Fuglebloggen til Bjørn Foyn

Uglekassesjekk igjen

Ringmerking av hekkende hunner.

Første "runde" med sjekk av spesielt perleuglekassene ble gjort i april - som skulle vise seg å være reint for tidlig(!) Vi oppdaga ute i mai at det var ugler i noen kasser som var tomme ved forrige besøk... Så da var det på 'an igjen! Ny runde gjennom mange av våre 300 kasser omkring midt i mai viste seg å være helt nødvendig, for dette året var hekkestarten for perleuglene veldig ujevn, over to måneder mellom første og siste(!)

Som vanlig sjekker vi kasser slik: Først skraper/banker vi på kassetreet. Da viser ofte en eventuell ugla at hun er hjemme ved å komme opp i flyhullet.


Men kommer det ingen ut i åpningen, bruker vi kamerametoden, altså kamera på en stang inn i flyhullet. Og det skjer ganske ofte at det likevel er noen der, helt nødvendig med denne "dobbeltsjekken" altså.





Når vi først "kommer på besøk", prøver vi å få fanget hunnen. Da bruker vi en håv foran flyhullet. Ugla går som regel lett i håva, men i blant må vi hente henne inne i kassa. Egne og andres erfaringer viser at denne håndteringen er noe perleugla tåler. Hekkingen går sin gang etterpå, som om ingen ting har hendt. Vi gjør dette for å ringmerke, sjekke alder og for å sjekke innholdet ellers i kassa.

Etter at vi har ringmerket, målt vingelengden  og sett på mytemønster i vingen, puttes hun tilbake i kassa. Noen ganger slippes hun ut i nærheten, og da går det ikke lenge før hun drar "hjem" igjen.

Vi ser etter og noterer oss om det er egg eller unger i kassa. Hvis det er unger, anslår vi alderen etter skjønn og erfaring slik at vi vet når vi må tilbake for å ringmerke ungene. Første del av mai i år var det ikke mange steder det var unger enda, bare ruging. Kullstørrelsen lå på 4-6 egg, men noen få med færre og veldig få med flere, altså bra kull. Men for første gang fant vi et unormalt egg, et "dvergegg", midt i et helt normalt kull! Morsomt, men forsåvidt ikke særlig spennende med tanke på om det ble ei "dvergperleugle" av dette, for dette egget ble selvsagt liggende etter at de øvrige var klekket...

Det er alltid noen kull som blir plyndret, helst allerede på ruge-/eggstadiet. Helst er det måren som har vært på ferde. Slikt skjer uansett hvor "lure" vi prøver å være når vi mener vi setter opp kassene på et "mårsikkert" sted. I år var det 12 kull som vi enten fant slik som dette bildet viser, ved første besøk, eller da vi kom tilbake for å se om det var blitt merkestore unger i kassa.

Og så undersøker vi det vi vet om av hull etter svartspett der vi ferdes.





Spette-hull er jo det som er de naturlige hekkeplassene for perleugla - men det er en mangelvare i moderne skoger. Noen ganger hogges slike hulltrær, selv om de burde få stå. Men den viktigste årsaken er nok at trærne ofte ikke får bli gamle og store nok til at spetten kan hakke seg reirhull i dem.