søndag 16. desember 2018

       Ringmerking på forplasser i skogen


De siste tre høstene har jeg laga et par forplasser i skogen ikke så langt hjemmefra
- nær veg, men likevel langt nok fra folk og hus. Solsikke, peanøtter, meiseboller og brød har stått på menyen. Det er ganske forutsigbart hva man får av fugl slike steder i 600 meters høyde i Trysilskogen. Likevel er det spennende å se. Bare sporadiske besøk gjennom seinhøsten for å unngå at matfatet ble tomt, samtidig som det ble notert hvilke arter og hvor mange av hver art. Vi tok en ringmerkingsøkt i begynnelsen av november. Fortsatt ikke snø og heller ikke mange veldig kalde dager. Og det var egentlig mye fugl; ca 40 på hver plass ble merka på et par timer.
Granmeis var det flest av, omtrent halvparten av alle, det kunne vi i grunnen forutsi, men det var overraskende mange av både svart- og toppmeis. Dompap og nøtteskrike var der i blant sammen med noen av hver av de andre forplassmeisene: kjøtt-, blå- og spettmeis, samt en og annen flaggspett etter at jeg la ut litt spekk.

Den artigste arten på fuglematen var lavskrika. Den var frampå og forsynte seg grådig av brød - som den hamstrer til magrere tider.














Ingen overraskelser i høst. Jeg fant ut at det var liten mening i å fortsette å legge ut mat utover vinteren. Foringa ble trappa ned før snøen og kulda kom for alvor - og fuglene har igjen måttet klare seg sjøl i skogen eller forflytte seg til nærmeste bebyggelse...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Skriv gjerne noen ord her hvis det er noe du vil kommentere, eller hvis du har spørsmål til oss.