Fuglebloggen til Bjørn Foyn

                        Hønsehauk i vinduet

Det er ikke helt uvanlig at unge hønsehauker blir sett omkring bebyggelsen på høsten og først på vinteren. Dette er jo fugl som enda ikke har lært seg skikkelig dette med fangst til livets opphold. Muligens er det flere mulige byttedyr omkring husene(?), f.eks. skjære og bydue, som sikkert er god mat!
Men mange menneskeskapte innretninger kan være farlige og vanskelig å passe seg for for en fugl. Vi har flere ganger gjennom årene funnet eller fått innlevert døde eller svake og magre hønsehauker her i bygda. Noen er bare "funnet død", andre har vært borti ledninger eller vindusruter.

Vi var ikke mer enn akkurat blitt ferdig med de store uglene som var drept eller hardt skadet av biltrafikk, før det kom melding om en ung hønsehauk som hadde fløyet i et vindu og ble tatt inn for å sjekke hva som eventuelt kunne gjøres med eller for den. Og noen få dager etter det fikk vi inn enda en hauk, som også trolig hadde "møtt veggen".

Begge ble tatt med og plassert hos Rune Moen, som har hatt hauker i pleie før med godt resultat. Ingen av dem hadde noen brudd. Den første, en hunn, som så ut til "bare" å ha fått hjernerystelse, kom fort til hektene igjen. Den åt etter rimelig kort tid etter at den ble plassert i et rom i uthuset. Røy og ekorn, som Rune hadde i fryseren, viste seg å være perfekt mat.




Den sist ankomne hauken, en hann, var innom Trysil Dyreklinikk for sjekk først; Langaanes mente prognosene var usikre, men at det var verdt et forsøk om vi ville ta den i pleie. Snart viste det seg at den ikke ville ete sjøl. Den var veldig tynn, så det var jo alvorlig. I tillegg var den så godt som blind på det venstre øyet, som dyrlegen håpet ville kunne komme seg hvis vi og hauken var heldige.

Hunnen ble fort sterkere og klar til å komme ut i skogen igjen. Men etter den harde smellen i ei rute som den hadde opplevd, var det nødvendig å holde den i ro ei uke eller to etter at den tilsynelatende var blitt frisk.


Hannen ble tvangsmata daglig, og den svelget etter hvert, men var liksom ikke helt pigg. Skulle den klare seg, måtte den ikke bare ete nok til å overleve, men også så den la på seg og ble sterkere. Øyet som først hadde blødninger, så ut til å komme seg raskt - men den så fortsatt ikke på det. Og etter bortimot ei uke, døde hannen. Trolig var det større skader enn vi klarte å se og forstå.

Men hunnen var klar for tilbakeføring til skogen.


Det var flere som var interessert i hvordan det gikk med hauken(e). Også Arnhild, Arve Hermann og Monica var til stede da Rune slapp den. Den fløy av sted med bra kraft i vingene - og ble borte i skogen.