Fuglebloggen til Bjørn Foyn

Slagugle-hunnen fulgte nøye med, og ventet bare på en anledning til å "ta" oss
om vi skulle bli for nærgående - og det ble vi...

Nærkontakt med slagugla

Som i fjor tok vi på oss å sjekke noen av Gunnar Nyhus sine slaguglekasser i Sverige. Det var ingen slike ugler å finne i Trysil - og vi var ikke vanskelige å be da vi ble spurt!

Det var ikke all verdens gnagerår i Sverige heller, så det var langt mellom hekkingene, og ikke var kullene noe å rope hurra for heller. I de to kassene vi fant hekking, var det 1 og 2 unger, visstnok "normalt" i dette litt magre året. For oss spilte akkurat dette liten rolle. Ungene, eventuelt også mora hvis hun var hjemme, skulle ringmerkes.






I begge kassene var ungene såpass store at mora var ute av kassa. Best for henne kanskje, og verst for oss... Men med skikkelig polstring på hodet og nakke/skulder var det bare å la det stå til. Bjørn var "åte", og Arnhild sa fra hvis/når ugla angrep. Da var det bare å dukke og krumme nakken...

 Som alle ugleunger, var disse også så "søte", akkurat passe store for ringmerking. Tre unger ble merka denne dagen.