torsdag 29. november 2018

        Sjekk av perleuglekassene 

Er det noen der i år, tro?

For ikke å begynne for tidlig, som vi gjorde i fjor, så venta vi til noen dager ut i mai før vi tok noen skikkelige lange "sjekkerunder".
Vi var vel egentlig sikre på at det i hvert fall var en og annen ugle i noen av våre 300 kasser, for fjoråret var bra, og det var ingen grunn til å tro at smågnagerbestanden hadde kræsja i løpet av vinteren.









Først banker vi i kassetreet for å se om det kommer et hode i flyhullet. Hvis ikke, henter vi fram vårt "kamera-på-stang". Da hjelper det ikke for ugla å ligge musestille og late som hun ikke er der! For det skjer flere ganger hvert år, og slike ugler kunne vi altså gå glipp av...







Men ved hjelp av kameraet var det stadig noe å finne - uten å måtte dra fram stigen. Vi skulle ikke bare se på innholdet i kassa, men om mulig ville vi merke hunnen. Helst bruker vi håv for å gange ugla. Hvis hun ikke kommer ut, må hun hentes i kassa. 



 



Vi merka de aller fleste hunnene, dvs 60 hekkende perleugler. I tillegg måler vi vingene for å ha en slags oversikt over variasjonen på hunnene - som vi kanskje kan ha nytte av når vi skal fange "høstugler". Og så sjekker vi myting i vingene for å bestemme alderen.

I 2018 var aldersfordelingen slik:
2k (fra 2017)            : 24
3k (fra 2016)            :   3
4k (fra 2015)            :   0
5k+(2014 eller før)    : 33



Mange unge fugler altså, og enda flere eldre, 4 år eller mer, sikkert flest fra de gode åra 2013 og -14  - men veldig få fra de dårlige åra 2015 og -16.





























Uglene oppfører seg veldig forskjellig når vi holder dem i hånda og skal slippe dem.

Noen legger seg ned i den varme handa og "ruger"(!), noen blir sittende ei stund og noen kaster seg av gårde og setter seg litt unna. Enkelte sikter seg inn på kassa og flyr direkte inn, i mens andre venter til vi har forduftet.
Felles for alle er at de er veldig knytta til kassa med egg eller unger. Etter noen minutter ser det ut til at vår forstyrrelse er glemt.

Da uglemor ble oppdaga av småfuglene i nabolaget, ble det litt spetakkel...





Verre forstyrrelser var det nok da skogen omkring kassa ble hogd midt i hekketida og maskinene herja helt inntil kassa - i mens perleugla hadde unger! Slikt skjer dessverre i blant og er jo en elendighet for alt liv som blir berørt i denne sårbare tida. De tilfellene vi var borti i år gikk utrolig nok bra. Hunnen fortsatte å ruge eller passe på ungene - som kom på vingene tross dårlige odds...


Men ei kasse ble rett og slett bare meid ned! Heldigvis var kassa tom...



















Etter første runde da vi sjekka om kassene var bebodd og eventuelt merka hunnene, var det tid for en ny runde for å ringmerke ungene også. Vi prøver å få med oss alle.

Ikke alle hekkingene gikk bra. Som vanlig tar måren noen kull selv om vi gjør alt vi kan for å sette kassene der måren ikke liker å ferdes, dvs. ikke i tett skog.
Og så var det noen steder der ungene ble borte en etter en. Om det var matmangel som var årsaken vet vi ikke. Men et par hundre nye perleugler kom seg ut i Trysilskogen!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Skriv gjerne noen ord her hvis det er noe du vil kommentere, eller hvis du har spørsmål til oss.