mandag 28. november 2016

Spurvehauken slår til



Vi forer småfuglene året rundt. Det vet de fastboende godt, og de får stadig følge av noen tilfeldige gjester som ellers bare streifer omkring. Særlig på høsten kommer det mye fugl innom for å proviantere under veis eller før de forlater våre trakter for en stund.

Men det er jo ikke helt ufarlig å besøke slike faste spisesteder. For der det stadig er "småfugl", kommer det også større fugler - som ikke er ute etter solsikkefrø!


Spurvehauken slår til når man minst venter det; å angripe som lyn fra klar himmel er jo taktikken dens.

I mellom ser vi hauken, kanskje bare i farten på bomtur gjennom hagen fordi en meis hadde oppdaget den og fikk varslet resten av flokken, eller vi aner at den er i nærheten fordi vi hører intens varsling og fuglene enten forsvinner eller stivner der de sitter.


Denne flotte hannen så vi flere ganger. Men det var jo ekstra stas da den slo en pilfink og satte seg med byttet midt på plenen bare noen få meter fra stuevinduet!

Vi fikk virkelig studere hauken, som spiste seg mett - før den forsvant med restene.










Så lenge skjærene var i flertall og hauken satt rolig, demonstrerte de at de ikke var det minste redde. Men da hauken gjorde et utfall, skvatt de unna - ei kort stund.

Pilfink er god mat!





En dag fikk vi studert den på enda nærmere hold. Vi hadde sett at den var ringmerket før, og nå fant vi ut at den var merket av en annen i Trysil RG ikke så langt unna.








  Ingen spøk å bli utsatt for nebb og klør av denne karen. Vi kan bare tenke oss hvordan en småfugl kjenner det...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Skriv gjerne noen ord her hvis det er noe du vil kommentere, eller hvis du har spørsmål til oss.