Sjekk av perleuglekassene 

Er det noen der i år, tro?

For ikke å begynne for tidlig, som vi gjorde i fjor, så venta vi til noen dager ut i mai før vi tok noen skikkelige lange "sjekkerunder".
Vi var vel egentlig sikre på at det i hvert fall var en og annen ugle i noen av våre 300 kasser, for fjoråret var bra, og det var ingen grunn til å tro at smågnagerbestanden hadde kræsja i løpet av vinteren.









Først banker vi i kassetreet for å se om det kommer et hode i flyhullet. Hvis ikke, henter vi fram vårt "kamera-på-stang". Da hjelper det ikke for ugla å ligge musestille og late som hun ikke er der! For det skjer flere ganger hvert år, og slike ugler kunne vi altså gå glipp av...

Men ved hjelp av kameraet var det stadig noe å finne - uten å måtte dra fram stigen. Vi skulle ikke bare se på innholdet i kassa, men om mulig ville vi merke hunnen. Helst bruker vi håv for å gange ugla. Hvis hun ikke kommer ut, må hun hentes i kassa. 

 

Vi merka de aller fleste hunnene, dvs 60 hekkende perleugler. I tillegg måler vi vingene for å ha en slags oversikt over variasjonen på hunnene - som vi kanskje kan ha nytte av når vi skal fange "høstugler". Og så sjekker vi myting i vingene for å bestemme alderen.

I 2018 var aldersfordelingen slik:
2k (fra 2017)            : 24
3k (fra 2016)            :   3
4k (fra 2015)            :   0
5k+(2014 eller før)    : 33



Mange unge fugler altså, og enda flere eldre, 4 år eller mer, sikkert flest fra de gode åra 2013 og -14  - men veldig få fra de dårlige åra 2015 og -16.

Uglene oppfører seg veldig forskjellig når vi holder dem i hånda og skal slippe dem.

Noen legger seg ned i den varme handa og "ruger"(!), noen blir sittende ei stund og noen kaster seg av gårde og setter seg litt unna. Enkelte sikter seg inn på kassa og flyr direkte inn, i mens andre venter til vi har forduftet.
Felles for alle er at de er veldig knytta til kassa med egg eller unger. Etter noen minutter ser det ut til at vår forstyrrelse er glemt.

Da uglemor ble oppdaga av småfuglene i nabolaget, ble det litt spetakkel...

Verre forstyrrelser var det nok da skogen omkring kassa ble hogd midt i hekketida og maskinene herja helt inntil kassa - i mens perleugla hadde unger! Slikt skjer dessverre i blant og er jo en elendighet for alt liv som blir berørt i denne sårbare tida. De tilfellene vi var borti i år gikk utrolig nok bra. Hunnen fortsatte å ruge eller passe på ungene - som kom på vingene tross dårlige odds...


Men ei kasse ble rett og slett bare meid ned! Heldigvis var kassa tom...

Etter første runde da vi sjekka om kassene var bebodd og eventuelt merka hunnene, var det tid for en ny runde for å ringmerke ungene også. Vi prøver å få med oss alle.

Ikke alle hekkingene gikk bra. Som vanlig tar måren noen kull selv om vi gjør alt vi kan for å sette kassene der måren ikke liker å ferdes, dvs. ikke i tett skog.
Og så var det noen steder der ungene ble borte en etter en. Om det var matmangel som var årsaken vet vi ikke. Men et par hundre nye perleugler kom seg ut i Trysilskogen!

              Litt fisk og fugl på tidligvåren

Etter at det er blitt barmark nede i dalen, ligger fortsatt snøen dyp i høyden i begynnelsen av mai. Men herlig vår er det jo! Isen har gått, og det er mulig å fiske med stang igjen. Og en sjelden gang går det til og med å få fisk...




















Alltid spennende om bjørkefinken kommer "i mengder"... Det skjer ikke hvert år, dvs de kommer sikkert, men enkelte år drar de rett til skogs eller fjells uten å proviantere på solsikkefrø på forplassen. Denne våren kom de som normalt fra slutten av april til etter 17. mai, altså før og i mens snøen smelta i høyden. Vi fikk ringmerka et bra antall.

 Bjørn på forplassen

  - i år igjen!

