Svalbard 

Vi hadde drømt ei stund om å få tatt en Svalbard-tur, men vi visste ikke riktig når eller hvor eller hva som var lurt for å få mest mulig ut av noen dager der. Og i år klarte vi å ta oss av gårde. Vi valgte å dra omkring midt i juni, og meldte oss på et lite cruise fra Longyearbyen og oppover langs vestkysten. Man lokka med isbjørn... og det ville vi jo veldig gjerne se. Nå ble det ikke akkurat slik vi hadde tenkt oss; det ble mye båt og fjell og isbreer - og gamle fangstfolk fra attenhundretallet! Mer enn nok egentlig. Men i løpet av de 5-6 dagene vi var der, hadde vi mange gode opplevelser også. Bilder av fugl (og dyr) måtte vi prøve å ta mellom slagene - og siste dagen da vi leide oss en bil. Her er noen inntrykk fra denne turen, som begynte litt mer spennende enn planlagt da det var bare så vidt at vi nådde flyet...(!)

Vi bodde i Coalminers Cabins litt i utkanten av Longyearbyen, greit nok, men langt nok å gå til byen... 

Som de turistene vi var, var det jo fint å bruke litt tid på å bli kjent i byen, som var en trivelig småby.


Det vare mange rester etter gruvedrift å se i og omkring byen, f.eks. taubaner, og en del var absolutt falleferdig eller allerede falt sammen, men alt var "kulturminner" og skulle altså ikke fjernes...

Den først fuglearten vi fikk se på noenlunde nært hold, var snøspurven, som var over alt i bebyggelsen.

Men båtturen var det viktigste, 4 dager - faktisk for det meste i fint vær! Vi var innom russiske Barentsburg på vei ut Isfjorden før vi satte kursen nordover.




I løpet av turen var det flere stopp under veis, og ved hjelp av småbåter kom vi oss i land flere steder. Variert opplegg forsåvidt, men altså for lite tid til virkelig å studere naturen - annet enn fra båten. Og naturen var mektig!

Det ble ingen stopp ved fuglefjell langs vestkysten, noe vi hadde håpet, men stadig sjøfugl å se fra båten, alle de "vanlige" som man kan forvente i de farvannene.

Etter hvert ble vi kjent med noen hyggelige medpassasjerer, særlig dem vi inntok alle måltidene sammen med, Torstein og Hanne fra Trøndelag. Maten var utmerket, men "rommet" vårt var nærmeste et kott - med maskinrommet som nærmeste nabo...

Det ble jo noe fugl på brikka i løpet av disse dagene. Her er noen av dem.















Myrsnipe, fjæreplytt, svømmesnipe, stjertand, smålom, krykkje og polarmåke var noen av dem vi så med utgangspunkt i Longyearbyen. Og under marsjen bl.a. sandløper og storjo og selvfølgelig polarmåke og ærfugl, som det var mye av.

Polarsvøm-mesnipe skulle ikke være vanskelig å finne, ble det sagt, men vi så bare ett individ. Fin fugl!
Blant hvitkinngjessene var det en vi lurte lenge på. Men det var visst bare en helhvit hvitkinn. Ellers så vi bl.a. havelle og masse rødnebbterner.                                                     

Hvitkinngåsa var den vanligste gåsa, også inne i selve Longyearbyen - og som vi også hørte og så mange av høyt oppe i de bratte fjellveggene. De hekker vel der(?)




Fjelljo så vi flere av, bl.a. en som var særdeles lite sky, vi var bare en knapp meter unna...
Og havhesten fulgte båten stadig.

















Svalbardrypa var lite sky og derfor lett å få bilder av. Selv midt i Longyearbyen hendte det at vi så den.

Inne i Adventdalen så vi mye reinsdyr. Ganske runde og kortbeinte sammenlignet med dem på fastlandet. Og det er ikke pga maten de eter, for det så ut til å være skrinne greier...

Den ultimate drømmen for oss på turen var selvsagt å få se isbjørn, som Hurtigruten faktisk reklamerte med(!)

                                                                            Men slik gikk det dessverre ikke; bortsett fra en utstoppet bjønn i Svalbardmuseet og noen digre spor ved en ilandstigning under veis, var disse vi "fant" i Longyearbyen de som lignet mest... Ellers så vi noen få dyrearter: en hval eller to på langt hold, en sel, en fjellrev og et antall hvalross på ganske langt hold. Den største flokken vi så, var på Muffen på 80 grader nord.

En minnerik tur altså - og vi vil tilbake seinere en gang og se det vi ikke fikk se denne gangen!

Rødstjert i kassa

For 15-20 år siden satsa flere av oss i Trysil RG ekstra på rødstjertkasser - og lykkes bra med det noen år. Etter det har det vært dalende interesse og innsats, men likevel blir det merket et antall 'sjerter' hvert år. Før sesongen 2018 ble 'kasseparken' rusta opp igjen for vår del, dvs. at vi tok ned og fiksa på mange av de gamle kassene - og fikk opp noen nye også.

De viktigste vi gjør for å få rødstjert i kassene, slik som vi aner det, er at kassene ikke er for 'fine' med små flyhull, slike som kjøttmeis og fluesnapper gjerne liker, og at de settes opp i skrinn og åpen skog, f.eks. myrskog eller på hogstflater. Gamle kasser med sprekker og flyhull ødelagt av ekorn eller spetter, er kanskje like gode som nye kasser. Større kasser som passer til ugler, kan også tas i bruk av rødstjerten. Vi har noen slike hvert år.

Kassene behøver ikke stå særlig høyt på treet. Settes opp i 'gubbhøyde', eller kanskje like gjerne i 'lav kjerringhøyde'...

