mandag 11. april 2016

      Høstfugl

Fangstplassen i hagen. Det varierer mye hva slags
 og hvor mye fugl det er på denne forplassen i hagen vår.
 Og vi følger jo ikke med støtt og stadig heller;
 det blir sporadisk fangst og ringmerking når vi har tid og lyst
 og det ser ut til å være noen mening i å bruke tid på det. 
Siden det var dårlig med ugler og egentlig dårlig med fugl generelt, så ble det ikke mye å skrive hjem om denne høsten. Ikke var vi mye på farten heller. Det meste skjedde i grunnen i egen hage, og utgangspunktet var fangst og merking på forplassen.


















Ugler er topp uansett når og hvordan vi treffer på dem. Den eneste kontakten vi hadde med spurveugle i 2015, var en som jaktet på småfugl i hagen - og ble selv "jaktet på" av oss.
En fin fyr, som etter at vi hadde studert den litt, satte seg en kort stund i den nærmeste bjørka før den stakk tilbake til skogen. Det er som regel et dårlig tegn når spurveugla kommer til gards for å få seg mat; da er det smalhans i skogen. Og det visste vi jo etter å ha sett nesten forgjeves etter ugler gjennom hele sommeren.

Munk
Arnhild er fortsatt "lærejente" i ringmerkings-
sammenheng og ønsker seg mere fugl!












Ved siden av fotografering er det ringmerking av fugl vi til tider bruker mest tid på. Trysil Ringmerkingsgruppe er faktisk en av de mest aktive i landet om vi ser på antall fugl merka i forhold til hvor mange/få vi er.
Litt ekstra moro er det jo når vi får merka en for oss ny eller ikke vanlig art, men "vanlig forplassfugl" utgjør selvsagt brorparten.

Dompap



Fuglekonge



Svartmeis













Hvem hadde trodd for noen år siden at
å oppleve grønnfink på forplassen,
skulle være noe å rope hurra for?
Helt unntaksvis nå i hvert fall, men
bestanden er visst på vei opp igjen
Ikke bare granmeis som kan ha ulik lengde på
over- og undernebb. Denne kjøttmeisen hadde
kanskje også levd utelukkende på solsikkefrø?



































Tenk at en såpass liten "spett" kan hakke så hardt! Dvergspett er svært uvanlig i hagen eller i bebyggelsen nede i dalen, og ikke vanlig å se noe sted i Trysil, bare sporadisk og fåtallig.
Det samme kan forsåvidt sies om gråspetten, som riktig nok opptrer på forplassene omkring de fleste vintrene, men som er helt "borte" i sommerhalvåret.




Når nøtteskrika begynner å komme på fuglematen, og hamstrer mat for harde livet, vet vi at vinteren nærmer seg. Etter som trekkfuglene har forlatt åstedet og bare tøffingene blir igjen, begrenser fuglekikkingen seg stadig mer til hva som skjer ved huset i mens vi mimrer om året som gikk - og drømmer om alt vi skal oppleve neste år...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Skriv gjerne noen ord her hvis det er noe du vil kommentere, eller hvis du har spørsmål til oss.