lørdag 15. april 2017

50 år med ringmerking
15/4-1967 - 15/4-2017. 

En liten markering med "egobilder" på jubileumsdagen

Egentlig er det jo helt forferdelig å tenke på, men likevel verdt å stoppe opp litt og markere at det har gått så mange år siden jeg begynte å ringmerke fugl! 

Forresten har jeg faktisk ikke tenkt å gi meg riktig enda heller...




Den 15. april 1967 merka jeg min første fugl, en kjøttmeis, med egen lisens!
Lite ante jeg den gang at denne aktiviteten skulle komme til å prege mye av fritida de neste par generasjonene... Men det har den gjort. Litt ujevn innsats de første åra og forsåvidt nå i det siste også, men en del fugl har fått ring gjennom alle disse åra - og det er lenge siden jeg rundet 100 000 fugl merket...




Jeg fikk kontakt med ornitologen Gunnar Lied på fuglemøter på Blindern i NOF's lokallag i Oslo og fikk være med han og en del andre fugleinteresserte på fuglemerking på Akerøya på Hvaler i 1966. Og så var tanken om egen ringmerking sådd. Holger Holgersen var leder for ringmerkingen på Stavanger Museum, og etter litt brevskriving gjennom vinteren, så fikk jeg altså egen ringmerkingslisens for å merke i fuglekassene mine og på forplassen på hytta ved Drøbak (med felle; nett var ikke tema enda) - til tross for at jeg egentlig var litt for ung (17 år) og at de ikke tok inn noen nye merkere for tiden. Stor glede!




Ringmerkingen i Norge den gangen var ikke så godt organisert som nå. Holgersen sto for alt som hadde å gjøre med ringer, lisenser, arkivering og oppsummeringer, samt kontakt med merkerne og folk som meldte om gjenfunn fra inn- og utland - i tillegg til andre oppgaver ved museet. Noen kursing av nye merkere var det ikke snakk om, Opplæringen gikk direkte fra mann til mann.


Etter et par år fikk jeg generell merkelisens med tillatelse til å merke unger av alle arter over hele Norge. Så flytta jeg til Trysil i 1972, og etter noen år tok merkingen seg opp etter som jeg ble kjent med folk og fugl i kommunen.
I 1979 ble Trysil Ringmerkingsgruppe startet med to deltagere til: Bjørn Tore Bækken og Bjørn Gunnar Smestad.











Og i 1981 tok jeg det siste steget og fikk lisens for bruk av nett ved fangst for ringmerking. Det var etter at vi så smått hadde begynt å forstå at det kunne være et interessant fugleliv på Enga ved Trysilelva. Siden da har dette vært en fast merkeplass for Trysil RG, dog med relativt liten aktivitet i flere år nå. Besøk av skoleunger fra Innbygda skole har vært fast i over 30 år og fortsetter enda.


Merkegruppa har hatt noen medlemmer som har kommet og gått, men "den harde kjerne" er der fortsatt. I tillegg til de ovennevnte har Ole Petter Blestad og Arne Floden vært med lenge - og for tre år siden ble Arnhild også med i gruppa.

Det ble ikke tatt noen bilder av aktiviteten min de første åra, dessverre, det hadde jo vært artig å sett nå... Men så er det blitt en del siden. Her er et lite utvalg "ego-bilder" med noen kommentarer der det er noe å bemerke.















Ugler har hele tiden hatt første prioritet. Og merking av lappuglene ved den først kjente hekkingen i Sør-Norge i 1989, var jo en stor begivenhet!

Og siden har det stadig blitt håndtering av ugler...

Haukugler i blant, men ikke hvert år.


Det har blitt merket mange perleugler etter hvert i fuglekassene, men også natterstid på høsten da uglene kan være i farta etter hekkesesongen og før de har etablert seg til neste sesong.













Det har ikke vært ofte det har skjedd i Trysil, men når vi finner slagugle eller lappugle på våre trakter, så gjør vi maksimalt ut av det. Spesielt artig er det jo om vi har hekking i egne kasser...


 



















Lappuglehekking på egen "platting" i 2013 var stor stas!
De siste åra har vi vært så heldige å få delta litt i Gunnar Nyhus sitt kasseprosjekt på slagugle i Sverige. Stas uansett, og særlig fordi vi ikke har hatt kontakt med denne ugla på hjemmebane på flere år.















Hubro er også sjelden hos oss, selv om vi har merka en del kull siden 1987. Stas når det blir en vellykket hekking!

I tillegg til ugler er det tårnfalk det er jobbet mye med. Noen tusen tårnfalkunger er merket i et stort antall fuglekasser i Trysil pluss noen i Åmot og Engerdal.


Og så noen få andre arter og anledninger til slutt...



"Storfalk", jakt-og vandrefalk, er alltid interessant!



Merking av
"småfugl" er vel egentlig det jeg har drevet mest med, i fuglekasser på forplass og tilfeldige funn.





Og siden kvinanda er en kassehekker, er det blitt noen slike også.




Vi har noen kunstige reder for fiskeørn i Trysil - der ørna hekker stadig. Ekstra stas med slike prosjekter som følges opp årlig


Kanskje er jeg ikke fullt så opptatt av eller fascinert av selve ringmerkingen som jeg var en gang, men interessen for fugl er jo like stor som alltid. Fortsatt er det noe nytt å lære om fugl med denne metoden. Naturen er faktisk truet fra alle kanter, så det kan være enda viktigere enn noen gang å følge med på hva som skjer med fuglelivet. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Skriv gjerne noen ord her hvis det er noe du vil kommentere, eller hvis du har spørsmål til oss.