Dvergfalken, ujevn leieboer.

Det ble 5 unger i dette reiret, gammelt og velbrukt, men fixa årlig,
og som egentlig står litt for åpent i greinverket
- men slike reir tas i bruk nå og da likevel.

Det er ca 20 år siden jeg satte opp de første kunstige kvistreirene. Fin Rønning var inspirasjonskilden. I alle år siden har jeg hatt noen få, og i blant litt flere, hekkinger i slike reir. Noen plasser har vist seg å være bedre enn andre. Her har jeg stadig fixa og bytta reir. Dvergfalken er "målgruppa". Den er en ustadig bruker, og forekommer litt ujevnt ut fra hvordan våren har utviklet seg. I tillegg er det noen andre arter som også gjerne, men likevel enda mer sporadisk, tar til takke med en menneskelagd "platform".

Her er et annet lignende reir, der det er fylt på litt morken flis etter at ungene har begynt å bli halvstore. Dvergfalken er en "redesliter", som graver og biter i kvist og flis. Etter bruk er reiret sjelden brukelig ett år til. Dette gjelder både naturlige reir (f.eks. kråkereir) og kunstige.

Ringmerking av unger står (selvsagt) på programmet. I 2011 var det flere bra kull, altså på 5 unger. Jeg har forresten aldri funnet noen  kull som er større. De fleste år er 3-4 unger å regne som store kull. De fleste hekkingene jeg registrerte i år, var i høyereliggende strøk. Der er det mer åpent enn nede i dalene - og dessuten er trærne kortere og har flere greiner som gjør det lettere å komme seg opp mot toppen...Fasit for 2011 ble 8 vellykkede hekkinger der 37 unger kom på vingene (snitt på 4,6 u/kull er bra).