Fuglebloggen til Bjørn Foyn

                 Dvergfalk

Jeg pleier å ha en hekking eller to tre av dvergfalk i kunstig rede hvert år, i år var det to. Disse redene er greie å komme til - i motsetning til mange kråkereder som falkene oftest bruker.

Jeg holdt øye med redet gjennom forsommeren og kunne se når ungene begynte å stikke hodene opp over kanten og når de var klare for merking. Veldig fordel at dvergfalkungene ikke er alt for store for da hopper de lett ut - en egenskap de har tilegnet seg gjennom århundrene fordi det kan lønne seg i stedet for å bli spist i redet(!) Nå skulle ikke jeg spise dem, og de var ikke alt for store heller.

Falken(e) varsler alltid voldsomt når noen nærmer seg et rede med unger - også på lang avstand - og stuper mot fredsforstyrreren. Sikkert forvirrende for en mulig ungetjuv. 

Hele seansen er fort gjort, og freden senker seg igjen over redet i myrkanten.