvsagt fordi det var rognebær lenge. Opp til 50 individer i hagen i slutten av januar er veldig uvanlig! Og etter det var det enkeltindivider på utlagte rognebær. Har de mat nok, kan de overleve en kald og snørik Trysilvinter, og særlig en vinter som i 2025.

Et dårlig bilde gjennom vinduet i slutten av januar. En flokk gråtrost eter restene av rognebær i hagen.

 Og da jeg la ut bær jeg hadde på lur, viste det seg at det var enkelte som ikke fulgte med flokken videre.

Grønnsisik

I 2024 krydde det av grå sisiker på fuglematen. I vinter er det færre å se av dem. Ikke underlig, for det var ekstremt i fjor. Men noen grønnsisik valgte å prøve å overvintre, noe som er litt uvanlig. Som med trosten er det tilgangen til mat som avgjør om de skal oveleve kulde og snø. Grønnsisiken trekker vanligvis nedover i Europa. Vi kontrollerte sisik fra mange land på Kontinentet i fjor vår.

                        2025
Som vanlig er det fuglelivet omkring hus og hytte som er viktigst gjennom vinteren. Det som er normalt, er jo bra; mye meiser på fuglematen som vanlig. 

Granmeis er 'Årets fugl' i 2025 og skal altså få spesiell oppmerksomhet. Arten går tilbake mange steder, både i Norge og Sverige og Finland, meldes det om. Her i Trysil vet vi vel ikke, foreløpig ser det ut som om granmeisa fortsatt holder stand til tross for bl.a. hogst av gammelskog og mye flatehogst. Vi følger med!

Dette bildet er noen år gammelt. Den dagen merka vi og/eller kontrollerte vi borti 40 individer på en og samme forplass - ved hytta til Bjørn Gunnar langt fra andre forplasser sør for Sennsjøen i Nordre Trysil.

I blant ser vi granmeis med nebb som er slitt ujevnt, trolig pga foring med solsikke (med hardt skall). Trolig vokser nebbet ut igjen.

Vi har fortsatt til gode å se forvekslingsarten løvmeis. Den finnes stort sett bare fåtallig i søndre deler av gamle Hedmark fylke.

Toppmeis

Alltid stas når toppmeisen kommer på fuglematen - for det skjer ikke over alt. Ett eneste individ ved hytta i Drevdalen gjennom vinteren, faktisk veldig uvanlig å få på fuglebrettet der. Stor stas!

Vi bruker tonnevis med solsikkefrø i landet årlig, og jeg bruker min del... Det er sikkert en av grunnene til at det er mye kjøttmeis og blåmeis både i Trysil og andre steder. Men da vi fora med brød og havregryn o.l. fra kjøkkenet 'i gamle dager', var det også en del meiser omkring også på vinteren. Brød og kaker er altså bra mat, og det bruker jeg mye av. Billig og god fuglemat!

Epler er også god mat. Særlig blåmeisen ser ut til å like slik frukt.

25 stokkender på iskanten

Det er nesten dødt ved elva på den mørkeste tida omkring jul. Bare de mest hardføre vannfuglene prøver å overleve vinteren her. Både fugl og fuglefolk går på lavgir noen måneder. Noen innlegg på denne bloggen blir det kanskje likevel gjennom vinteren - dersom det skulle dukke opp noe artig...

Men etter vinteren kommer en ny vår med nye hendelser. Kanskje til og med tendenser til ugleår(?) Uansett så gleder jeg meg allerede!

Adventskalender 

i desember 2024

Som i -23 lagde jeg en slags 'kalender mens vi venter' hver dag i desember på fb-gruppa til BirdLife Trysil. Det kosta egentlig litt mer enn det smakte, som det heter, for det var vanskelig å få nok feedback til å kunne vite om dette hadde noen mening... Neste år blir det i alle fall eventuelt andres tur! 

Storskarv i elva

 Ikke akkurat sjelden, men likevel ikke hvert år jeg ser slike. Skal visst forekomme her og der årlig, bl.a. her utafor 'Saga' i Bygda, hvor denne er sett.

  Rognebærhøst

Aldri før, eller i hvert fall sjelden, har det vært så mye rognebær og som ble modne så tidlig, som i høst!

Jeg var sikker på at dette kom til å bli tidenes sidensvans-høst også og samla inn en god del kvister med bær for å legge ut seinhøstes eller i vinter når det ellers var blitt tomt.

Det var selvsagt mange arter som kasta seg over matfatet da bæra var moden, men sidensvansen lot vente på seg...

Dompap

Pilfink

Kjøttmeis

Gråtrost i store flokker hele vinteren(!)

Grønnfink, faktisk flokker av dem i blant - 

og så noen stillits på rognene i hagen.

Men sidensvansen kom ikke så langt som til hagen min og bæra jeg hadde samla inn! - i hvert fall ikke før jul. Men jeg kan jo håpe på noen flokker utpå vinteren(?)

Lavskriker seinhøstes

Jeg la ut brød 4-5 steder på 'faste' plasser østover og to vest for Bygda. Og lavskrikene kom i hvert fall på tre-fire av dem, så der ble det fangst og merking. Som vanlig ble det ikke så mange kontroller, men en merka i 2020 og en i 2019, kontrollert på omtrent samme sted som de ble merket, var fint, men som forventet og forteller jo at lavskrika er en stedegen art.

Denne hadde ikke hastverk med å fly til skogs etter ringmerkingen! Den tålte i hvert fall håndteringen godt, og da den fløy, var det til nærmeste grantre.

 Rekordmange fugler i handa i 2024

Stadig nye individer og arter i handa i år i forbindelse med ringmerking. Jeg kom så godt i gang etter nyttår med all sisiken, så da ville jeg gjøre det skikkelig så lenge det var fugl i farta. Og resultatet ble jo strålende: 10150 fugl ringmerka av meg i 2025. En bra 'personlig rekord'! Også Arnhild og Ole Petter satte ny bestenotering for et år! Så da endte gruppa på over 20000 fugl! Det gjentar seg neppe...
Her er noen flere av dem jeg merka på høsten.

Spettmeis

Trekryper

Kjøttmeis med delvis hvit vinge og hvite tær/klør

Blåmeis ble det stadig flere av omkring huset seinhøstes, som det har pleid å være de siste åra.

Det var en invasjon av flaggspett i år, så da satte Trysil RG rekord med 54 flaggspetter merka.

Også neste års 'Årets fugl', granmeis, ble det også en del av både for meg og gruppa. Det står ikke så dårlig til med denne arten hos oss som en del andre steder i landet, ser det ut til.

Enda en 'rekordfugl' i 2024, nøtteskrike. Trolig var det ikke spesielt mye av den, men innsatsen for å få merka dem i gruppa var upåklagelig.

Det var ei stund på høsten da det stadig var nøtteskriker omkring huset til Arnhild, og foring med brød, og fangst med nett og etter hvert felle, ga resultater langt ut over det hun/vi skulle tro. Da hun ga seg da snøen kom, var 25 skriker merka! 44 totalt i gruppa.