Fuglebloggen til Bjørn Foyn

Campingtur til Nord-Norge 2019 Del 3 Hornøya

På turens femte dag kom vi oss omsider til Hornøya, et fantastisk fuglefjell, kjent bl.a. fra et TV-program derfra for et par år siden. Vi trodde og håpet dette skulle bli turens høydepunkt. Og det ble det! Bra værforhold og lite folk, faktisk bare en mann til. Det eneste negative var at det hadde ramla en diger steinblokk over stien opp til platået og tårnet - så den vegen var stengt for hele sesongen... Vi måtte altså holde oss nedenfor selve fuglefjellet. Men det gjorde vel ingen ting egentlig, for det var masse å oppleve der og derfra.

Vi hadde dagen før vært nede ved kaia og sett over til øya, en 20 minutters båttur unna. Selv fra land kunne vi ta bilder av mengder av fugl i fjellveggen som viste oss hva vi hadde i vente.

Et "kor" av fuglelyder slo i mot oss da vi gikk i land. Det var kolossalt med fugl i veggen, i lufta og i vannet! Alle fugleartene vi så, kunne vi sikkert ha sett mange andre steder, men neppe i slike mengder. Nå er vel disse artene ikke så veldig sky i utgangspunktet, og siden det stadig var folk nedunder berget, så det ikke ut til at de lot seg affisere av oss i det hele tatt. Vi kunne komme helt innpå fugl som satt eller vandret/hoppa omkring oss - eller som bygde reir eller lå og ruget.

Dette var jo såpass tidlig i sesongen at det neppe var unger i redene enda. Det betydde også at fuglene var til stede, de var ikke ute i havet og fant mat til ungene.

De første fuglene vi møtte, var toppskarv. De hekket inne i, ved siden av og under et "hus" som trolig var laga som ly for folk - men som de altså hadde okkupert. Vi trengte ikke telelinse, det holdt egentlig med vidvinkel(!)

Det så ut som om det var mest av lomvi, og "ringvi", både i selve fuglefjellet og på skjæra nede i strandkanten - og for den saks skyld ute på vannet.

Spesielt var det lomvier som lå som et teppe på vannet rett utenfor oss, samtidig som det hele tida var forflytninger av mengder av fugl i lufta.

Den artigste fuglen i slike fuglefjell, er vel lundefuglen. Den var det også mye av under selve veggen der det var jord og derfor muligheter for å grave seg redehull i bakken. Disse fuglene var heller ikke særlig sky; enkelte hoppa omkring oss på en en meters avstand...

Stor stas med denne fuglen
- en herlig skapning som stort sett så ut til å ta livet med ro der og da. Men dette er jo en art som sliter med å finne mat mange steder langs norskekysten...

Alke så ut til å være i mindretall, men såpass mange og lite sky at vi kunne studere denne arten også på kloss hold. Det er en underlig fugl, nesten litt "dinosaur-aktig".

Stormåker som gråmåke og svartbak var en konstant trussel, sammen med havørn og ravn. Alle disse venta på en anledning til å snappe en voksenfugl - eller egg eller unger fra redehyllene.

Strategien var enkel: Stormåkene venta til det kom en havørn eller to. Da ble det full panikk og mange forlot fjellveggen - og måkene kunne bare forsyne seg! Noen år hadde det vært mye havørn omkring (vi så bare én) og da gikk det hardt ut over egg og unger av flere arter.

Som på brygga i Vardø var det en del krykkje som hekker på passende steder i fjellveggen, men de gjorde ikke så mye av seg egentlig sammen med alle de andre som krevde "en plass i solen".
Dette var bare en del av de fugleartene vi så. Vi gjorde ikke så mye for å se alt som var av arter. Det viktigste var helheten - og den var magisk!