Dessverre fikk vi ikke opp viltkamera i tide ved hytta, noe vi hadde snakka om. For vi fikk "besøk" i begynnelsen av mai, på samme tid som i fjor.  Trolig(?) var det den samme bjørnen, den var meget målbevisst, etter sporene å dømme som kom sørfra over myr og dyrka mark, og så ut til å vite hva den ville.

 

 Alt som kunne etes, ble fortært, og sikkert en del som bare ble "fyll" i magen. Nøtter og meiseboller var egentlig pakka inn i netting - som beskytta mot større fugl, men ikke mot en veldig sulten bjønn! Fuglebrettet ble velta slik at den fikk tak i solsikkefrøene også. I det hele tatt så det veldig ruskete ut på forplassen etter at absolutt all mat var borte...

Og vi fant flere spor i nærheten: Ute på myra fant vi spor etter at bjørnen faktisk hadde klart å overliste ei rype som lå i dokk i snøen!



















Litt seinere fant vi noe møkk den hadde lagt fra seg - og den besto nesten bare av solsikkeskall! Og et par fuglekasser sto på halv tolv - og lukta kanskje spennende(?)

Vårflom i Trysilelva

Så ble det nesten like mye vann i elva som vi fryktet. Men altså bare nesten. Likevel kunne vi si at det var i grevens tid at koia ble hevet - for ei kort stund var det vann nederst på de steinene vi hadde lagt på! Men så sank vannet igjen...


                                                           Og nede ved bruene i Bygda syntes det også godt at det var mye vann på veg mot havet - men altså ingen fare...                                                               
                                 

        Fugleforeningen venter flom -  i år også

Selv om koia vår ligger flere hundre meter fra Trysilelva, så har det vært såpass stor vårflom i elva at det har vært vann over gulvplankene - og det har skjedd flere ganger. Sist det skjedde var i 2014, selv om den koia vi har nå, er ny (i 1996) og står høyere enn den gamle. Det var like før det gikk galt igjen i 2017, og da bestemte vi oss for å løfte koia enda en lecastein - og det fikk vi gjort i slutten av april. Rune Moen stilte med skikkelige jekker, og sammen med Ole Petter, Bjørn Tore og Bjørn ble jobben gjort i løpet av et par timer. Veldig bra - og nødvendig, skulle det vise seg litt seinere...

                        Haukugla gulper...

Det er ikke hver dag man ser hvordan haukugla kvitter seg med ufordøyelige matrester, fjær og pels og bein og slikt - som ikke kan passere gjennom "systemet" ellers.

Det ble en del jobbing og pressing før det plutselig kom ut en ganske diger klump! Haukugle er sett noen steder gjennom vinteren. Får håpe at dette betyr at det er nok mat, altså helst mus, og at disse ikke bare gjemmer seg under snøen, slik at ugla prøver seg på hekking i våres.

Traner og sangsvaner 

Dette har vist seg å bli en veldig sein vår. I slutten av april er snøen fortsatt heldekkende og ganske dyp i høyereliggende strøk, og myrene har bare såvidt begynt å åpne seg, helst omkring bekkefar. Men trekkfuglene har kommet som normalt, om enn kanskje litt seinere. Ikke lett å overleve i snøhaugen...

På samme sted som i fjor har dette traneparet slått seg til, trolig ikke så alt for langt fra det som var og blir hekkeplassen. Ganske lite sky egentlig, de lar seg studere på rimelig avstand. Det kan ikke være mye mat å finne, men så lenge de ikke behøver å bruke så mye krefter på å forflytte seg, så holder det vel...
















Et bra par dette: "Jeg gjør som du!"

Tydelig at tranene snart er i hekkemodus. Den ene, (hunnen?), driver stadig og gnir myrjord inn i ryggfjærene. Slik blir hekkende fugler ganske brune i stedet for grå. En form for kamuflasje.

Snart(?) tar vel snøsmeltingen til for alvor. Myrene blir mange steder helt oversvømmet en stund. Men så er det hekketid!

På samme sted er det et par sangsvaner. De skal sikkert også hekke i dette store myrområdet. Det ser ikke ut som om de har noe imot hverandres selskap. Men det er trolig bare midlertidig. Når hekkingen er i gang, tåler de neppe slike store naboer så tett innpå seg...















Det er ikke så veldig mange år siden at sangsvane var en meget sjelden hekkefugl i Trysil - ja, i Sør-Norge i det hele tatt. De fantes helst i Nord-Norge. Nå hekker det årlig flere par i Trysil. En flott "ny" hekkefugl i Trysil!