 

Før neste sesong er det laga, satt opp, fixa eller flytta en del kasser til, slik at vi har ca. 150 kasser. Rødstjerten kan variere en del i forekomst fra år til år. Håper på et bra år for denne arten i 2019!

Fra seinvår til tidligsommer

Vi var stadig på farten gjennom våren - uten at det ble særlig med bilder å presentere av alt vi så og gjorde. Det er jo alltid noe som hender på våren - og vi vil vel egentlig ikke gå glipp av noe...

Litt ringmerking er jo stas, f.eks. av fossekall. Denne arten drev Trysil Ringmerkingsgruppe med i ganske stor stil for noen år siden. Mange av kassene under bruer og i store rør under vegen er der fortsatt, men 'kallene får stort sett være i fred...

Rundt heimen er det også noe fugl som får ring på foten. Det var da liv i noen av fuglekassene på tomta. Spettmeisen hekka i ei kasse på garasjen, dessuten et par steder i spurveuglekasser skogen. Dette er en art som har økt mye i antall og utbredelse her i Trysil (også) de siste tretti åra. Den bruker furubarkflak som underlag for egg og unger, og det kan være flere liter med bark i kassene!

Stua blir brukt som "merkebu" når vi fanger fugl på forplassen i hagen., men ikke så mye i 2018.
Det er blitt alt for mange katter i nabolaget, eller: det virker som om vi har alle kattene i nabolaget i hagen...

Spurveugla -
en kresen kassehekker

Spurveugla tar ikke i bruk hva som helst av kasser. Det har mange erfart som har prøvd å lage og sette ut fuglekasser som man mener skal kunne passe. Vi har også prøvd oss fram - og fått gode råd fra bl.a. Trond Berg, som har bra erfaring med arten. Man har slitt for å finne en kassetype som ugla kan akseptere, og ett av de viktigste krava den ser ut til å stille, er at inngangshullet er dypt, minst 5 cm, og ca 4,5 cm i diameter, i følge finsk erfaring.

 




Vi var så heldige at vi fikk en hekking i år også; dvs vi fikk to, men den ene fant vi ikke før etter at ungene hadde fløyet. Disse var på to forskjellige kanter av området vårt, og ikke samme sted som i fjor. Det betyr at det er "en del" spurveugler omkring, og som kan ta kassene våre i bruk i brukbare områder i bra museår...































Spurveugla fikk 6 unger på vingene, det samme som i fjor. Kanskje et "normalkull", bortsett fra det at ikke noe er "normalt" når det gjelder uglehekkinger, for noen år hekker de ikke og andre år er det nok mat/mus til å gjøre et hekkeforsøk.

Slagugle i Sverige

Som de foregående fire åra gjorde vi også i år en "jobb" for Gunnar Nyhus i Sverige i mai-juni. Han driver et større langtidsstudium på slagugle der og i
Norge.





Vi skulle sjekke et antall kasser satt opp for arten og seinere kontrollere og eventuelt ringmerke både hunner og unger.
Dette er en spennende aktivitet, for slagugla er ikke å spøke med...

Her er noen bilder fra årets kassesjekk og merking. Det var flere hekkinger, og vi fikk også denne gang oppleve hvorfor slagugla heter nettopp det. Fordi ungene var såpass store at hunnen ikke lenger var i kassa annet enn ved mating, var hun veldig påpasselig. Hun gikk til direkte angrep uten forvarsel...

Ei av hunnene så litt underlig "våt" eller sjuk ut ved først besøk, som om hun hadde vært ute for et basketak eller noe(?), men det var visst bare akutt, for seinere så hun absolutt normal ut.


Disse ungene var alt for små til å bli ringmerket ved først besøk, kanskje knapt ei uke gamle. 

Første kaiehekking i fuglekasse i Trysil

Kaia er jo en vanlig art mange steder i Norge. Men her i Trysil har den ikke vært vanlig å se på sommeren før de siste åra, bare i større eller mindre flokker i trekktida i april. Vi vet om en eneste hekking, i ei heismast(!) i Trysilfjellet for noen år siden. Etter at det ble stor trafikk i slalåmbakkene, med tilhørende pølsesnabber og brødskiver som ligger igjen etter turistene, så har det blitt vanligere også med f.eks. kråke gjennom hele vinteren enn det var. Kanskje også klimaforandringene, med kortere og mindre harde vintre, kan forklare disse endringene.


Høsten 2017 satte vi opp noen litt større fuglekasser på industriområdet i Bygda, der det ble sett bl.a. kaier omkring gjenvinningstasjonen. Vi tenkte ikke så mye over at kaia er relativt tidlig ute med hekking på våren. Så da vi sjekka kassene i begynnelsen av juni, forsto vi at vi nok var ute i seineste laget... Det var spor etter hekking i to kasser, men i ei kasse var det fortsatt unger! Stor stas.

Tre unger var jo helt ok det, og vi lærte også at kaia 'søpler' veldig, for det var rett og slett møkkete i kassene!

Det hører med til historien at flere av kassene som ikke var i bruk, litt seinere på sommeren ble flytta  til omkring de vellykkede kassene, med det håp om og tro på at kaiene kan hekke ganske tett...

                 Kjernebiter på fuglematen

De siste 10-15 åra er kjernebiter blitt sett stadig oftere i Trysil. Selv på hytta i Drevdalen, over 700 moh har den vært noen ganger, og da i mai-juni. Omkring Bygda (350 moh) er det sett og ringmerket flere hunner med rugeflekk og en del ungfugl av året. En flott forplassfugl! Solsikkefrø er yndlingsmaten og trolig grunnen til økningen i forekomst. To indv ble ringmerket på hytta i mai i mens det fortsatt var en del snø omkring.