Fuglebloggen til Bjørn Foyn

Tøffe tider for uglene

Vi hadde jo sett at det var minimalt med perleugler i skogen denne høsten, og det tydet på at det samme gjaldt for de andre uglene. Enten hadde de fordufta eller så hadde de strøket med.

Seinhøstes ble det sett ei jordugle nede ved elva, den første av det slaget her omkring i år. Og det gikk ikke mange dagene før vi fikk melding om ei ugle som var funnet død i samme område. Vi ante jo hva det var - ei jordugle, kanskje påkjørt, men tilsynelatende hel. Den kan ha vært i dårlig kondisjon og ikke vært så årvåken som den burde.

Veldig synd selvfølgelig, men altså ikke egentlig uventa - bortsett fra at det ikke var venta at denne arten var her i det hele tatt i 2019.

Så ble det full vinter, i hvert fall ei stund utover mot jul. Da fikk vi melding om ei kattugle som satt og stura ved et hus ikke langt unna der vi bor. Vi ante vel vårt, kattugle er svært sjelden her uansett årstid og smågnagerforhold. Det viste seg at det var ei slagugle, som vi ante. Dette er jo en veldig sjelden ugle her dette også. Men vi hadde hatt "en og annen" slagugle nær tettbebyggelsen både her i Innbygda og i andre grender tidligere vintre, egentlig uforholdsmessig mange sammenlignet med hvor mange slagugler som hekker her år om annet, det er nemlig svært få.


Dette var den 19. desember. Da bare satt den i timevis i et tre ved siden av fuglebrettet. Bortsett fra at det ble sett at den tok ei mus der, så satt den altså bare og sov og så sløv ut. Dagen etter ble den skremt av snøfreseren og stakk av. Ei uke seinere ble det sett det som trolig var den samme ugla, sitte på lystråden noen hundre meter unna.

Da vet vi ikke noe om den de neste tre ukene, før den(?) satt på en lav stubbe midt i bebyggelsen. Noen ble oppmerksom på den fordi det var mange skjærer som tydeligvis var opptatt av "noe" med skrål og leven. Den så akkurat like sløv ut som før jul, men den hadde jo funnet noe mat, siden den levde og holdt seg her fortsatt. Så det var vanskelig å se hvordan tilstanden egentlig var.

Men det viste seg dagen etter at det sto dårlig til. Slagugla ble funnet død rett ved siden av der den satt dagen før.

To ugler sett før og omkring jul, og begge døde etter hvert, det var en dårlig statistikk...

Derfor var det ikke bare positivt å se ei spurveugle i hagen i begynnelsen av februar nå i 2020. Den "var borti" vinduet og ble sittende litt på bakken før den fløy opp i tre og summet seg før den dro til skogs igjen, tilsynelatende i fin form(?)





Spurveugler, eller ugler i det hele tatt, ved huset vinters tid er et dårlig tegn. De skal være i skogen! Altså var dette et tegn som passa sammen med de vi hadde sett før jul: det var/er veldig lite mat/mus i skogen, så det er dessverre ingen grunn til overdrevet optimisme med tanke på hekkende ugler våren 2020 heller...