Den ultimate kassehekkeren: slagugla - endelig i boks!

For 20-30 år siden satte jeg opp noen digre kasser med tanke på slagugle - i hytt og pine kanskje. Også andre lokale fuglefolk gjorde det samme. Men det ble ikke helt vellykket - det ble ingen hekkinger, og så ga jeg/vi opp det hele, og kassene forfalt etter hvert, ubrukt.
Men for 4-5 år siden ble det nytt giv i et "storkasse-prosjekt" i Trysil, etter at Gunnar Nyhuus hadde satt i gang et kjempeprosjekt på denne arten i Sverige og i grensetraktene, bl.a. her i Trysil. Da vi forsto at det faktisk gikk an å tro at også slagugla, en for meg nærmest eksotisk art, kunne bli en regelmessig hekkefugl her, kom det flere kasser opp, litt mer planmessig enn ved forrige forsøk. Jeg fikk opp 15 kasser - med et slags lønnlig håp - fra 2007 til 2010. Kassene forble i første omgang tomme, eller det ble tårnfalk i noen av disse; ok forsåvidt, men det var ikke det jeg hadde jobba for. Men så i 2011, toppåret for smågnagere i denne syklusen, ble det fullklaff og hekking i ei kasse! Stor stas!

Slaguglehunnen fotografert i kassa, med et ukjent antall unger.

Som beskrevet i litteraturen, var hunnen vanskelig å få ut av kassa, den bare kneppet intenst med nebbet - og gikk rett i kameraet da dette ble stukket inn i kasseåpningen. Men det var unger i kassa. Det var tid for å få merket hunnen. Veldig interessant å finne ut om dette var en "avlegger" fra prosjektet i Sverige eller en av de få som var blitt merket et annet sted i Trysil de siste åra.


Men nei, den var umerka, og ble altså min første merking av denne arten "av egen avl"! Jeg hadde vært med på merking tidligere i Trysil, men dette var jo helt spesielt for meg.