lørdag 25. april 2015


Slagugle i boks

Vi fikk ingen hekking av slagugle i våre omkring 30 store kasser i 2014. Skuffende, men ikke helt uventa heller, for dette er tross alt en sjelden art og kasseart i Norge. Men drømmen er jo alltid der. Det var to hekkinger i andres kasser andre steder i Trysil, og i den ene av disse var det vi som sto for registrering og ringmerking. I tillegg gjorde vi "en jobb" for Gunnar Nyhus i noen av hans kasser i Sverige.,





Alltid spennende og utfordrende med slike store - og bokstavelig talt hardtslående - ugler. Vi skulle både kontrollere den hekkende hunnen og merke ungene.

Viktig å polstre seg skikkelig: gode hansker, vernebriller, skinnlue etc, for å være på den sikre siden.

Så da var det "bare" å plukke hunnen ut av kassa; en grei jobb det forsåvidt... Så kom det mest spennende: Var hun merka fra før? Ja, det var hun. Og så viste det seg at det var "min" ugle, merka i 2011 5-6 km unna, kontrollert i ei annen kasse i 2013 - og nå altså funnet på enda en ny lokalitet i 2014! Hun tenkte kanskje: HAN nå igjen! Går det ikke an å slippe unna, uansett hvor jeg flytter?!


Hjertelig gjensyn med slaguglhoa "mi".
Ugla var visst enig(?)


















I tillegg til at vi gjorde en merkejobb i noen av Gunnars kasser i Sverige, var vi med han en dag og assisterte ved merking av slagugler i hans kasseområde i Sverige. Moro!

Bra med slagugler der i år. 3-5 unger i kullet, og mange hekkende par, betyr at det var et bra museår.






Noen fotoglimt fra aktiviteten i Sverige. Slagugle er et fortreffelig navn! Den ser så uskyldig ut, og er både "snill" og "uskyldig" til vanlig. Men kommer noen i nærheten av ungene, smeller det!
                                                                                                                                         



En vakker fugl, slagugla, men "en ulv i fårepels"!





















Ugleslipp med forviklinger! 



Arnhild skulle bare slippe slagugla ut i skogen igjen og stilte seg slik at jeg kanskje kunne få et ok foto av den flygende ugla. Men ugla ville ikke det samme som oss; hun ville ta regien sjøl!
Så ble det en ekstra artig bildeserie av slippet lell.

Ikke så dramatisk som det kan se ut - men det syntes ikke Arnhild der og da...















Og etterpå satt ugla i skogkanten og flira og lo...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Skriv gjerne noen ord her hvis det er noe du vil kommentere, eller hvis du har spørsmål til oss.